En kattehistorie

Den lille svarte katten hadde ikke fått den beste starten i livet. Bare litt over en uke gammel hadde hun blitt forlatt utenfor Dyrebeskyttelsen i Oslo i en pappeske sammen med de to brødrene sine. De tre små ble tatt hånd om og med tid og stunder adoptert ut til forskjellige familier. Broren med de hvite potene endte opp hos en skikkelig Frognerfrue, broren med den hvite snuten hos en familie på Stovner. Den helt svart hunkatten endte opp hos en familie i Holmenkollåsen.

Så enden kunne blitt riktig bra for de tre små, men sånn ble det ikke for den lille svarte hunkatten. Hun endte opp hos en familie med sadistiske barn og ondskapsfulle foreldre. Det vanket både slag og spark, det var ikke uvanlig at de «glemte» at katten trengte mat hver dag, og lærte seg fort hvor alle gjemmestedene rundt om i huset og hagen var.

På juleaften ble det riktig ille. Familien skulle på Sydentur, og istedet for å få slekt eller venner til å ta seg av katten mens de var borte eller ordne med kattapensjonat, hivde de henne ganske enkelt ut i kulden. Hun var vant til å bli hivd ut, så for en stund gjemte hun seg bare i buskene bak garasjen, der det i det minste ikke var noen vind.
Da familien kom ut og satte seg i bilen, gikk hun fram i håp om å bli sluppet inn i varmen, men istedet fikk hun et spark i siden som sendte henne inn i en snøfonn.

Der ble hun liggende en stund. Det var kaldt, og det gjorde vondt, men hun hadde endelig innsett at her kunne hun ikke bli boende lenger. Denne familien var for slemme.

Hun kunne kanskje ha gått over til naboen, men hun var ikke sikker på at det var trygt. Naboen var tross alt naboen til den slemme familien hun hadde bodd hos i nesten halvåret nå, og de hadde hund.

Og hun visste at hun var skadet, og fra Dyrebeskyttelsen visste hun hva som iblant skjer med skadde katter. Det var slett ikke hva hun ville. Etter alt uhellet hun hadde hatt syntes hun at hun fortjente noe bedre. Noe MYE bedre. Hun syntes hun fortjente å bo hos en skikkelig sucker for katter.

Og instinktivt visste hun at ikke så veldig langt unna bodde verdens største sucker for katter. Bare noen kilometer unna…

Noen kilometer er ikke så langt hvis man kan kjøre bil, ta buss eller bane, men det er en lang vei å gå for en liten katt. Men hun visste at det var ingen annen måte å komme seg fram på, så hun stablet seg opp på potene og labbet avgårde.

Den første halvkilometeren gikk noenlunde greitt, men labbene ble snart kalde og det gjorde styggelig vondt i venstre side der den store støvlen hadde truffet. Hun stoppet opp for et øyeblikk og så seg om. Det var ingenting annet en snødekt vei og stengte hus å se. Adventsstjerener hang fremdeles i stuevinduene her og der, og et sted sto et utendørs juletre med lysene på.
Men kaldt var det, og ingen steder å gå innendørs og varme seg. Den lille svarte katten satte avgårde igjen.

Omtrent halvveis måtte hun stoppe en stund. Hun var sliten og kald og kroppen gjorde så vondt at hun greide ikke gå mere. Hun greidde å finne et kjellervindu som lekket litt varme ut i vinternatten, så det var ikke så fryktelig kaldt akkurat der.
Men hun visste ikke hva slags mennesker som bodde i huset med det dårlige kjellervinduet, så hun kunne ikke bli der i håp om at de skulle ta hånd om henne når morgenen kom. Den eneste hun kunne stole på var verdens største sucker for katter. Og han bodde fremdeles langt unna.

Hun haltet snart videre.

Utpå morgenkvisten kom hun seg fram, stiv og støl, kald og sulten. Venstre forlabb var blitt ganske nummen, og ribbena på venstre side gjorde veldig vondt. Foran henne var en stor trapp.

For en stund sto hun der og så opp trappen og tenkte at det var ikke måte på alle hindrene som var lagt i veien for henne. Så tenkte hun at kanskje verdens største sucker for katter kom ut en gang i blant? Men det var mørkt og kaldt og hun kunne ikke vente.
Hun tok fatt på trappen. Den var stor og kald med snø på både her og der, og trinnene var akkurat litt høyere enn hva en liten katt med skadde ribben kan komfortabelt hoppe opp om gangen. Det tok henne en lang tid å komme seg opp hele trappen.

