Litt sinnablogging på kvinnedagen

Midt oppi de siste dagenes mas og terping om hjernevask og at kvinner og menn bare er sånn og slik og det er biologien som bestemmer det og alt det der sitter jeg her og mister tålmodigheten.

Jeg er lut lei av at jeg til stadighet må høre at jeg tar feil.

Jeg er lut lei av å bli fortalt at kvinner ikke blir diskriminert mot og at det virkelig er menn som diskrimineres fordi kvinner blir favorisert fordi alle skal være så forbaska politisk korrekte.

Jeg har fått nok av å høre om at kvinner helst vil være hjemme og bli forsørget og at vi bare juger når vi sier at vi helst vil jobbe og tjene penger.

Jeg har hørt så mye om manipulerende og storforlangende kvinner at det greier seg for resten av livet.

Jeg er skikkelig lei av sludderet om at vi kvinner har gener som gjør at vi liker rosa bedre enn andre farger.

Jeg vet at folk liker enkle løsninger, men jeg er sikker på at de tar feil. Livet er faktisk utrolig komplisert.

Jeg blir bare trist og lei og sinna og faktisk helt fly forbanna fordi livet mitt skal være så kontroversielt bare fordi jeg har et komplett sett med x-kromosomer og ikke er en komplett dott.

Jeg er ikke bare en kvinne, men også et menneske.

Som kvinne har jeg endel kvinnelige kroppsdeler, som livmor, eggstokker, vagina og bryster som om nødvendig kunne greie å produsere babymat. Dette er noe alle kvinner har, eller iallefall de aller fleste. De som mangler en eller flere av disse delene regnes som nokså avvikende. Som kvinner. Ikke som mennesker.
Håper jeg.

Som menneske har jeg endel menneskelige egenskaper som høy aggressivitet, snakkesalighet, lite tålmodighet, god evne til å huske nummer men dårlig evne til å huske hva jeg skal kjøpe på supermarkedet. Jeg er flink til å jobbe med hendene mine så lenge hva jeg jobber med ikke er altfor snirklete. Jeg legger merke til mange ting rundt omkring som andre mennesker ikke ser, men jeg har enda ikke greidd å se hvorfor så mange mennesker tar seg selv så forbaska høytidelig.

Jeg er flink til å organisere programvaren jeg lever av å produsere og jeg er veldig dårlig til å organisere papirene som flyter rundt i leiligheten min, og jeg kaster dem stort sett i søpla to uker før jeg trenger dem.

Favorittfargen min er grønt men iblant innbiller jeg meg at det er noe annet. Som blått eller orange.

Jeg mangler fullstendig empati så jeg prøver å kompensere ved å være hjelpsom med praktiske ting. Jeg stiller alltid opp når noen trenger skyss til flyplassen klokka fire om morgenen. Jeg er nesten aldri redd. Jeg kan lage mat men ikke bake. Jeg orker bare ikke å se på TV. Jeg har et eksplosivt temperament.

Jeg har aldri greidd å forstå kjønnsroller.

Jeg har aldri skjønt at fordi vi i tillegg til å være mennesker stort sett enten er kvinner eller menn så skal valgene vi tar være begrenset til de valg som samfunnet (det betyr visst andre mennesker) har bestemt er passende for oss som kvinner eller menn.

Jeg har aldri greidd å få inn i den tjukke hodeskallen min at jeg burde velge yrke etter kjønn istedet for evner og interesser.

Jeg greier ikke å akseptere at når jeg kjøper kamera skal jeg velge det mer med tanke på at jeg har en vagina enn at jeg har lange fingre og vil ha kamera som kan ta bilder i høy hastighet.
Jeg liker å tro at jeg er ganske smart men jeg er tydeligvis for dum til å skjønne at jeg burde velge hobbyer som passer til puppene mine istedet for interessene mine.

Nei. Det er ikke dum jeg er.

Jeg er bare så inderlig lei av å bli fortalt at kvinner bare er SÅNN, når jeg helt beviselig ER kvinne men jeg er ikke SÅNN.

Jeg er også sint fordi så mange insisterer på at jeg derfor er avvikende. Jeg er ikke avvikende. Jeg er et menneske. De som benekter det risikerer en trøkk på trynet.
Det er ikke fordi jeg tror det er et godt eller fornuftig argument men man sløser ikke bort mye tid på det og det er jo omtrent like fornuftig som terpingen til dem som insisterer at det være mann er så veldig forskjellig fra å være kvinne og at vi ikke først og fremst er mennesker.

Jeg vet det er kvinnedagen i dag, men jeg er lut lei av være begrenset av å være kvinne. Jeg vil ha lov til å først og fremst være menneske.

Kan vi ikke bare ha en menneskedag istedet?