Problemer? Meg? Nah…

Jeg er en stor fan av digitalt fotografi. Det har jeg vært helt siden teknologien kom så langt at man kunne ta brukbare bilder med digitale kameraer, og det er ganske lenge nå. Minst ti år.

Men. Jeg har nå måttet innrømme at det er endel store fordeler med film. Enorme fordeler, faktisk.
Og da mener jeg ikke bare at det er visse fordeler ved film når man har mennesker som er dumme nok til å tro at man kan partere harddisken uten å ta backup først gående løse i husholdningen. Neida! Idioter kan greie å hive bort film også, så det teller ikke.

Det er selvsagt oppbevaring jeg mener. Det er enkelt å oppbevare film. Hvis man kommer hjem fra laboratoriet med en fremkalt rull eller tjue og oppdager at man ikke har plass for flere i permen, og ikke flere skobokser man kan putte dem i inntil videre kan man bare la hele greia ligge på hylla i noen dager til man har ordnet med oppbevaringsplass.

Med digitale fotografier, derimot, finner man seg i skikkelig trøbbel hvis man kommer hjem med fulle minnekort og ingen plass igjen på harddisken. Man har da valget mellom å løpe ut og kjøpe flere/større harddisker, slette noe fra de gamle, eller bare la minnekortene ligge til man har gjort en eller flere av de forannevnte tingene. Man kan ikke legge fra seg digitale fotografier på salongbordet eller i nattbordskuffen og forvente at de ligger der og venter til man har tid til å finne skikkelig oppbevaringsplass for dem.
Vel, man kan selvsagt legge fra seg minnekortene, men da kan man ikke ta noen flere bilder for en stund. Og det går jo ikke!

Så ved å være en stor fan av digital fotografi har jeg gjort meg selv helt avhengig av å skaffe meg stadig flere og større harddisker. Hittil har jeg greid å være diskret, og har bestilt dem på internett sånn at jeg ikke behøver å se langerne i hvitøyet.
Men da jeg kom hjem søndag kveld ganske sent og oppdaget at jeg kun hadde 864MB igjen av den 250GB interne harddisken og at alle de 5 andre harddiskene mine også var fulle, brast det og jeg råkjørte ned til Best Buy sekunder før stengetid og nesten tryglet om å få kjøpe bare en eneste terabyte før de stenger kassa, da var det klart at bunnen var nådd.

Jeg vurderte å ringe en psykiater eller finne en avvenningsklinikk, men bestemte meg for at en stor ordre til OWC var en bedre idé…

Reklamer

7 comments on “Problemer? Meg? Nah…

  1. En CD holder bare 700MB. Minnekortene jeg bruker i kameraene mine holder fra 2 til 8GB hver og jeg kan fylle opp opptil 3 (24GB!) på en eneste dag.
    Dette er en jobb for store harddisker.

  2. For ikke å snakke om at disker av og til crasher, eller at det langt fra er sikkert at man vil kunne lese alle RAW-formatene om ti år. Plutselig virker arkivbøker og filmscanner langt mer tiltrekkende.

  3. Ingen av diskene mine har noensinne kræsjet, og det gjør meg faktisk litt nervøs. Jeg har minst trippel backup av alt. Vel, fotografier, iallefall.

    Og hva formater angår, så er det jo mulig å konvertere hvis noe går av moten. Men ettersom 15 år gamle digitale bilder fremdeles er lesbare, vet jeg ikke om dette blir et stort problem.

  4. Det kommer an på om produsentene velger å publisere spesifikasjonen. Jeg greier ikke å lese RAW-bildene fra min gamle Olympus E-10 annet enn med den medfølgende Windows-softwaren, som vel neppe lar seg kjøre på en moderne maskin med Vista. For ikke å snakke om min flunkende nye LX3, men det skyldes vel i like stor grad Apple.

  5. Jeg tror faktisk det er Panasonic som er ansvarlige for programvare som kan lese bildene fra en LX3, men hvis du vil bruke Aperture og den modulen ikke er integrert ennå, kan du vel skylde på Apple. De er litt somlete sånn. Mangler programvareingeniører, eller noe.
    RAW formater er alltid et problem, ettersom det er ett per kamera, og firmaet som har laget kameraet har full kontroll. Nikon er ganske bra sånn; den siste versjonen av View NX vil faktisk lese RAW bilder fra D1 og D100, i tillegg til nyere kameraer, og er i tillegg gratis. Men Photoshop CS3 kan ikke lese RAW formatet til min D300, og ettersom Adobe har rotet til lisensen min kan jeg ikke oppgradere til CS4 uten å betale full pris. Jeg må vel se meg om etter piratversjonen, går jeg ut fra.
    Men dette er en av grunnene til at jeg ikke så ofte kvitter meg med gamle datamaskiner og programvare. Hvis bildene fra mitt gamle kamera viser seg å være uleselige på min nye datamaskin en gang i framtiden, kan jeg jo bruke den gamle til å konvertere dem til et mer standardisert format. Det ville erge meg grenseløst å måtte gjøre det, men jeg ville nok gjort det.

  6. Tilbaketråkk: Litt nerdete er vel OK? « Marinas Gale Verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s