Brevskriving

Så det blir vel til at jeg drar til California for en tid. Til tross for det fristende jobbtilbudet ble det nesten til at jeg bestemte meg for å dra til Norge istedet, men så tok jeg en grundig titt på økonomien og bestemte meg for at det var ikke nødvendigvis den beste ideen.

Jeg er nemlig ganske blakk, hovedsaklig på grunn av eksen men også på grunn av diverse uforutsette utgifter i løpet av det siste året. Selvsagt vet jeg at slike ting kan skje uansett hvor man bor, men en eller annen risiko må man jo ta.
Og jeg kommer til å tjene så mye mere i California enn i Iowa at hvis jeg bare bor billig (noe som faktisk er mulig der og) så kan jeg dra til Norge om et år med nok penger på konto til å vare til jeg finner en jobb.
Altså med mindre jobbmarkedet går nedenom!

Så akkurat nå sitter jeg her og prøver å komponere et avskjedsbrev til manageren min. Det går ikke akkurat bra. Det er ikke at jeg prøver å si noe veldig komplisert; bare at jeg skal slutte i jobben om to uker og det er det. Foruten en linje om hvor hyggelig det har vært å jobbe der, selvsagt. Jeg mener det faktisk. Det eneste gale ved jobben jeg har nå er at den befinner seg i Iowa.

Dette er faktisk helt nytt for meg, før har jeg alltid sagt opp muntlig, og i ett tilfelle blitt sagt opp. I enkelte tilfeller var det tilogmed helt soleklart når jeg kom til å slutte, sånn som da jeg sluttet studentjobben min etter jeg var ferdig på universitetet.
Men nå må jeg si opp på formelt vis, og jeg regner med at manageren min ikke kommer til å bli særlig glad for at jeg har bestemt meg for å slutte. Det kommer ikke til å bli helt lett å erstatte meg.

Og det er det som gjør det hele så vanskelig. For første gang i livet er jeg tilnærmet viktig. Ikke akkurat uerstattelig, men verdt en god del for firmaet jeg jobber for på grunn av hva jeg vet og kan gjøre.
Det føles ikke spesielt godt.
Det føles bare rart.

På grunn av den noe uvanlige bakgrunnen min har jeg aldri vært særlig viktig for noen, noensinne. Ingen har noensinne vært virkelig glad i meg. Hvis jeg på et eller annet tidspunkt i livet hadde blitt overkjørt av en buss og drept er det sansynlig at ingen ville sørget, bortsett fra kanskje bussjåføren. Å kjøre ned noen kan være svært traumatisk.
Jeg har alltid vært en person folk på det beste tolererte, ikke en person noen valgte å tilbringe tid sammen med. Jeg har aldri vært populær på noe sett og vi; heller det motsatte.

Men nå er jeg plutselig blitt attraktiv arbeidskraft for minst to forskjellige firmaer på en gang, så jeg må velge. Og jeg har tatt det valget som medfører størst forandring ikke bare for meg selv men for andre. Hvis jeg hadde valgt å bli hvor jeg er, ville det andre firmaet bare ansatt en annen person, og firmaet jeg når jobber for ville ikke engang behøve å vite noe om det.
Men neida! Jeg må bare forandre på ting!

Og straffen min er altså at jeg må skrive dette dumme brevet. Jeg skal aldri klage om å måtte skrive systemsspesifikasjoner igjen…

Advertisements

5 comments on “Brevskriving

  1. Oj! Her skjer det ting!!! Spennende, jeg synes det høres ut som du har fått en flott sjanse nå. Spesielt siden du kan tjene en god del penger på det, noe som gjør det lettere for deg å ta et valg senere – om det blir Norge eller noe annet. 🙂

    At det er vanskelig å si opp, kan jeg godt forstå. Håper du har fått gjort det og at det ikke ble tatt altfor tungt av arbeidsgiveren din.

    Lykke til altså, det blir spennende å følge med på! Håper du får solgt unna tingene du ikke skal ha med deg!

  2. La oss håpe at manageren din er så profesjonell at han tar det som en mann. At folk slutter er da ikke uvanlig, hverken i USA eller Norge. Og været i California er sikkert bedre enn i Iowa!

  3. Lothiane: Ja, når det skjer, så skjer det fort! Dette ser ut som en riktig god sjanse og god betaling, nettopp hva jeg trenger for å kunne ha mer valgfrihet senere.
    Erlend: Manageren min er profesjonell, og han tok det bra, som jeg egentlig forventet. Men det er jo litt vanskeligere å slutte når man har en skikkelig grei manager og arbeider sammen med hyggelige mennesker. Hvis jeg hatet jobben og dem jeg jobbet sammen med ville det jo vært en fornøyelse å si opp!
    Og været er nok bedre i California, ja. Akkurat nå er det hett og klamt og tordenvær her, og klokka er ni om kvelden!
    Undre: Takk skal du ha!
    Og jeg regner med at de fleste bussjåfører prøver å holde seg unna meg. Altfor mange skjemaer å fylle ut hvis man kjører ned noen, vettu!

  4. Faktisk begynte jeg å savne deg allerede siden det ikke kom noen nye innlegg. Så fant jeg ut at det var en feil i RSS-linken…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s