Immigrasjon, fra den andre siden.

Det går knapt en dag nå uten at en hører noe nytt om hvor fælt det er med immigrasjon. Immigranter kommer til å ødelegge Norge innen 50 år. Hvis ikke nordmenn blir mer effektive så de greier ut med det selv før den tid, da.

Men det spiller vel ikke noen stor rolle for meg hva some skjer i Norge. Jeg har jo emigrert. Å emigrere er det motsatte av å immigrere, i tilfelle noen ikke vet det.
Men folk som emigrerer fra ett land, immigrerer til et annet land, så jeg er vel immigrant også.

Jeg dro ikke akkurat fra Norge fordi jeg hadde det så bra der. Tvert om, jeg kunne verken ha et sted å bo eller en jobb der. Har noe med visse slektninger å gjøre, men jeg skal ikke gå videre inn på detaljene.

Jeg dro heller ikke til USA fordi jeg trodde at jeg kom til å få det så bra der. Jeg valgte USA bare fordi jeg visste det var vanskelig å finne folk som bodde der, og jeg hadde hørt det var et land det var lett å komme inn i. Begge deler viste seg å være sanne, men eneste grunnen til at det er lett å komme seg inn i USA er at folk som jobber for immigrasjonsmyndighetene er utrolig lettlurte. Jeg skal ikke gå videre inn på detaljene om det heller. Dette er ikke skole-tv for immigrasjonsjuksemakere.

Så hvordan er det egentlig å komme til et fremmed land og skulle bo der, i uoverskuelig fremtid? Uten slektninger eller venner eller andre kontakter. Og stort sett uten penger? For eksempel, hvordan får en jobb i et fremmed land, når en ikke har noen til å hjelpe seg? Hvordan får en venner, og hvem blir en venner med?

Jobbmarkedet i USA er en historie i seg selv. Alt jeg vil si nå er at det lønner seg å kunne lyge. Altså hvis en ikke har utdannelse fra et fint universitet eller kontakter blant folk som kan hjelpe en med en jobb. Da trenger en ikke lyge riktig så mye.

Men jeg kan si at jeg har bodd her i over 18 år og jeg har aldri hatt noen anglo-amerikanske venninner. To kjærester, og fyren jeg var dum nok til å gifte meg med. Bortsett fra dem har jeg hatt lite kontakt med anglo-amerikanere og kulturen deres. Det er ikke bare mitt valg, men deres også. Jeg synes de er dønn kjedelige. De synes jeg er fremmedartet og skremmende.

Det var faktisk en av de første tingene jeg la merke til om amerikanerne etter at jeg kom til landet. De var ubeskrivelig lettskremte, og redde for absolutt alt mellom himmel og jord. Ukjent mat torde de ikke prøve. Hvis det tordnet litt var de sikre på at de skulle dø. Jeg tror ikke jeg hadde hørt voksne mennesker skrike av frykt før jeg kom hit, men etter den tid har jeg hørt det til stadighet. Mus, insekter, utbrente lyspærer, skurken i en film, en bil som kjører forbi etter mørkets frambrudd. Nesten hva som helst kan sette igang hylekoret. Det kan bli ganske slitsomt.

Det neste jeg oppdaget var at ting var litt gammeldagse her. Da jeg kom hit hadde ingen hørt om minibankkort enda, og det var ikke før sent på 90-tallet at de ble vanlige. Det var vanlig at jenter giftet seg veldig unge, og det ble tatt for gitt at de skulle være hjemmeværende, og utdannelse var ikke viktig for jenter. Datamaskiner var noe noen få ekstremister lekte seg med, og det hele var ganske skremmende. Ingen visste mye om verden utenfor landets grenser. Tunge, mørke møbler var «fint».

Jeg kunne ikke forstå hvorfor de valgte å sitte foran TV-en hele tiden istedet for å gjøre noe, lage noe, oppleve noe eller tilegne seg nye kunnskaper og informasjon. De kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke bare fant meg en mann som kunne forsørge meg så jeg kunne holde meg inne i huset hele dagen og slippe å jobbe.
De kunne slett ikke forstå hvordan jeg kunne få meg selv til å gjøre en «mannfolkjobb» selv om betalingen var tre ganger så høy som jeg kunne få i en akseptabel «kvinnfolkjobb». Jeg kunne ikke forstå hvorfor amerikanske kvinner godtok så dårlig lønn og så kjedelige, repetive jobber.

Vi ser ikke akkurat øye til øye, typiske amerikanere og jeg. Der jeg jobber er alle kvinnene, bortsett fra sekretæren, immigranter. De vennene jeg har, og har hatt, her borte er enten immigranter, utlendinger, eller amerikanere med foreldre som er immigranter og ikke er «hvite». Jeg har lite eller ingen kontakt med den allmenne «wonderbread» kulturen.

Så jeg har bodd her borte i over 18 år og jeg er ikke det minste integrert. Jeg burde vel derfor telle som en trussel mot det amerikanske samfunn, og eneste grunnen til at NSA ikke har jagd meg ut er vel at de ganske enkelt ikke har lagt merke til at jeg er her. Som sagt, det er ikke lett å finne folk i dette landet. Med tiden har jeg lært at det stort sett skyldes at de innfødte ikke er særlig flinke til å lete. Det skyldes vel mangel på naturfag-utdannelse, men det er en helt annen historie…

Advertisements

7 comments on “Immigrasjon, fra den andre siden.

  1. jeg likte dette! men jeg er vel bare typisk norsk og elsker å lese historier om de rare amerikanerne. eller noe sånt. det er fryktelig irriterende at folk er så redde når det ikke er noen grunn til å være redd. norge kommer til å være her om femti år OGSÅ. det kommer ikke til å være det norge vi kjenner idag, men norge idag er ikke det norge de kjente for femti år sia heller. rart, det der.

  2. Ja, det er kanskje forskjellen mellom Norge og USA? Norge var der jo 500 år siden. Og 1000 år siden også. Og det vet vi riktig godt.
    Derfor har vi grunn til å tro at Norge kommer til å være der om 100, 500 og 1000 år også. Ut av gammel vane, vettu!

    USA har bare vært der etpar hundre år, og det gjør folk her litt usikre. At de aldri har vært utenfor landets grenser og i tillegg stort sett er puritanere hjelper selvsagt ikke.

  3. Syns det høres ut som du har gjort noen riktige valg med hensyn til jobb og omgangskrets, Marina. Men jeg aner en krevende historie i bakgrunnen her…

  4. Goodwill: Synes du virkelig det? Jobben min prøver nemlig å drive meg fra vettet!
    Og historien i bakgrunnen, vel, den er sikkert interessant, men det er endel ting man ikke kan publisere, selv ikke i en relativt obskur blogg.

    vaarloek : Fremmedfrykt finner man dessverre overalt der man finner mennesker, og jeg er sikker på at dyr ikke er fri fra problemet de heller.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s