Og der sa jeg det!

Som sagt, sjefene har bestemt at jeg må jobbe minst seks dager i uken. Dette er ikke fordi jeg ikke har gjort nok tidligere i året, eller fordi jeg har så mye å gjøre at jeg ikke får gjort alt på fem dager; neida, det er igjen fordi testerne ikke har gjort nok tidligere i året, og de har så mye igjen at de får ikke gjort det alt på fem dager i uka. De ville nok ikke fått alt gjort om de så jobbet åtte dager i uka, men det er selvsagt en helt annen sak.

Ettersom kundene våre mener det er en interessekonflikt hvis programvareingeniører designer og utfører tester på sin egen programvare er det svært begrenset hvor mye av testernes jobb jeg kan gjøre.
Resultatet er at jeg kommer på jobb fem dager i uka og har det ikke veldig travelt selv om jeg er nødt til å late som om jeg har det travelt for ikke å ødelegge sjefenes selvfølelse. Og på lørdag kommer jeg på jobb, tar meg en kaffekopp, sender ut etpar mer eller mindre meningsløse eposter for å bevise at jeg jobbet, slår av en prat med eventuelle kolleger som også er på jobb, og når ingen ser på drar jeg hjem igjen. Det hele tar aldri mer enn etpar timer.
Jeg aner egentlig ikke hva hele øvelsen skal utrette bortsett fra å styrke sjefenes selvfølelse.

Men det forhindrer oss i å gjøre ting som å dra bort i helgen og det gir oss mindre tid til å ta oss igjen etter arbeidsuken. De som innbiller seg at programvareingeniører har en stressfri hverdag kan ta seg en bolle!

Men dette problemet er ikke unikt ved mitt firma, selvsagt. Hva amerikanerne kaller «presenteism» og jeg oversetter til «tilstedeværelseshysteri» er et så stort problem i USA at jeg er villig til å skylde på det for mange av de problemene vi har i dag.

Som for eksempel helseproblemene. Hvis man er, eller føler seg tvunget til å sitte på kontoret foran en dataskjerm i timesvis hver dag har man lite tid til å være fysisk aktiv, lage sunn mat eller sove nok. Istedet tar man smertestillende piller for den såre ryggen sin, spiser opptint ferdigmat og hurtigmat og drikker mer kaffeinerte drikker for å holde seg våken. Man blir stresset og får høyt blodtrykk, rører ikke nok på seg og får vondt i leddene, man spiser ikke skikkelig og får fordøyelsesproblemer og blir overvektig og får enda høyere blodtrykk og man bruker ikke lungene så man får astma og man puster kunstig avkjølt innendørs luft hele dagen som gjør astmaen verre og man får i tillegg andre pusteproblemer. Men man har ikke tid til å gå til legen til man er skikkelig dausjuk og da er det bortimot ikke noe håp mere og man må leve resten av livet med smerter og nedsatt funksjonalitet og dyre medisiner som man bare har råd til så lenge jobben betaler for helseforsikringen og det betyr at man må sitte i timesvis på kontoret foran en dataskjerm minst seks dager i uken…
Resultatet er selvsagt at folk blir alvorligere syke og mindre produktive, og det er ikke bra for økonomien.

Og fordi ingen har fritid har ingen tid til å gå på kurs eller lære seg noe nytt på annet vis, og ingen har tid til å hjelpe andre, engasjere seg i nabolaget sitt (bortsett fra å klage over alt rabalderet fra ungene til naboen), og ingen har tid til å sitte i garasjen og fikle med ting og finne opp noe nyttig (eller unyttig) eller reparere plenklipperen sin.
Fordi alle har det så travelt er det heller ingen som har tid til å lage noe, enten det er å strikke en genser, snekre en bokhylle eller bake en kake.
Altså lider innovasjon og læring, som er ikke bra for økonomien, og alle disse folka fra de store firmanene som stadig sutrer om at de ikke finner nok arbeidskraft med de riktige ferdighetene her i USA kan også ta seg en bolle for det er jo deres egen skyld at det er sånn.

Og fordi ingen har tid til å gjøre noe selv eller lage noe selv må de selvsagt leie noen til å gjøre det for seg og kjøpe alt ferdig. Det blir selvsagt dyrt og resultatet er at folk blir blakke og ikke har råd til å bruke mer penger, som igjen ikke er bra for økonomien.
Dessuten er all ferdigmaten folk spiser ikke bra for helsa deres.

Mennesker som har jobber der de har for mye stress og ikke nok fritid ønsker seg gjerne en annen jobb, så istedet for å konsentrere seg om å gjøre en god jobb der de er (noe de allerede vet ikke har positiv effekt) bruker de tid og krefter på å finne en ny jobb og så fort de finner en skifter de jobb.
Resultatet er at mange ikke blir lenge nok i jobben til å lære hva de trenger for å bli virkelig gode, og de få erfarne arbeidstakerne som finnes må bruke urimelig mye tid på å lære opp nye ansatte. Resultatet er typisk at trivsel og produktivitet går ned. I tillegg bruker firmaene de jobber for mye tid og penger på å erstatte de ansatte som dårlige sjefer jaget bort.

I tillegg har ingen tid (eller råd) til å dra på ferie, så reiselivsbransjen lider og det er heller ikke bra for økonomien.

Kort sagt, sjefene mine, og andre sjefer som dem, er ikke bra for økonomien.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s