Livet blir virkelig vanskelig

Jeg er ikke død enda. Faktisk tror jeg ikke noen kunne komme til den konklusjonen ved å lese bloggen min, iallefall ikke på noen uker. Jeg er jo ikke blant de flittigste innlegg-innleggerne i Bloggebyen, akkurat, så noen dager uten skriverier fra meg er ingen grunn til bekymring.

Men faren er ikke akkurat fraværende. På onsdag neste uke skal jeg nemlig presentere alt som er viktig om hva jeg har gjort de siste tre månedene for diverse andre mennesker som jobber på prosjektet, samt diverse andre som kan beskrives som VIP-er innen amerikansk jernbane.

Opprinnelig skulle dette bare være en teknisk gjennomgang av prosjektet, og jeg så for meg en times tid med presentasjon og diskusjon av min del av helheten med noen få tekniske mennesker som jeg stort sett kjenner fra før tilstede. No sweat, lissom. Men så har begivenheten plutselig vokst til en tre-dagers konferanse om togsikkerhet generelt og prosjektet jeg jobber på i særlighet, og da blir det jo andre boller.
En av kollegene, jeg, og vår tapre leder greide ikke å dukke i tide og har fått beskjed om å forberede oss på å imponere og overbevise, og hva annet man gjør når man har et halvt dusin potensielle kunder samlet i et fancy konferansesenter og kan prate så mye man vil om et prosjekt som raskt kan bli verdt mange flere millioner enn det allerede er verdt.

Så denne uken har jeg strevet med å forberede et tretimers foredrag om designen min, med Power Point presentasjon og gode greier. Og det hele må være presentabelt i nærvær av mennesker som regelmessig går på jobb i dress og slips. Jeg er sikker på at folk har dødd av mindre.

Nå tør jeg påstå at jeg har mitt på det tørre teknisk. Denslags kan jeg. Men jeg har mindre erfaring med presentasjoner enn en nonne har med sex. Med mindre dama aldri har onanert, da…

Og tro det eller ei; jeg har aldri brukt Power Point før!

Så selv om det er lørdag og fint vær sitter jeg altså inne og svetter over en datamaskin i håp om å bli ferdig med denne presentasjonen, iallefall den skriftlige delen av den, før mandag når jeg må til med å kle meg pent og smile pent og være høflig og hva som enn forventes av meg i løpet av de første par dagene av dette haraballet. Selv etter at arbeidsdagen er over går jeg ikke fri da; jeg må pent være tilstede i tilfelle en eller annen VIP skulle komme med et teknisk spørsmål bare jeg kan svare på under middagen. Jeg kommer til å bli bedre kjent med fancy restauranter i Marina del Rey enn jeg noensinne har hatt planer om.

Overlever jeg dette er det bevis på at jeg har flere liv enn en katt…

Advertisements

11 comments on “Livet blir virkelig vanskelig

  1. You have to make a really important presentation to the management. So you fire up Powerpoint. Now you have two problems.

    Spøk til side, dette er kanskje ikke akkurat det beste tidspunktet å lære seg et nytt program, og jeg har selv opplevd å kaste bort over halve tiden på å slåss med presentasjonsprogrammer for å få ting ut som jeg vil istedet for å jobbe med innholdet. Det er ingen lov som sier at man _må_ bruke Powerpoint (selv bruker jeg vanligvis InDesign og lagrer som PDF), og dersom du har andre egnede programmer du kjenner godt er det sannsynligvis et bedre valg i dette tilfellet. Jeg vet om folk som holder presentasjoner i Javascript, HTML og til og med _vi_.

    Glem fancy animasjoner og annet som fjerner oppmerksomheten fra budskapet. Bruk få, men store ord, gjerne ett per slide. Og ingenting hever nivået på en presentasjon som gode bilder, og hvis du kan få stappet inn dine egne fotos vil det bare være nok en fjær i hatten og en mulighet til å vise flere av dine talenter.

    Og hvis du har noe tid til overs, kan det jo være du finner noen ideer i linkene under:

    http://www.presentationzen.com/presentationzen/2006/06/you_are_creativ.html

    http://presentationzen.blogs.com/presentationzen/2005/11/the_zen_estheti.html

    http://power-points.blogspot.com/2007/09/death-by-not-to-powerpoint.html

    http://presentationzen.blogs.com/presentationzen/2005/09/living_large_ta.html

    http://www.cazh1.com/blogger/thoughts/2005/10/good-bad-and-ugly-of-powerpoint.shtml

    Lykke til!

  2. Ooooh, skumle greier! Slips og dress… og power point, det blir mye på en gang. Jeg kan ikke hjelpe, har brukt programmet, men det er jaggu ikke mye. Det er i og for seg relativt selvforklarende, slik jeg husker det, men det tar uansett tid å bruke et program som er helt ukjent.

    Lykke til!

  3. Luka: Materialet jeg skal presentere er bare litt tørrere enn dopapir i Sahara så fotografier passer lissom ikke inn. Men jeg har noen riktig fine Visio-diagrammer…
    Og Power Point er ikke frivillig. Sjefen sier at det er det jeg skal bruke, så det er det jeg skal bruke. Transportindustrien er ikke akkurat kjent for å være kreativ og fleksibel.
    Heldigvis kommer det til å være nok tekniske mennesker som faktisk har stor interesse i dette prosjektet tilstede, så jeg forventer at det blir en god del spørsmål og diskusjon. Det gjør at jeg ikke må «presentere» så mye.
    Lothiane: Ja, det blir mye på en gang. Og Power Point er ikke akkurat vanskelig; for et M$-program er det faktisk ganske enkelt å bruke.
    Men folk med slips, de er ikke alltid så bruker-vennlige…

  4. Ja, det kan de være. Finnes det noen som kan skrive den manualen? Jeg er sikker på at den ville selge som hakka møkk!

  5. Kos deg !
    Noe skal man da sitte og mimre om på gamlehjemmet. «Den gangen jeg nesten daua altså !» Og pleierne smiler av at vi rører om PP og USB og slikt no’ de ikke helt vet hva var…

  6. Ja, det kommer de sikkert til å gjøre!
    Kanskje vi burde skrive en manual for denslags også, før vi blir helt senile og glemmer alt bortsett fra all de fine forkortelsene?

  7. Wow!! Dette var saker, altså! Denne skulle jeg jo lest før jeg kommenterte den neste, da hadde jeg skjønt mer.

    På den annen side skjønner jeg jo at det gikk bra. Det er ingen bombe. Dyktige folk kommer gjerne igjennom skjærsilden på beina og med æren i behold. Tenker det var deilig å være ferdig med det! 🙂

  8. Jeg bruker alltid ha meg et glass rødvin etter slike seanser. Og tro meg, tanken på det etterpåglasset har justert spenningsnivået til levelig nivå flere ganger!

  9. Etter å ha spist middag i dyre restauranter to dager på rad tror jeg ikke rødvin ville gjort mye inntrykk på meg.
    Ikke hvitvin heller, for den slags skyld. Men jeg tok meg da et glass likevel, jeg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s