Studentene kom så med mange forargede utsagn om den late, løgnaktige og juksende arbeiderklassen, og om hvordan arbeiderbevegelsen har korrumpert folk og gjort dem udugelige og det burde være lettere for arbeidsgivere å si opp eller på annet vis straffe arbeidere som er så late og ikke rart at bedrifter flytter produksjonen til andre land hvor arbeiderne ikke er så bortskjemte, storforlangende, udugelige, late, og fordrukne.

Så satte professoren dem til å regne ut hvor stor andel av sykefraværet ville falt på mandag og fredag hvis arbeiderne ikke jukset og løy om å være syke…

Jeg trenger vel ikke nevne at studentene ble MEGET overrasket over resultatet?

Det er artig hvordan man kan få folk til å reagere bare ved å pirke litt i fordommene deres.

Og artig hvordan folk er villige til å tro hva som helst når det presenteres med statistikk, selv om statistikken er misvisende.

En av mine favoritter er at statistikken viser at det er farligere å kjøre motorsykkel med hjelm enn uten hjelm. Det er nemlig sånn at flere motorsyklister dør i amerikanske stater som har hjelmpåbud i enn i stater som ikke har hjelmpåbud.
Og jeg kan samtidig bevise at hjelmpåbud er veldig populært, for det er flere motorsykler registrert i stater med hjelmpåbud enn i andre stater…

Eller kanskje det har seg sånn at i stater med større befolkning er det også flere som kjører motorsykler, og da blir det lett flere motorsykkelulykker og dermed flere skader og dødsfall fra motorsykkelulykker, og dermed lettere å få lovfestet bruk av hjelm for å få ned antallet døde og skadde?
Kanskje det, ja.

I samme ånd regner jeg med det ville vært lett å “bevise” at haiangrep ikke er særlig farlig. Ikke så veldig mange dør av haiangrep, vettu! At en meget stor andel av dem som blir angrepet av hai dør av det er sikkert ikke så viktig?

Men tilbake til sykefraværet. Jeg er ikke helt sikker på hvordan sånne ting håndteres i Norge, men i USA er det tradisjon at arbeidere får 10 sykedager i året som de kan bruke etter behov når de er syke. Erfaringen tilsier at dette er fornuftig, ettersom nesten alle amerikanere er borte fra jobben på grunn av sykdom akkurat 10 dager i året.

Noen av sjefene i mitt forrige firma skjønte ikke helt hvor fint dette passet, så de sluttet med å gi folk 10 sykedager i året og lot dem istedet ta så mange de trengte. Ettersom statistikken viser at alle trenger akkurat 10 sykedager i året var jo dette helt overflødig. Forandring kun for forandringens skyld, lissom.

Det pussige var at denne unødvendige forandringen var utrolig bra for helsa til folk. Ansatte i mitt gamle firma var nemlig bare borte fra jobben på grunn av sykdom 4 dager i året, i gjennomsnitt.

Sjefene i mitt nye firma, derimot, greier ikke se forskjell mellom ferie og sykdom. Skikkelig fargeblinde, de dustene! Så her får vi i gjennomsnitt 19 dager fri i året som vi kan bruke når vi er sjuke eller trenger ferie. Dette er slett ikke bra for helsa, noe som har resultert i at ansatte i mitt nye firma er borte fra jobben på grunn av sykdom hele 12 dager i året.
Og det meste av dette på fredager og mandager…

Det er i denne tradisjonen jeg kommer til å være syk på mandag. Grunnen til at jeg kommer til å være syk på mandag er at da sitter jeg på et fly fra Cabo San Lucas til LAX og jeg kommer til å vite at jeg må tilbake til jobben på tirsdag. Sånt kan man bare ikke unngå å bli sjuk av, riktig?

Normalt ville vår bety våronn, men det blir det nok ikke, for jeg plantet så mye like etter at jeg flyttet at nå er det knapt plass til mer på balkongen. Når jeg får tid skal jeg plante litt basilikum og kanskje oregano og noe slikt, men det blir alt.

I mellomtiden må jeg nøye meg med å skryte av at jeg har sukkererter. I Iowa var det for kaldt om vinteren og for varmt om sommeren så der kunne man ikke dyrke dem med mindre man plantet dem i kjøleskapet og det går jo ikke for da blir det ikke plass til øl! Men om vinteren i California er det sånn omtrent passe, så jeg plantet to typer sukkererter etpar uker etter at jeg flyttet inn her. Og nå har de drevet og blomstret en ukes tid og har faktisk begynt å produsere ertekolber!

