Slanking på amerikansk

Jeg leser og hører til stadighet om at amerikanerne slanker seg til døde. Iallefall er det meningen deres å gjøre det. De vil jo så gjerne gjøre verden til et bedre sted!

Men det virker ikke, noe vi som kan observere spisevanene og rumpeomkretsene deres til daglig kan skrive under på. Likevel sier over halvparten av amerikanske kvinner at de enten slanker seg nå, eller har gjort det i løpet av siste 12 måneder. Litt pussig, når man tar i betraktning hvor mye de har lagt på seg!

Svaret er selvsagt at skolene deres har ikke passet på, og alt de har lært om ernæring og sånt møtte eller overskred Texas-standarden. For rumpeomkrets, i det minste. Jeg tror de to unge damene jeg traff på i Marina del Rey etpar dager siden er ganske typiske.

Det har seg tilfeldigvis sånn at jeg er litt nøye på luftkvaliteten. Særlig når jeg løper. Oss astmatikere er bare nødt til det. Så istedet for å løpe rundt i midt eget nabolag, som er klemt inne mellom bardistriktet i Culver City og motorveien til Santa Monica, kjører jeg helt ned til Marina del Rey for å løpe. Beklager, isbreer!
Like etter at jeg hadde begynt på løpeturen min etpar dager siden kom jeg over to unge kvinner som blokkerte stien foran meg ganske effektivt. De syklet. Veldig sakte. Heldigvis var det ikke mye traffikk på veien akkurat der, så jeg kom meg forbi dem og kunne fortsette løpeturen på omtrent 8 km. Altså ikke veldig langt, men jeg har det for travelt til mere.

På vei tilbake, omtrent på samme sted, var de to samme damene, i samme tempo, og fremdeles i bredden sånn at de sperret både sykkelstien og fotgjengerstien, bare at de syklet nå i motsatt retning. Jeg bare løp forbi og et øyeblikk senere var løpeturen over og jeg måtte krysse en mer trafikkert vei for å komme meg tilbake til bilen min. Mens jeg sto der og ventet på at fotgjengerlyset skulle bli grønt, kom de to syklende damene også til stiens ende og ble stående noen meter fra meg og vente på grønt syklist-lys.
Jeg kunne ikke høre alt de sa, men jeg hørt noe om at «duverden, i dag syklet vi langt altså!» og «helt til rundkjøringen» og noe om å ha brent av «tusenvis av kalorier». Jeg kan nevne at «rundkjøringen» de snakket om er litt over en kilometer fra der vi sto. Et øyeblikk senere oppdaget jeg også at de to bodde i leilighetene like ved, så de hadde ikke syklet langt for å komme dit vi sto.

Så kom det selvsagt: «Nå fortjener vi ISKREM!!!»

Diverse overaktive små grå oppe i hodet mitt oversatte kaloriene forbrent på en sakte to-kilometers sykletur til iskremkalorier og kom fram til en liten teskje. Og vi kan jo tenke oss sjansene for at det var det de to hadde i tankene…

Advertisements

2 comments on “Slanking på amerikansk

  1. Det var en skremmende opplevelse å sammenlikne antall forbrente kalorier på en intervalltime (noen pulsklokken gjør et estimat av) med antall kalorier i en pose potetgull. Det ligger mye spinning i potetgull, for å si det sånn…

    • Ja. Og mye sykling i iskrem.

      Jeg har et program som forteller meg at jeg brenner over 500 kalorier på en 8 km løpetur. Det er omtrent like mye som et typisk måltid, så hvis det er riktig betyr det at løping utgjør omtrent 1/4 av kaloriforbruket mitt. Altså på de dagene jeg i det hele tatt løper.

      En pose potetgull i uka ville sikkert ført til at jeg begynte å legge på meg, med mindre jeg også begynte å løpe hver dag.

      Interessante ting, disse kaloriene!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s