Da jeg var ung…

Da jeg var en liten snørrunge ønsket jeg meg Lego-tog. Noe jeg selvsagt aldri fikk.
En av grunnene som ble gitt for at jeg ikke kunne få noe Lego-tog var, ikke overraskende, at tog var gutteleker. Jeg burde holde meg til å bygge hus og slikt med de Lego-klossene jeg allerede hadde.
Problemet med det var selvsagt at jeg ikke hadde lyst til å bygge hus. Jeg ville bygge jernbane. Og det er ikke så spennende å bygge jernbane uten tog.

Nå har Lego en egen kategori for jenter. Med rosa klosser og sett som ikke er veldig utfordrende.

Jeg kunne selvsagt sett positivt på dette og sagt at dette burde hjelpe vettskremte amerikanske foreldre og besteforeldre til å forstå at det er greitt å gi jenter Lego-klosser, men dengang ei. Det har alltid vært greitt å gi jenter Lego. Nå er det plutselig ikke lenger greitt å gi jenter Lego som ikke er rosa.
Jeg greier ikke å se dette som fremgang i det hele tatt.

Faktisk synes jeg verden har tatt ganske mange skritt tilbake når det gjelder kjønnstereotyper. Da jeg var unge var det iallefall akseptabelt å kle gutter og jenter i de samme fargene, iallefall hvis man holdt seg unna rosa, som ikke var mye brukt dengang uansett. Og jeg kan huske at klærne jeg hadde som barn stort sett var de samme noenlunde praktiske olabuksene, ullgenserene og boblejakkene som guttene hadde. Folk kjøpte ski og sykler til både jenter og gutter fra det samme utvalget. Mulig jenter oftere fikk rød sykkel, men det var ingen regel. Selv hadde jeg iallefall blå ski, og jeg er helt sikker på at nabogutten hadde røde, samme som søsteren hans.
Broren deres hadde grønne, akkurat som en av «tantene» mine.
Nå skal jentene ha rosa prinsessekjoler, mens guttene skal kles som G.I. Joe, og alt fra kladdebøker til sportsutstyr er kjønnet. Rosa eller lilla til jentene, blått eller kamuflasje til guttene. Og det er en regel som blir grundig overholdt. Da kamuflasjemønstre var mest på moten her noen år siden ble det faktisk solgt rosa kamuflasjeting sånn at jentene kunne ta del i motedilla, de også.

Alt er plutselig separert og sortert etter kjønn. Og jeg sitter bare her og føler meg utafor, for jeg passet ikke engang inn i de relativt milde stereotypene vi hadde da jeg var barn, så jeg passer selvsagt ikke i de hele tatt inn i dagens mye strenger kjønnsstereotyper.

OK. Så jeg kan vel bare innrømme det. Jeg hater kjønnsstereotyper fordi jeg ikke ser bra ut i rosa. Jeg liker ikke å gå i høyhælte sko. Jeg liker ikke rysjer. Jeg tar meg ikke særlig ut i tiara. Glitter ser bare fjollete ut på meg, og jeg er overhode ikke interessert i prinsesser eller i å leke hus.

Og hvorfor iallverden skal jeg være nødt til å leve opp til disse nye kjønnsstereotypiene som ikke engang eksisterte da jeg ble født? Man kan jo ikke forvente at 40 år gamle kvinner forandrer seg over natta.
Så dette er min nye unnskyldning for å ikke passe inn; jeg ble født før de ble introdusert, og behøver derfor ikke møte disse fjollete nymotens standardene! Haha! Jeg er fri, og kan gjøre som jeg vil!

Det er da noen fordeler til å være født i 1969.

Advertisements

16 comments on “Da jeg var ung…

  1. Oi, fikk du virkelig ikke Legotog fordi det var en gutteleke? Ikke akkurat det samme, men vi hadde masse Brio-tog da jeg og søsteren min var liten. Det var gøy! Biler lekte vi med og. Jeg har faktisk ikke tenkt så mye over at leker er mer delt i kjønn nå, men jeg har definitivt lagt merke til blå gutteransler og rosa jenteransler i disse skolestartdager. Hva skjedde med de klassiske skinnranslene, eller de med ruter? Det hadde de fleste da jeg gikk på barneskolen (vel, jeg gikk på Steinerskolen, riktignok).