Sukkererter på balkongen min

Og med tid og stunder blir det nok tomater og. Jeg kunne riktignok ikke finne tomatplanter i hagebutikkene etter at vi flyttet inn her, men det ordnet seg likevel, om enn på litt pussig vis.
Da vi kom tilbake fra Guatemala i November, fant jeg noen små spirer nede i kjøkkenvasken. Jeg ante ikke hva de var, men nysgjerrig som jeg er, plantet jeg dem i en potte ute på balkongen. En ukes tid senere så jeg litt nøyere på dem, og da la jeg merke til noen bittesmå, hårete blader som jeg kjente igjen som tomatblader. Da gikk et lys opp for meg; den dagen vi dro spiste vi tomat til frokosten, og jeg regner med at vi bare skylte av enten kniven vi kuttet dem med eller skjærefjøla i vasken og ikke brydde oss med å skylle ned frøene og de diverse smulene og hva som ellers var der. Mens vi var borte lå altså tomatfrøene der og spirte, og da vi kom tilbake plantet jeg dem ut for å finne ut hva de var.
Så lenge det var kaldt vokste de meget sakte, men nå som det blir varmere har det blitt fart i veksten. Om en måned eller to kommer vi til å ha tomater.
Håper jeg.

Tomatplante

Men vi har da ikke bare grønnsaker på balkongen, altså. Vi har endel planter som bare er til pynt og. Som blomkarse, for eksempel. Vi sådde dem like etter at vi flyttet inn, og de har vokst så mye siden den gang at nå begynner jeg å frykte at de planlegger å ta over makta her!

Blomkarse

Vi har fått vite at Terroristen er rablende gal. Gjeeeesp, altså! Man trenger ingen avansert grad i psykiatri for å skjønne det, men det hjelper kanskje når man skal intervjue ham i timesvis?

Israel sto bak 22 juli. Ja, selvsagt. Disse jødene, altså! De står sikkert bak smørkrisen og. Bare vent! Neste år går de sikkert etter juleakevitten.
Hvis ikke muslimene kommer dem i forkjøpet, da.

Og ja, det er smørkrise i Norge! Du store verden hvor det er smørkrise! Den største katastrofen som har rammet Norge siden sukkerrasjoneringen under andre verdenskrig truer nå julebaksten rundt om i vårt langstrakte land og beviser at selv om nød faktisk ikke lærer naken kvinne å spinne, har det i det minste lært påkledde kvinner (og menn) å kjerne.

Alle handler til jul, men noen handler litt mer enn andre.
En mann fra Sandnes ble knepet med 3500 liter øl og en haug vedkubber. “Jeg skulle bare ha noen kamerater over for noen øl og litt peiskos” sier han. “Hva er vel galt med det?”

Og hva er vel galt med nisseluer? De kan virke støtende på unger fra kulturer hvor det ikke regnes som akseptabelt å trekke nisselua nedover øynene, ifølge rektoren ved en barneskole i Drammen (av alle steder!).
Norske muslimer informerer oss at dette er slett ikke sant. “Det spiller ikke noen rolle om man dekker øynene med nisselue, skaut eller keffiyah når man vil unngå å se noe” kan vår informant i en av Oslos kebabsjapper informere oss, og legger til at nisselua i det minste holder ørene hans varme.

Forskere ved CERN har nå stor tro på at “gudspartiklen” Higgs boson finnes, selv om de ikke kan bevise det. Paven derimot har ingen tvil om at Gud eksisterer, selv om han heller ikke har noe bevis.

I anledning jula blir vi igjen informert om at juletrær og ved kan resultere i mange søte og fascinerende småkryp i stua.
På juleaften kommer slekta innom og da er det slutt på denslags…

Men det er jo litt interessant å se og høre hva som foregår her på dagtid og da. Jeg ser jo vanligvis ikke leiligheten min i dagslyset engang!

Vel. Jeg har funnet ut at dama som bor under meg synger og spiller gitar.

Hun burde virkelig finne seg en dagjobb.

Eller, ettersom jeg stort sett bare er her på kvelds- og nattetid, kanskje jeg burde håpe hun finner seg nattjobb?

Til tider tar jeg med bare en type såpe, en flytende greie som er så mild at den kan brukes på både ansiktshud og hår. Og iblant tar jeg med sånn shampoo/balsam kombo, selv om jeg vet de ikke virker skikkelig på håret mitt.

Og i mange år har jeg vært svært glad i L’Occitane Shea Butter Hand Cream, nettopp fordi den faktisk virker, og kan erstatte alt fra hårbalsam til fotkrem. Det må riktignok innrømmes at jeg egentlig har ganske problemfri hud, og slett ikke plages av tørr hud, så dette virker kanskje ikke for alle, men jeg kan greie meg fint med bare denne som fuktighetskrem. Iallefall for en ukes tid eller så.

