Et fint nabolag

Som sagt, Marina del Rey er ikke så fryktelig eksklusivt. Ikke nær eksklusivt nok, vil jeg si. Naboene våre beviser det.

Først må jeg vel nevne at naboen ved siden av oss er unntaket. Han virker som en skikkelig fyr og vi har aldri hatt noe problem med ham. Eneste gangen jeg har så mye som hørt en lyd fra leiligheten hans var da jeg en kveld sto utenfor min egen dør og fiklet med nøklene og brukte omtrent så mye tid på å låse opp som man anstendig kan når man er edru, og hørte tven hans. Såvidt.

Men naboene under oss, derimot… Hjælpe og trøste!

Det er en kvinne og minst to menn som bor der, og det er på et sett høvelig at de befinner seg UNDER oss. Sier det bare, altså.

De ønsker visst å framtre som artistiske, for de omgir seg med hippiebutikk-effekter og prøver seg på å synge i tide og utide, og da særlig i utide.
De kunne trengt noen sangtimer, men jeg tror ikke det ville hjulpet mye med mindre sanglæreren overbeviste dem om at det er bedre å holde seg til å spille bondesjakk.

Jeg ville gjerne sagt noe vittig om at syngingen deres får meg til å ville råde dem til å fortsette i dagjobben, men dessverre finnes det ingen grunn til tro å at de har noen dagjobb.
Ingen nattjobb heller, såvidt jeg kan høre. Det ville vært flott om de hadde nattejobb!

Fra lydene nedenfra å dømme tilbringer de sannsynligvis den tiden de ikke tilbringer i leiligheten sin (jo mindre, jo bedre!) på fyllefest, som kunder hos en narkolanger, og muligens i fyllearresten. Bråket tar nemlig uregelmessige pauser som i lengde matcher den tiden man tilbringer i det lokalt verdensberømte Los Angeles County Jail hvis man bringes inn for ‘bråk på offentlig sted’ og ikke finner noen som kan (eller vil) betale kausjon.
Det høres kanskje tvilsomt ut at jeg vet om dette, men jeg har altså en bekjent som var litt av en bråkmaker i sine yngre dager. Han er respektabel og edru nå og medlem av Alcoholics Anonymous, noe han mer enn gjerne forteller hvemsomhelst alt om. I tilfelle noen er interesserte kan de bare stikke innom en tilfeldig kaffesjappe i Marina del Rey og spørre etter Vincent. Han kommer innom før eller senere; garantert eller penga tilbake!

Det siste jeg hørte fra naboene under var fredag kveld da kvinnfolket hylte, vrælte og kauket som om hun var i store smerter og apet etter en tåkelur atskillig kraftigere enn den vi har i Marina del Rey. Samtidig. Siden dengang har jeg ikke hørt noe til henne.
De er forhåpentligvis litt flinkere til å vedlikeholde gjerdene her enn i Norge?

Naboene i tredje etasje har andre problemer. De flyttet inn omtrent tre måneder siden og har enda ikke bestemt seg for hvor skapet skal stå så de driver og flytter på det til stadighet.
Plasseringen av skapet, og diverse andre tunge møbler, er så viktig for dem at de ofte står opp midt på natten for å flytte på dem.

Og så har de en støvsuger. En veldig bråkete støvsuger som de bruker ut i ett, stadig vekk, både natt og dag. For en eller annen grunn får det meg til å tro at leiligheten deres er utrolig møkkete, men det er altså bare en følelse jeg har.

I likhet med naboene i første later det til at naboene i tredje etasje ikke har jobber eller noe annet nyttig å ta seg til på dagtid. Ikke på nattetid heller, for den saks skyld. Alt de gjør er å støvsuge og flytte på møbler, flytte på møbler og støvsuge. Over og over igjen.

Hvis dette fortsetter kommer jeg snart til å forstå hvorfor det finnes mennesker som ser på reality-tv!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s