Hår til besvær

Jeg har helt håpløst hår. Det er stritt og tynt og kommer stort sett i en sånn kjedelig mørkebrun farge som lett kan forvirres med svart, bortsett fra enkelte hårstrå som for en eller annen merkelig grunn er platinablonde. I tillegg brekker det lett så det har for vane å se slitt og tufsete ut uansett hva jeg gjør med det.

Så kort hår høres egentlig ikke så dumt ut. Kort hår får ikke tid til å se slitt ut, man behøver ikke bekymre seg mye for å matche tidligere farge når man farger det og det er jo så lettstelt!

Joda.

De siste par årene har jeg hatt tilnærmet langt hår. Det var selvsagt en pest og plage som aldri så helt bra ut, trengte store mengder balsam, tok en evighet å tørke (nei, føner er ikke en god ide med håret mitt) og selv profesjonelle frisører hadde vanskeligheter med å få det farget jevnt.
Det eneste positive ved det lange håret var at når jeg ble lei av det, som var mesteparten av tiden, kunne jeg bare ha det i en hestehale og slippe å se det hele dagen.

En dag nevnte jeg til etpar damer på jobben at jeg tenkte på å klippe håret kort. De var litt betenkte med mente at jeg kom til å se bra ut med kort hår.
En kveld mumlet jeg noe lite pent om håret mitt innen hørevidde av en venn, og han foreslo helt uoppfordret at jeg burde klippe håret kort.
I en telefonsamtale med en gammel venn nevnte jeg at jeg tenkte på å klippe håret kort, og han sa jeg hadde alltid sett best ut med kort hår.

Så da jeg slapp opp for hårstrikk en dag var det enkelt å bestemme seg for å gå til en frisør og få hele ruklet klippet av.

Og det så fint ut. Det forandret hele utseendet mitt, og det kan jo bare være positivt. For en hel uke, ja, kanskje to uker, så det fint ut. Så begynte det å stikke ut her og der, og se litt tufsete ut enkelte steder.

Jeg holdt ut en uke og en halv til, så gikk jeg tilbake til frisøren for å få det klippet igjen. Denne gangen ba jeg henne klippe det litt kortere.

For en uke eller to så det bra ut…

Jeg tror bare jeg skal la det gro ut igjen. Eller ta barberhøvelen fatt og kjøpe meg parykk.

Advertisements

4 comments on “Hår til besvær

  1. Hehe, jeg innbilte meg også en gang at det skulle være så enkelt og greit å ha kort hår, men etter noen omganger gav jeg opp. Det måtte vaskes hver dag for å ikke stå rett ut til alle kanter, det måtte styles hver dag, og jeg måtte klippe meg oftere. I tillegg hadde jeg bare en sveis og fikk null forandring.

    Etter å ha prøvd det aller meste har jeg kommet til at en bob lang nok til hestehale er det beste. Jeg liker å kunne sprette ut i verden i gårsdagens hestehale mens kjæresten nekter å forlate huset uten å vaske håret først. Og en bob tar ikke så innmari lang tid å tørke heller, sånn når man først gidder å vaske den 🙂

  2. Jeg hadde veldig kort hår engang og det var riktig lettstelt. Hvis det stakk ut for mye om morgenen kunne jeg bare stikke hodet under springen og så tørke det og gå.
    Og jeg jobbet like ved der frisøren min jobbet.

    Men nå tror jeg nok litt lengre hår er den beste løsningen, ja!

  3. Ja, skulle ønske jeg kunne ha bare 6mm hår!
    Uten at folk så rart på meg eller holdt seg på lang avstand.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s