Men like før jeg dro til Guatemala var jeg innom et parfymeri hvor jeg fant en sånn altmuligkrem i en liten tube, og jeg fikk for en eller annen grunn en idé inn i hodet om at denne kunne spare meg for en tur innom L’Occitane-butikken for en tube håndkrem i liten størrelse.

Vel. Etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg begynt å tvile på at med alder kommer visdom, og dette bare styrker den tvilen.
Ikke bare kjøpte jeg et produkt som for meg var helt ukjent, og betalte altfor mye for det ($12, hvis noen kan tro det; kremen fra L’Occitane koster “bare” $10), jeg tok det med til Guatemala uten så mye som å prøve det på lillefingeren. Det fikk jeg selvsagt angre på.

Den nye kremen (til venstre i bildet) hadde parfyme i den. Sånn vanlig parfymerikrem-parfyme som sannsynligvis kommer fra petroleum. De gjør jo det, selv om industrien helst later som om de ikke gjør det. Og den var klissete.

Som håndkrem var dem omtrent udugelig, og jeg gadd ikke engang prøve den for andre hensikter.

Faktisk tok jeg tuben med hjem kun for å fotografere den, og tildels fordi jeg regner med de har nok søppel fra turister i Antigua.

I framtiden skal jeg holde meg til produkter jeg vet at virker. Det lover jeg…

Utsikten fra balkongen min

På en klar dag i Los Angeles kan man se Catalina Island. På en ikke-så-klar dag kan man ikke. Klare dager er ganske sjeldne her i omegn.

Fra balkongen min kan jeg vanligvis se en slags skygge som forestiller omrisset av toppen på Cataline Island, men det er sjelden jeg kan se hele øya. Bortsett fra at en ås skjuler sørenden, da. Det teller ikke!
Men i kveld kunne jeg se omrisset av hele øya, så jeg synes jeg må poste et bide som bevis på denne begivenheten.

Den mørke klossen i forgrunnen er bygningen foran den jeg bor i. Vannbiten ti venstre er en del av kanalen inn til marinaen, og piggene til høyre er en palme foran bygningen jeg bor i.

Men selvsagt finner SuperMarina en løsning på slike små filleproblemer…

Det er ganske enkelt, egentlig. Når en høytid nærmer seg drar man bare til et sted der de ikke feirer akkurat den høytiden, og man blir der til slekt og uvenner har pakket bort finserviset og feid opp konfettien eller barnålene og dratt tilbake på jobb og alt er tibake til normalt. Eller så nornalt som det noensinne blir, da.

Jeg har faktisk tatt den taktikken så langt at jeg dro til Saudi Arabia ved juletider et år. Jul er jo en skikkelig vanskelig høytid å unngå; så forbaska mange mennesker feirer den. Bortsett fra araberne, da.
Skikkelig greie mennesker, de.

Den amerikanske takksigelsesdagen, derimot, er lett å unngå. Alt man behøver å gjøre er å stikke over grensa til Canada eller Mexico for etpar dager, og man unngår hele elendigheita, kalkun og alt. Hvis man blir gjennom helga slipper man tilogmed billigsalgene etterpå! Og alle de ekstra kaloriene!
His noen spør kan man late som om man har slektninger der. Eller at man dro for å ta seg av litt julehandel. Eller noe sånt. Det er ikke så nøye.

Men i år dro jeg litt lenger ut av landet. Jeg dro helt til Guatemala. Antigua, for å være nøyaktig. Og her har jeg faktisk begynt julehandelen…

Hvis noen vet om et sted med godt klima der de ikke feirer jul, tar jeg imot informasjonen med takk. Og hvis du er i nærheten slenger jeg likesågodt inn et pund ekte guatemalsk kaffe og!

Eller Michigan, hvor gifte kvinner ikke kan klippe håret uten tillatelse fra ektemannen. Vet ikke om skriftlig tillatelse er nødvendig, men de tar kanskje hensyn til menn som er analfabeter?

I New Mexico, derimot, er det ulovlig for kvinner å vise seg på offentlig sted ubarbert. Håper virkelig ikke kvinnene der trenger tillatelse for å barbere seg, men jeg vet fremdeles ikke hva de må barbere før de våger seg ut.

I Montana driter de seg ut litt, for der er det eksplisitt en forbrytelse for en gift kvinne å åpne ektemannens post. Ettersom det er en forbrytelse å åpne andre menneskers post i hele USA virker den loven litt overflødig og anstrengt. Men det er jo mulig endel kvinner trenger en ekstra påminnelse.
Jeg var engang gift med en mann fra Montana som trengte en ekstra påminnelse.
Nei, forresten. Han trengte en kraftig spark bak.

Men det finnes endel lyspunkter; i Virginia er det i det minste forbudt å kile kvinner!