IKEA-filosofi

Som sagt, jeg dro til IKEA i går kveld. Grunnen til det var at jeg hadde sluppet opp for plass i bokhyllen og trengte en til. Jeg hadde virkelig sluppet opp for plass og trengte virkelig en til. Man drar ikke til IKEA med mindre man er skikkelig desperat.
Og fordi jeg prøver å være en sympatisk nabo, satte jeg den ikke sammen før i dag. Alle de små trepinnene krever nemlig litt banking for å komme på plass, og det ville iallefall ikke jeg like å høre fra naboene etter klokka ti om kvelden. Jeg vet at jeg ikke liker det, for de har banket både møbler, vegger, og hverandre etter klokka ti om kvelden. Folk eier ikke folkeskikk nå for tiden! Noe som kan få enhver til å lure; hvis det ikke er noe folk har, åffer iallverden kaller de det folkeskikk?

Jeg har ikke peiling. Dette er noe for filosofene.

Men IKEA møbler kan få en til å stille endel filosofiske spørsmål også. Her er et lite utvalg av dem jeg tenkte på i løpet av den halvtimen det tok meg å sette sammen bokhyllen. Og i løpet av de tre timene det tok meg å rydde i stuen etterpå:

Hvis man setter sammen et IKEA-møbel og etterpå ikke har noen små trepinner til overs, betyr det at man gjorde noe feil? Eller betyr det at man tilfeldigvis tok den esken som inneholdt for få trepinner?

Finnes det mennesker som hiver bort den lille skrunøkkel-greia som kommer med IKEA-møbler så fort de har satt møbelet sammen?
Har det noensinne skjedd at de som hivde den bort angret fordi de fikk bruk for den senere?
Har det noensinne skjedd at de som IKKE hivde den bort fikk bruk for den senere?
Hvor mye karbondioksyd kunne verden vært spart for hvis den lille skrunøkkel-greia ikke var inkludert med hvert eneste IKEA-møbel?

Hvor mange trær ville blitt spart hvis det ikke kom ekstra trepinner med (nesten) alle IKEA-bokhyllene?

Hvor mange trær ville blitt spart hvis folk kjøpte mer holdbare møbler?

Hvis man setter sammen et IKEA-møbel og etterpå ikke har såre fingre, skyldes det da at man har en svoger som tar på seg møkkajobbene, eller at man har et velfylt verktøysskrin?
Iallefall i mitt tilfelle skyldes det et velfylt verktøysskrin. Svoger har jeg jo ikke. Men hvis noen har en svoger som er så grei at han hjelper til med praktiske ting kan de godt sette meg i kontakt. Særlig hvis svogeren er kjekk og singel…

Advertisements

6 comments on “IKEA-filosofi

  1. Hihi, fornøyelig lesing.

    Jeg har en svoger som heter Roger, og han er både kjekk og handy. Men dessverre ikke singel… Skal holde deg oppdatert!

  2. Jeg har en drøss med sånne ikea-nøkler, og har faktisk hatt bruk for dem en gang eller to. Ikke mer.

    Ellers enig med deg, Ikea besøker man bare når man er desperat nok!

  3. Jeg har en drøss med ikea-nøkler også; de fleste er brukt en gang. Enkelte ingen ganger. Som sagt, jeg har et velfylt verktøyskrin!

    Og man må nok være litt desperat for å dra til IKEA, ja! Særlig når man har 32 km med californisk motorvei mellom seg og nærmeste IKEA.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s