Misery loves company

Hvis man først tabber seg ut og slipper inn en elendighet, tar det ikke lenge før den ene elendigheita tar seg til rette og begynner å invitere vennene sine, som selvsagt ikke er noe bedre. Og ingen av dem har den minste lyst til å dra sin vei.

Iallefall tror jeg det er en naturlig forklaring på hvorfor jeg noen uker etter at ME/CFS/Hvadetnåenner angriper meg igjen, brekker jeg en tann. Og på grunn av krøll med tannhelseforsikringen min må jeg vente tre uker før jeg kan få gjort noe med det.
Og den dagen jeg endelig skulle til tannlegen så hun kunne begynne arbeidet, har jeg en hodepine fra helvete.

Og på grunn av ME/CFS/Hvadetnåenner kan jeg ikke trene, noe som har ført til at hele kroppen min er stiv og støl fordi den er jo vant til regelmessig trening, og særlig skulderen jeg skadet tidlig i sommer trenger virkelig å røre litt på seg nå.

Så her sitter jeg på jobben og er stuptrøtt og sliten med vondt i hodet og nummen munn og støl kropp og skulder og det eneste jeg kan tenke på er å komme meg hjem og til sengs, men det finnes ikke håp for alle sjefene mine er på jobb i dag og viser ingen tegn til å ville dra sin vei, de heller.

Advertisements

6 comments on “Misery loves company

  1. *klem*

    Har du fått målt vitaminer/mineraler i kroppen? Ingen forteller oss det, men ubalanser der inviterer også masse unødvendig elendighet… 😦

    • Ja, det gjør det sikkert. Men å håpe å få slikt målt her borte er jo litt overdrevent optimistisk. Jeg greide å få diverse hormonverdier målt engang, men siden dengang har jeg ikke hatt mye hell.
      Bare tilbud om antidepressiva. Hvis dette fortsetter risikerer legene kjevebrudd.

      • … eller å få smake sin egen medisin… 😉

        Å la leger få provisjon (direkte/indirekte) på medisinsalg …!!!

        De skulle heller ha måttet spise en andel av det de putter i pasientene… Da hadde det nok blitt forebygging på blå resept, skal du se. 😆

        • Ja. Alle legene burde få en hestekur med sin egen medisin. Det ville nok kurert endel av profittjaget.

          En venn av meg forteller iblant om faren sin, som var lege sør i Texas fra slutten på 30-tallet til rundtom 1980. Han nektet å sette opp prisene fordi mange av pasientene hans hadde vanskeligheter med å betale de $3 han tok seg betalt for en kontorvisitt, og hvis pasienten ikke kunne betale lot han dem slippe. Eller de betalte med meloner eller sekker med løk.
          Hva han mente var viktig var å kurere sykdom, og å holde folk friske.
          Høres litt ut som Utopia, gjør det ikke?

  2. Høres fantastisk ut. Ikke at jeg mener at leger skal jobbe for knapper og bananer, Men det hadde vært fint om de husket hippokrates innimellom.

    • Ja, det ville vært fint. Istedet prøver de visst å konkurrere med Krøsus.

      Bare i den tiden jeg har vært i USA har prisen for en legetime gått opp fra under $50 til over $500. Og behandlingen man får nå er gjennomgående dårligere.
      Jeg skylder på helseforsikringen, som har fremmedgjort pasienter fra hva legebesøk koster og gjort leger grådigere. Når folk ikke engang vet hva det koster, vil de ikke bry seg, og de bekymrer seg ikke for om behandlingen er nødvendig.
      Og legene kan tjene grovt på å heve prisene og presse pasienter til unødvendig behandling.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s