Og der var det bare en låst dør.

Verdens største sucker for katter lå og sov. Han hadde vært ute sammen med noen kamerater kvelden før og det ble ganske langt på natt før han kom seg i seng. Han sov tungt.

Men klokka seks våknet han brått. Klokka seks var når han normalt sto opp for å gå på jobb, og småfull som han fremdeles var hadde han helt glemt at det var helligdag. Han kravlet ut av sengen og gikk inn i stuen. Han klødde seg litt i hodet, tenkte på dusj, kaffe og frokost. Men først stakk han hodet ut av døren for å ta inn avisen. Det var ingen avis, selvsagt, ettersom det var helligdag. Men utenfor døren sto en liten svart katt og mjauet.

Dette var ikke hva han forventet, selvsagt, og som småfulle mennesker flest taklet han ikke det uventede spesielt raskt eller effektivt. Han ble bare stående der og se dumt på den lille svarte katten.

Katten mjauet igjen, og det fikk ham til å begynne å lure på hvor den hørte hjemme. Han kunne slett ikke huske å ha sett noen liten svart katt i nabolaget før, men det begynte også å gå opp for ham at han ikke var helt edru og derfor sannsynligvis ikke helt klartenkt.

Den lille svarte katten begynte å bli litt bekymret. Hun mjauet igjen og tok et skritt mot verdens største sucker for katter. Da la han endelig merke til at hun haltet, og da han bøyde seg ned for å se nærmere la han merke til blodet på venstre side av kroppen. Endelig skjønte han at her var det nød om å gjøre, så han løftet den lille katten opp og tok henne med inn.
Ettersom hun blødde hentet han et håndkle som han la ned på sofaen før han la katten ned og tok en nærmere titt på skadene hennes. Men så fort han rørte ved den skadde siden trakk hun seg unna og freste, så han bare strøk henne lett over ryggen istedet.

Nå hadde det gått opp for ham at det var juledagen, og han følte en viss panikk for det betydde jo at veterinærene holdet stengt, og det er jo ikke noen legevakt for katter.
Han vurderte å lete gjennom telefonboken etter veterinærer med navn som Muhammad eller Ali i håp om at de ikke feiret jul og ville være villige til å ta seg av en skadd katt på helligdagen. Men så husket han at søsteren til en kamerat var nyutdannet veterinær og jobbet et eller annet sted i Oslo, og øyeblikket etter var han på telefonen til kameraten.

Etter at kameraten hadde våknet, funnet telefonen sin og ringt tilbake gikk det greitt å få tak i søsteren. Hun var tilogmed våken, det ugudelige tidgpunktet til tross. Og som nyutdannet veterinær var hun sucker nok for syke dyr til at hun var villig til å dra ut og se til en skadet katt selv om det var første juledag.

Så bare førti minutter etter at den lille svarte katten hadde kommet seg til verdens største sucker for katter satt Norges største sucker for syke dyr ved siden av henne og slo fast at skadene hennes var ikke verre enn at hun burde greie seg med noen sting og noen dagers hvile.

Flere timer senere våknet den lille svarte katten opp fra bedøvelsen veterinæren hadde gitt henne for å kunne behandle såret hennes uten å selv trenge medisinsk hjelp etterpå.
Det var mørkt ute nå, og bare en lampe og lysene på juletreet lyste opp leiligheten. Verdens største sucker for katter lå og halvsov på sofaen med en bok i hånden. En tom kaffekopp sto på bordet foran ham ved siden av et halvtomt kakefat.

Katten lå på et mykt teppe i en lenestol med en flik av teppet over seg. Det gjorde fremdeles vondt i venstre side, men hun prøvde å strekke seg litt. Da la hun merke til at hun hadde en stor bandasje på den skadde siden av kroppen. Hun rørte litt på seg for å kjenne etter hvor den var festet, og kom til at hun kunne komme seg på bena hvis hun ville.
Men hun var fremdeles litt ør i hodet etter bedøvelsen og venstre forben var litt numment, så hun bestemte seg for å vente litt. Hun kunne tillate seg det nå, for her var hun trygg. Nå ble det ikke mer mishandling eller matmangel! Hun lukket øynene og tenkte at snart, så snart hun var skikkelig våken, skulle hun la verdens største sucker for katter vite at hun ville ha litt tunfisk…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s