Rosa?? Nå er det alvor, altså!

Så. Til tross for høyt inntak av mørk sjokolade, rosa farge på bloggen min, og tapre forsøk på å få nok søvn, er jeg nå så syk at jeg bare måtte bite i det sure eplet og ringe manageren min og fortelle at i dag får de pent greie seg uten meg. Hvis jeg ikke er døden nær er det iallefall ikke langt unna, og det eneste jeg kan se fram til er at jeg endelig får nytte av livsforsikringen min. Det ville jo vært dumt å betale inn alle de pengene og så aldri få noe tilbake!

I tilfelle noen lurer på hvorfor jeg ikke går til legen, så får jeg bare minne på at jeg bor fremdeles i USA. Her er det forsikringsselskapene som bestemmer om jeg kan gå til legen eller ikke, og det er forsikringsselskapene som bestemmer om jeg kan få utredelse for symptomene jeg har og om jeg kan få behandling for hva som feiler meg. Og da er det stort sett like lurt å holde seg hjemme. Ikke at jeg har dårlig helseforsikring; neida, helseforsikringen min er faktisk svært god. Det betyr ikke at den er bra for helsa. Det betyr bare at jeg får god dekning for antibiotika hvis jeg skulle få en urinveisinfeksjon eller noe sånt. Selv om legen min bestemmer seg for at generisk antibiotika ikke kommer til å gjøre susen.

Så mye om forsikring. Sikkert et interessant tema, men hva jeg egentlig ville si i dag er at nå er bloggen min også blitt rosa for å gjøre folk oppmerksomme på at det er en Rosa Sløyfe askjon på gang. Dette har en folkebevegelse for å øke kunnskap om brystkreft, vise solidaritet med de brystkreftrammede, samle inn penger til brystkreftforsking, og er selvsagt en fin unnskyldning for dem som liker rosa til å gå i rosa klær og bruke rosa både her og der.

Jeg liker ikke rosa særlig mye, men jeg hopper likesågodt på vogna. Det er vanskelig å ikke ha sympati med dem som har blitt rammet av brystkreft, og så mye tull som det er med helsetjensten både her og der og de fleste andre steder i verden er det nok best at vi har peiling på hva som foregår med våre egne kropper så vi i det minste vet hva vi kommer til å dø av mens byråkratene finner på gode grunner til at vi ikke kan få behandling. Så hvorfor ikke ta en titt på hva Kreftforeningen sier om brystkreftforskning? Som foreksempel at mosjon reduserer sjansene for brystkreft. Akkurat hva jeg vil høre om i dag som jeg er altfor sjuk til å komme meg ut av senga. Vitamin D er også viktig. Riktig hyggelig å høre for meg som aldri gidder å sole meg! Det er visst den viktigste måten å få i seg vitamin D, forstår jeg. Selvsagt kan man også ta tran, men jeg er den eneste jeg vet om som er villig til å gjøre det så det er vel ikke verdt å nevne bortsett fra som en slags motgift mot sjokoladen i forrige post.

Det er også lurt å sjekke brystene for klumper og andre forandringer som kan tyde på at det er noe skummelt på ferde. Jeg trodde jeg skulle finne en eller annen nettside med informasjon om hvordan man gjør dette, men det viste seg å være vanskelig. Men såvidt jeg vet kan man få en brosjyre hos legen i Norge også. Det kan man iallefall her. Faktisk gir legene dem bort helt gratis, noe som er ganske bemerkelsesverdig i seg selv.

Enten jeg er dødssyke eller ikke vil jeg i det minste gjøre en innsats for å ikke dø av brystkreft. Om jeg så må ha rosa på bloggen min!

Advertisements

18 comments on “Rosa?? Nå er det alvor, altså!