    • At det var gutteleke var nok bare en av grunnene til at jeg ikke fikk Legotog. Det kostet også mer enn slektningene syntes var verdt å bruke på meg.
      Jeg hadde lekebiler da jeg var barn, men de fleste av dem hadde jeg laget selv. Fra ting jeg fant i søpla, stort sett.
      Og ja, dette med rosa og blått er nytt. I allefall i forhold til oss gamliser!

  2. (Og en note til: jeg er født i 1988, og jeg slapp også kjønnsstereotypene. Det betyr jo at dette med rosa/blått er ganske nytt? Lurer på når det kom)

  3. Jeg er 77-modell, og vi fikk heller ikke noe særlig mye rosa. Det var noen ganger det var skille på blått og rødt husker jeg – spesielt på et par skidresser – men ellers ikke.

    Men jeg hadde Barbie-slott og bror hadde HeMan-borg, DER var det i alle fall forskjell 🙂

    • Barbie-dukker var ganske populære da jeg var unge, men ikke alle jentene hadde dem. Mange foreldre syntes de var for jålete.
      HeMan kan jeg ikke huske fra jeg var barn, men prinsippet er jo ikke så veldig annerledes enn Barbie, da! Bortsett fra motsatt kjønnstereotypepolaritet.

  4. Og jeg ønsket meg både bamser og biler, men fikk dukke i steden. Og da ble jeg så sint at jeg kastet den i veggen. Til og med til konfirmasjonen så prøvde jeg meg på å ønske meg en tollekniv, men jeg fikk ikke det. Men det ble behørig kommentert i talene husker jeg at jeg alltid ønsket med noe jeg ikke fikk. Akkurat som om det gjorde det noe bedre..

    • Jeg fikk en bamse og etpar dukker da jeg var så liten at jeg ikke tenkte på hva jeg egentlig ønsket meg, og det greidde seg for meg. Kan ikke huske om jeg noensinne fikk biler, men jeg vet jeg ønsket meg en del. Tollekniv, derimot, kjøpte jeg selv lenge før jeg ble konfirmert, og jeg tror jeg fikke klokke i konfirmasjonsgave. Uten at noen holdt taler eller så mye som selskap.
      Stort sett tror jeg at jeg ønsket meg bøker, men jeg fikk langtfra nok.
      Det må jo være en grunn til at jeg ble som jeg ble?

    • Seigliva, ja. Eller zombier.
      Da jeg var ung trodde jeg faktisk at ting kom til å bli bedre, og at stereotypene var på vei ut. Men neida; istedet kommer de tilbake verre enn noensinne. Det er definitivt noe skummelt på ferde her.

  5. Tollekniv fikk jeg lenge før Barbie – heldigvis. Og rosa nektet jeg å ha på meg. 😀 Olabukse og mariusgenser var kjønnsnøytralt nok til jeg var 12..
    Dessverre er det sånn nå at pendelen har svingt tilbake. Forhåpentligvis tipper det i motsatt retning snart.

  6. smgj: men det er faktisk ingen skam i å like rosa og barbie. problemet er jo når det blir enerådende, eller et ideal, at jenter skal like rosa og barbie og gutter blått og biler. eller lego. og at det for jenter skal være kult og tøfft å være guttete og «klatre i trær», være ville og barske og like fotball og biler, «gutteting», mens det for gutter er krise om de liker noe som er «jentete».

    DET er problemet. ikke at jenter liker rosa og barbie. man kan like flere ting. jeg var def en guttejente om definisjonen er «like å leke i trær og ha guttevenner og leke med lego», men jeg ELSKET å kle meg ut, sminke meg, øve inn feminine manerer og leke med barbie også. og jeg likte rosa, og jeg elsket å ro. jeg syns kniver var skumle, men det var ikke ekkelt med sløyd fisk og innvoller.

    og det jeg prøver å si er at det er like irriterende og stigmatiserende at man som jente tar absolutt avstand fra alt som er «jentete» som om det er dårlige egenskaper å ha, for det er ikke det, og det fører bare til en fortsatt håndhevelse av «maskuline kvaliteter = bra», «feminine kvaliteter = dårlig» (hva nå enn maskulint og feminint betyr, men det er en litt annen debatt)

    • Nei, det er ikke sånn at å være definert som «feminint» eller «maskulint» gjør noe bra eller dårlig. Bare dårlig gjort av samfunnet å bestemme at kjønn skal avgjøre hva vi skal like, interessere oss for, og være flinke til. Det funker jo ikke så bra for alle av oss.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s