Så, her er krepsebabyene. Iallefall en av de mange. Det formelig kryr av dem, ser det ut til, men å få dem til å stå stille og være synlige så jeg kan ta bilder av dem er jo ikke så enkelt.
Denne krabaten er omtrent en halv cm lang uten de lange antennene foran, og veier omtrent ingenting. Jeg tok bildet med den digitale macroen på min lille Canon PowerShot SD600, fra etpar cm unna. Steinen den står på er omtrent 2 cm lang, rund og litt flat som en stein fra fjæra. Krepsebabyene veier så lite at de kan gå opp den loddrette siden på enkelte steiner. Det ser rent ut som noe fra en sci-fi film!
Hvis man ser etter riktig nøye kan man kanskje se litt blå farge her og der, men de utvikler ikke skikkelig farge før de har skiftet skall en gang eller to. Etter etpar måneder kommer de til å se ut som miniatyrutgaver av Smurf. Familielikheten er jo allerede slående!
Marinas Gale Verden 
Så nydelig en baby! Har du kjøpt den eller er det Smurf som har skifta kjønn et par ganger og befrukta seg sjøl og deretter lagt smurfeegg?
Næmmen, så nusselig!
Jaja, hvis jeg ikke hadde lidd av sviktende oppmerksomhet hadde jeg skjønt litt tidligere at det var Smurf sine unger. Men åssen klarer ho å formere seg helt på egenhånd? Eller voldtok ho han brune før ho drepte ham? Reker driver jo og skfter kjønn, men kreps?
Herregud. Det kan ikke være mulig. Nå har jeg lest om det i kommentarfeltet til forrige post. Jeg kommer selvsagt ikke langt her i livet med å være impulsiv og lite oppmerksom.Men nå har jeg skjønt dette med krepser 🙂 Fantastiske dyr! Jeg syns jo at akvariefisk er dumt, men kreps er jo en fantastisk løsning. Har aldri hørt om akvariekreps før. Interessant med stamtavler for kreps. Hva jeg ikke vet!
Undre: Det synes jeg også. Nå. Når jeg må kjøpe flere akvarier for å ha plass til dem alle ser de nok ikke så nusselige ut mer!
Sukkerspinnengelen: Ja, de er smurfeunger. Og hun hadde hjelp med å lage dem. Dengang så det riktignok ut som om ingenting skjedde (krepsesex er heller komplisert og tar litt tid) men det gjorde det visst likevel. De små har ikke akkurat stamtavle, men den opprinnelige ideen var å få til noen særdeles fine blå krepser og både Smurf og faren deres er litt blåere enn vanlig (de fleste blå krepser har en god del hvitt på kroppen).
Akvariefiskene mine er pene, men dumme. Smurf er kanskje ikke så smart hun heller, men jeg synes hun er et ganske interessant dyr å ha.
Hehe, Marina.
Sånn er det å være krepse*mat*mor. 😉
(Du får kreve barnebidrag fra far.)
Haha! Ja, kanskje han har et ekstra akvarium jeg kan låne. De fleste akvarister har jo et 40-liters sittende i skapet og samle støv!
Jeg klarer liksom ikke å mene at denne var søt eller nydelig, men bildet var bra!
Egoisten
– Åtgaumsforvaltar med delvis positiv holdning
Den er veldig fin! Og jeg ser godt at den er litt blå…
Egoisten: De er jo ikke akkurat søte på samme vis som små kattunger, nei! Men ganske fascinerende små kryp likevel, og bildet er egentlig mye bedre enn man kan forvente fra min lille Canon, tatt i betraktning hvor små og gjennomsiktige krepsebabyene er og hvor lite lys det igrunnen er i akvariet.
Skorpionkvinnen: Ja, de er noen riktig fine små krepser! Og noen av dem er faktisk enda tydeligere blå allerede. Kanskje forsøket på en blåere krepseart var vellykket?
Facinerende er noe helt annet enn søtt:) Og da kan jeg være enig.
Egoisten
– Åtgaumsforvaltar med trua på enighet
Ja, det er slett ikke det samme.
Men om noen uker, når disse nurkene blir store nok til å sloss, er jeg ikke sikker på at verken «søt» eller «fascinerende» passer mer uansett hva man synes om dem nå. «Agn» derimot…
Gratulerer så mye med de «søte» små! 🙂
Husk å hilse Smurf også, da. 🙂
Jeg har ikke sett Smurf på etpar dager. Hun er tilbake i det store akvariet med mange gjemmesteder i og benytter dem fullt ut, ser det ut til.
Og de søte små, ja, jeg tok faktisk feil da jeg trodde det kom til å ta noen uker før de lærte å sloss. Det tok akkurat 6 dager. Heldigvis greire de ikke å skade hverandre enda, men det er veldig mange av dem og de vokser fort. Jeg trenger flere akvarier.
Ha ha ha! Akkurat den problemstillinga kjenner jeg til. Eksmann og jeg startet med ett akvarium og endte opp med fire.
6 dager på å lære å sloss… lurer på hva de lærer i løpet av en måned da. :-O
Heldigvis kjenner jeg flere akvarister, så det er gode sjanser for at jeg får lånt noen 10-gallons akvarier helt gratis og kan levere dem tilbake når jeg ikke trenger dem mer.
Og jeg tør ikke engang tenke på hva disse heller avanserte småttingene lærer på en måned. Mye ugagn, det er iallefall sikkert!
De er sikkert godt i gang med å planlegge hvordan de skal ta over jorda… :-O
Ja. Iallefall den delen av den som er våt nok for dem.