Norskkurs for nettjournalister

Norske nettaviser kunne fått den gamle norsklæreren min til å gå av skaftet, eller i det minste bruke opp hele sitt lager av røde penner. Heldigvis for kona hans døde han før nettaviser kom i vanlig bruk blant allmenheten.

Hvis språkbruken i nettavisene er noe å dømme etter gikk norskundervisningen virkelig i dass da min gamle lærer pensjonerte seg, og alle nettavisjournalistene er under 42 år gamle.

Ettersom jeg er en av de heldige som er over 42 føler jeg at jeg har en plikt til å hjelpe til der jeg kan, så her er mitt forsøk på å oversette der oversettelsesprogrammene kommer til kort:

Appelsinjuice – Hva med å prøve et glass appelsinsaft, på norsk? Smaker sikkert mye bedre!

Cookie, biscuit, etc. – Skaff dere en skikkelig engelsk/norst ordbok. Det norske ordet «kake» dekker de fleste av disse. Resten heter enten «kjeks» på norsk, eller finnes ikke i det hele tatt. På norsk, altså.

Død kropp – Både mennesker og dyr har en kropp så lenge vi lever. Etter at vi har strøket med, enten det var en bilulykke, mord, naturkatastrofe eller alderdomssvakheter som tok knekken på oss, kalles det som er igjen av denne kroppen et «lik». Øv på å bruke dette ordet riktig:

levende kropp, dødt lik, levende kropp, dødt lik, levende kropp, dødt lik, …

Frisk frukt – Fint å vite at frukten ikke er syk, men er dere sikre på et det ikke var «fersk frukt» dere mente?

Gelato – er ikke iskrem. En av de fine tingene med gelato er at den inneholder verken krem, melk eller egg. Og er dermed ganske enkelt «is», ikke «iskrem».

Mine – Hvis ordet «ansiktsuttrykk» kan brukes istedet er «mine» kanskje greitt, men hvis dere mener et hull i bakken eller fjellet som man henter mineraler ut av, er ordet dere trenger «gruve».

Miks – I Norge er vi så brutale at vi mikser ting i hurtigmixeren, og da er det ikke lurt å ha en miks av turister og lokale, for eksempel. På godt norsk har vi istedet en «blanding» av turister og lokale. Mindre blod på det viset og man risikerer ikke fengsel.

Reklamer

6 comments on “Norskkurs for nettjournalister

  1. «Død kropp» tror jeg er kurant på svensk. Akkurat som å «bli skutt ihjel».

    En ordbruk jeg har reagert på, er uttrykket «omkomne» brukt om dem som ble drept på Utøya. Som om det dreide seg om ofrene for et middels snøras eller en flyulykke.

    • At noe er kurant på svensk betyr ikke at det er kurant på norsk. Men det kunne vært tilgivelig hvis journalisten var fra Sverige, noe jeg tviler er tilfelle veldig ofte.

      Å bli skutt ihjel høres litt klønete ut, men er ikke helt på vidda; man kan jo bli skutt uten at man dauer av det. Men «skutt og drept» er da kanskje litt bedre språkbruk?

      Og man «omkommer» i snøras og flyulykker, mens man blir drept i terroristangrep, ja. Med mindre man er journalist, kanskje?

    • Det finnes masse utenlandske ord på kartonger, flasker, tuber og annen emballasje. Det gjør ikke disse ordene det minste norskere, og uansett dreier det seg om merkevarer, ikke generiske produktnavn. Det ER faktisk en forskjell!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s