  1. Det er det nok lite håp om…
    Jeg har hatt samme problemet i godt over ti år, og det begynte med kyssesyken. Iallefall testet jeg positivt for Epstein-Barr viruset. Etter den testen ble det bom stop for all videre testing og utreding.
    Det er mulig det har noe med at jeg var i Persiagulfen i 1991. Her borte unngås det jo til det ekstreme å diagnosere noe kronisk eller alvorlig hos mennesker som var der nede under den krigen.
    Og på grunn av forsikringsselskapene kan jeg ikke få noe gjort, for jeg var jo dekket av en annen forsikringsplan da jeg ble syk enn hva jeg er nå (samme forsikringsselskap, tilfeldigvis) og min nåværende plan kan jo ikke betale for noe som har med den gamle historien å gjøre…

  2. Det sies at amerikanske forsikringsselskaper er livredde for den dagen man finner en klinisk test for ME. For det er jo krevende pleiepasienter. Om du kan si at det bare er noe med psyket, så er det enklere.

    Du var i hvert fall så diskret rosa at jeg ikke får hodepine av det. Det gjør jeg f.eks. av rosa tekst.

    Og god bedring til deg, Marina.

  3. Forsikringsselskapene kommer bare til å nekte å betale for den testen. Det gjør de med mange andre tester.
    Ikke at jeg skjønner hvordan det er bedre å late som om ME-pasienter lider av noe psykisk. Psykiske sykdommer er jo rådyre! Jeg tror bare de på toppen av forsikringsselskapene har en sykelig frykt for det nye og det ukjente. Og det tror jeg faktisk er definert som en psykisk lidelse!
    Og mange som lider av ME kan bli noenlunde friske igjen. Jeg vet selvsagt ikke om det virkelig er det jeg lider av selv om endel av symptomene tyder på det, men jeg er jo ikke akkurat pleiepasient. Mange andre greier da i det minste å ta seg av seg selv til daglig, selv om de kanskje ikke greier å jobbe.
    Og så lenge det ikke finnes medisiner mot elendigheten (tror ikke jeg kan få sjokolade på resept, dessverre) blir iallefall den delen av behandlingen billig!

  4. Jeg vet at Epstein Barr er nevnt i forbindelse med ME i hvert fall. Og det jeg har lest du har skrevet utelukker i hvert fall ikke at det er det det er. ME er det jo grader av også.

    Selvsagt er løsningen til forsikringsselskapene å nekte å betale for selve testen, ja.

  5. Ja, det er jo Epstein-Barr viruset, at jeg var helt halvdød i omtrent et år etterpå, og så ble litt friskere veldig sakte. Og at jeg får anfall med hovne lymfekjertler og vondt i halsen og en svak hodepine som aldri gir seg og er slapp og trøtt og alle typer aktivitet gjør det verre. Alt det står visst i tekstboken om ME.
    Uansett er jeg vel heldig som stort sett er noenlunde frisk og i stand til å arbeide full tid. Jeg håper dette ikke er en permanent forverring!

    Og når det gjelder forsikringsselskapene; en dame jeg kjenner ble omtrent et år siden nektet å få dekning for en graviditetstest fordi hun er for gammel til å bli gravid! Hun var nesten 41.
    Babyen hennes er riktig søt, forresten.

  6. Jeg har hørt at forsikringsselskapene prøver å få grepet på det norske helsesystemet også. Grådigheten råder vel der og.

    Og jeg håper også at jeg blir bedre. For alternativene er ikke veldig fristende.

  7. Jeg håper virkelig vi klarer å holde helsevesenet unna de grådige klypene til forsikringsselskapene. Fysjameg!

    ME kommer vel i forskjellige former, og det er ikke alle som blir like dårlige. Men det er vel typisk med en forhistorie lik din, med kraftig infeksjon. Uten at det betyr at du nødvendigvis har ME altså, du skal slippe å få fjerndiagnoser fra meg 😉

    Uansett så ønsker jeg deg god bedring, og håper det beste for helsa di 🙂

  8. Og det er vel mere enn forsikringsselskapet mitt håper på! Iblant får jeg det inntrykket at de har en mengde aksjer i begravelsesbyråer.

    Og ja, ME er vel mye forskjellig, så det er sikkert ikke en enkel diagnose å stille. Så lenge det knapt finnes behandling er vel egentlig ikke diagnosen særlig nyttig heller, bortsett fra for formaliteter som sykmeldinger eller uføretrygd. Og det kan kanskje bli et problem for meg, for hvis jeg blir for syk til å arbeide over lang tid har firmaet ordninger på plass for å gi meg midlertidig uføretrygd, men da må de ha endel formaliteter på plass, som en diagnose. Og for nå kan jeg ikke få det.

