Så var det slutt…

Som om det ikke var nok at jeg allerede var halvdau av forkjølelse, så fikk jeg to regninger og mensen på årets siste dag…

Ikke at jeg klager, altså. At jeg fikk regningene nå betyr bare at jeg kan få betalt dem nå, og få dem ut av veien. Og når jeg allerede har et høytrykksområde midt i hodet gjør ikke menstruasjonssmerter noen stor forskjell på dagsformen. Man kan likesågodt ta all elendigheita på en gang og få det overstått, lissom.

Få det overstått, ja. Det er jo det vi har gjort med 2009 nå, og det krever vel en paragraf eller to. Ikke at det er så mye å skrive om 2009; som år var det omtrent gjennomsnitts, eller som jeg liker å si: Jeg kom meg gjennom året uten å bli gift. Eller skulle det vært forgiftet?

Men jeg ble faktisk forgiftet. Eller utsatt for kraftige allergener i form av en diger katte, iallefall. Alle superhelter har jo en svakhet, og SuperMarina er altså allergisk mot katter. Det er litt flaut, igrunnen. Hvis man greier seg mot glattisen i Iowa, tordnende tornadoer, bevæpnede tullinger, bølger høyere enn hus (riktignok noen veldig lave hus…), arrogante mannfolk, og kan kjøre fra Ferrarier med et kjøretøy som bare har 71 hestekrefter, da virker det litt dumt at man nesten dauer av en småfeit lodott som sier «mjau» og stryker seg opp mot leggene på en. Ikke at katteallergier dreper meg, men de var tilsynelatende nok til å forvirre immunsystemet mitt såpass at forkjølelsesviruset slapp inn. Ille!
Men sånn er det jo. Supermann er tøffere enn toget, og han dauer jo nesten bare han kommer i nærheten av en bit kryptonitt. Nå er visst kryptonitt radioaktivt, men det hjelper ikke. Radioaktive materialer er slett ikke så farlige som vi ble lurt til å tro på åttitallet. Åttitallet var jo bare lureri uansett; det er jo fysist umulig å ha SÅ stort hår i virkeligheten.
Selv ikke for superhelter, og det er igrunnen bra for oss.

Men gift ble jeg ikke. Og det kan også forklares ved hjelp av superhelter. Superhelter er jo ikke gift. Enkelte har kjærester, men forholdene deres går liksom ikke noe sted. Det er jo egentlig bra ettersom de fleste av oss egentlig ikke vil lese om superhelter som krangler med ektefellen om penger eller hvem som skal ta oppvasken. Eller superhelter som har sex? OK, så kanskje det…
Men hvem kan vel tenke seg en superhelt som må velge mellom å levere ungene i barnehagen eller redde menneskeheten? Eller superhelter som bruker superkreftene sine til å gjøre rent, lage middag og klippe plenen? Jeg regner med at superkrefter ville vært riktig nyttige når man skal få ungene til å legge seg og sove i skikkelig tid, men vodka gjør da også susen.

Ikke at det har noe med at 2009 er vel overstått, men diverse andre ting som har skjedd i det siste må bare vente til jeg kommer meg over denne forkjølelsen og sarkasmen er tilbake i form. For enkelte mannfolk fortjener det virkelig!

Ellers er det ikke mye jeg kan si om verken 2009 eller 2010. Jeg skulle gjerne hatt noen fine nyttårsforsetter å skrive om, men det blir det ikke noe av ettersom jeg er altfor mye realist til å engang prøve meg på denslags. Resten av dagen skal jeg faktisk konsentrere meg om det motsatte; de tingene jeg skal gjøre i dag, og de er ikke så fryktelig spennende.

Jeg håper alle får et godt nyttår og greier å holde seg ut av grøfta på vei hjem fra festen!

Advertisements

8 comments on “Så var det slutt…

  1. Godt nytt år, Marina! Usj og sånn til kattegreiene, jeg tåler heller ikke de noe særlig, selv om jeg ikke får annet enn irriterende reaksjoner på dem. De er søte på avstand, da.

    Riktig godt bedring til deg, håper det nye tiåret snart byr deg på bedre greier enn dette her, altså!

    Superhelter som maser med unger og husarbeid slår neppe helt an, det er muligens best de holder seg ugifte. Det virker som du foretrekker det selv også, så dermed skåler jeg (i PepsiMax) for nok et år uten å bli gift! 😀

    • Tror nok jeg kommer til å overleve pusesnuen og…

      Og det er nok best både for meg og mannfolkenen at jeg forblir singel, ja!

  2. God bedring – fra det meste. 😉
    Jeg sitter her med røde striper på den ene armen etter en diskusjon om personlige grenser med husets katteskinn. 😀

    • Huffda! Personlige grenser er visst litt vanskelig for lodottene å forstå. Det er vel derfor de forårsaker så kraftige allergiske reaksjoner, og ikke har vett til å holde klørne inne når de stryker oss over armen!

        • Vel, mennesker er treige, de og. Det har katter visst i årtusener. Det er vel derfor de har utviklet så skarpe klør, går jeg ut ifra.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s