Da SuperMarina var russ

På åttitallet en gang ble jeg uteksaminert fra en eller annen videregående skole et eller annet sted i Trøndelag.

Russefeiringen dengang var litt enklere enn nå for tiden.  Ingen røde snekkerbukser og ingen russebusser i millionklasse, men vi hadde røde luer og det var ingen mangel på fyll og røre.

For meg var russetiden mest merkbar fordi jeg hadde hybel i samme kvartal som ølutsalget.  Jeg så mange flere fra klassen i nabolaget enn før (dette var ikke akkurat et høystatus-kvartal!) og mange av russen som ikke var gamle nok til å kjøpe sjøl tok seg tid til å ringe på døren min og lage bråk og spetakkel i håp om at jeg (som var gammel nok) ville kjøpe øl til dem.
Mange ba meg kjøpe sterkere saker og, til tross for at polet var i andre enden av byen.

Jeg var bare kjip og kjøpte ikke.  Skal jeg bryte loven, skal det være fordi JEG vil bryte loven, ikke fordi noen andre vil bryte loven.  Og det var tross alt i Trøndelag. Hvis folk ikke greier å brenne seg en skvett selv kan de bare ha det så godt!

Det sier seg vel selv at jeg egentlig ikke deltok i russefeiringen.  Jeg hadde ingen å feire sammen med.  Jeg hadde en rød lue men jeg gadd ikke styre med knuter og jeg kom på skolen edru hver dag bortsett fra den dagen jeg skulket.

Men jeg var dum nok til å la noen av jentene i klassen overtale meg til å komme til russefesten den 16 mai.  Jeg syntes lissom jeg måtte delta i NOE.

De hadde selvsagt en baktanke, og det endte opp med at jeg forlot festen før elleve om kvelden etter å ha slått ned to av russeguttene som angrep meg og dyttet flere av den kvinnelige fanklubben deres ned i en grøft.
Noen prøvde å løpe etter meg for en eller annen grunn, men de var for fulle og endte også opp i en grøft.

Trønderne har mange hendige grøfter.  Litt vanskelig å ha grøftefyll uten, regner jeg med.

Så gikk jeg tilbake til hybelen.  Det var en lang vei og det ble sent før jeg kom meg i seng.

Dagen etter gjorde jeg veldig lite, men utpå formiddagen tok jeg meg tid til å klatre opp på taket og vandre langs mønene over til hovedgata der 17 mai-toget gikk forbi.  Der moret jeg meg med å hive vannballonger på klassen min i russetoget.
Nåja, det var ikke akkurat vann i de ballongene, men det er jeg ikke sikker på at noen la merke til.

Noen uker senere var vi ferdig med eksamen, og jeg har ikke sett en eneste fra klassen senere.

Jeg er ganske fornøyd med det.

Advertisements

3 comments on “Da SuperMarina var russ

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s