  9. man kan finne videoer på youtube der kvinner demonstrerer en brystundersøkelse.

    og jeg synes egentlig det er litt overflødig å ha en måned tilegnet brystkreft. det er den mest vanlige kreftformen blant kvinner og symptomene er godt kjent, og kvinner har som kjent ingen problemer med å gå til legen hvis de tror det feiler dem noe.

    menn derimot, går ikke til legen før de knapt klarer å stå på beina, så jeg synes en måned tilegnet prostatakreft eller lignende ville vært en mye bedre idé.

  10. M: Jeg tror egentlig det er en myte at kvinner har lett for å oppsøke legen. Hadde det vært tilfelle, så hadde vel ikke så mange kvinner dødd av brystkreft? Det kan godt være at menn i gjennomsnitt er dårligere til å oppsøke lege, men det betyr jo ikke at alle kvinner er flinke heller.

    En prostata- dag/mnd hadde forøvrig ikke vært så dumt.

  11. M: Ja, selvsagt finnes det en sånn video på YouTube! De har jo alt. I videoer, i det minste.
    Og du har vel rett i at det er litt overflødig å ha en brystkreftmåned. Eller kanskje egentlig ikke. Vi burde vel heller gjøre mere for at folk skal være oppmerksomme på slike sykdommer, og hva de kan gjøre for å unngå dem, eller i det minste oppdage at de er syke før det blir for alvorlig.
    selvisk: Takk skal du ha! Om jeg ikke blir bedre så forsvinner da iallefall sykdommen en dag!
    Flopsy: Du har rett i at kvinner ikke er så flinke til å ta seg av sin egen helse heller. Menn er kanskje enda verre, men det betyr bare at de virkelig har et problem.
    Og min teori om hvorfor flere kvinner enn menn går til legen, er ganske enkelt at de er nødt, fordi det er kvinner som føder barn og da må de jo gå til kontroll og senere ta ungen til kontroll. Kanskje hemmeligheten til å få menn til å gå til legen en gang i blant er å først få dem til å skifte bleier mere? Man kan jo ikke få dem til å amme!

  12. jeg sier seff ikke at man ikke skal opplyse om brystkreft/livmorhalskreft osv. det er bare det at det er disse kreftformene vi hører om *hele* tiden, og det vi blir testet for med jevne mellomrom.

    prostatakreft hører man nesten ingenting om. og testen innebærer at legen stikker en finger inn i baken på mannen, og selv om det bare tar noen sekunder, så sier typen min at han heller vil dø av kreft enn at noen skal stikke en finger oppi der.

    så kanskje hvis vi fikk en måned tilegnet prostatakreft, og det ble snakket om på lik linje med brystkreft og brystundersøkelser, så kanskje flere menn ville tatt den testen.

  13. Her borte er det faktisk en god del oppmerksomhet rettet mot prostatproblemer. Om det har ført til at amerikanske menn er mer positive til den testen vet ikke jeg, men jeg tviler på det.
    Og jeg er slett ikke sikker på at den er så mye verre enn å få skarpe metallgjenstander inn i vaginaen. Menn jeg kjenner sier det er ekkelt, men ikke akkurat smertefullt.

  14. jeg påpekte til typen at kvinner går til gynekolog jevnlig og får både hender og metallgjenstander stukket opp i seg, og at jeg synes ikke det er noe gøy, men det er et nødvendig onde. jeg hadde foretrukket noen sekunder med en finger opp i baken enn det, men men…

    lurer på hva det er med menn som gjør at den testen er et så innmari stort problem o_O

  15. Kanskje det er noe å vie en måned og litt forskningpenger på?
    Jeg nevnte engang noe til en lege om at mesteparten av brystkreftforskning brukte mannlige subjekter, og da foreslo han at kanskje prostatkreftforskning burde bruke kvinnelige subjekter, for dem går det i det minste an å få til å komme inn til kontroll fra tid til annen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s