Fiction vs. Reality

Etter at jeg har innrømmet at verken jeg eller motorsykkelen har superkrefter passer det seg vel egentlig å si noe om hva som virkelig skjedde?  For det kan man altså ikke finne ut fra ulykkesrapporten!

Det var ikke så fryktelig komplisert, egentlig.  Jeg og en kamerat var ute på motorsykkeltur og traff på en bilist som virkelig var ute å kjøre…

Det hele begynte en lørdag morgen omtrent en måned siden da jeg svingte inn på en vei lokalt kjent som «Ninemile» fordi den er 9.2 miles (14.8 km) lang.  Kameraten var da for en eller annen grunn så langt bak meg at jeg svingte inn på veiskulderen og stoppet for å vente på ham.
Samtidig kom en bil fra den andre retningen og også svingte inn på veien.  Dette var ikke en type bil man forbinder med gode kjøreegenskaper, men den holdt så høy fart i svingen at bilen var ustødig og jeg var faktisk litt bekymret for at den skulle kjøre på meg.  Det skjedde ikke, men bilen stoppet like ved der jeg sto og føreren så ut til forsøke å finne noe på et kart eller noe han hadde på fanget.  Jeg ville foreslått at han oppdaterte fjasboksiden sin, men det finnes ikke noen form for telefonforbindelse der opp så det er usannsynlig.
Etter kort tid så han opp og kjørte videre.

Samtidig svingte kameraten min inn på veien og kjørte etter bilen.  Jeg fulgte etter.

Bilen kjørte ganske sakte og noe vinglete, så min første tanke var at vi burde kjøre forbi så fort som mulig.  Det var bare ett problem; forbikjøring er forbudt på hele veien.
Men den første kilometeren er oversiktlig og ganske rett, og ettersom motorsyklene har mye høyere ytelse enn bilen ville det vært enkelt og ufarlig å kjøre forbi den der.  Etter den første kilometeren er det en sving på en bakketopp og så den ene blinde svingen etter den andre og umulig å kjøre forbi uten å risikere livet, med mindre bilen foran svinger ut på veiskulderen og slipper oss forbi.  I California er det faktisk påbudt å slippe raskere traffikk forbi, men mange er likevel ikke villige til å gjøre det.

Men altså, kameraten var foran og han kjørte ikke forbi, så alt jeg kunne gjøre var å håpe på at bilføreren enten slapp oss forbi eller til nød kjørte i grøfta.

Etter at vi hadde fulgt bilen i sakte tempo (vel.  50 km/t) for en stund satte bilen opp tempoet litt, vinglet enda mer, satte ned farten og svingte ut på høyre veiskulder like før bakketoppen.

Akkurat da skjedde mange ting plutselig på en gang.  Kameraten min tok sjansen og begynte aksellerere for å kjøre forbi bilen, og samtidig kom to motorsykler over bakketoppen i motsatt retning.  Dette burde ikke vært noe problem, men akkurat da svingte bilen skarpt til venstre og føreren trampet hardt på gasspedalen.

Det kunne bare ikke gå bra.

Bilen traff først kameraten min.  Så traff den den fremste av de to motorsyklistene som kom over haugen.  Så bråbremset den, stoppet midt i veien, og begynte å rygge i vill fart mot der jeg hadde stoppet.  Jeg prøvde å rulle baklengs, men bakdekket traff en sprekk i asfalten og resultatet var at jeg mistet balansen og både jeg og sykkelen falt overende.
Heldigvis stoppet bilen like foran meg og skiftet retning igjen.  Jeg tror bilisten ville stikke av, men den bakerste av det to som kom over haugen hadde styrt unna og sto nå oppå bakketoppen og veivet med armene.  Like bak ham sto en diger orange lastebil med orange blindende lys overalt.  Sammen utgjorde de en effektiv veisperring og bilisten gav opp rømningsplanene.

Kameraten min lå da på ryggen på venstre veiskulder.  Han var bevisst, og ikke livstruende skadet.  Motorsykkelen hans lå omtrent fem meter fra veien.  Jeg slo av motoren og gikk over til den andre motorsyklisten som var påkjørt.  Han lå med venstre side ned i veigrøften og det var tydelig han hadde store smerter.  Den venstre armen hans var vridd på en måte menneskearmer ikke skal være, og jeg kunne se blod komme gjennom nylonstoffet i jakkeermet hans.  Men han var bevisst og hadde ingen tegn på nakke- eller ryggskader så etter at kameraten hans kom over løftet vi ham forsiktig over på ryggen så han ikke skulle ligge på den skadde armen.

Jeg kunne høre lastebilføreren på radioen fortelle noen at de måtte sende to ambulanser og politi, og noe om at en idiot har kjørt ned flere motorsyklister.  Minst fire motorsyklister til hadde stoppet; jeg sendte dem ut i begge retninger for å advare trafikk og få folk til å sette ned farten.

Bilføreren hadde da kommet ut av bilen sin og sto der og så fårete ut.  For en eller annen merkelig grunn ba jeg ham hjelpe meg med å få motorsykkelen min opp på hjulene så jeg kunne få den ut av veien.  Han var omtrent like nyttig som en regnjakke under maskingeværild, men det spilte ikke noen stor rolle ettersom Suzukien ikke er veldig tung.

Han virket nervøs og fortalte at han hadde ikke forventet at det skulle være noe trafikk der ute, men han innrømmet også at han ikke visste hvor han var.
Mitt generelle inntrykk av fyren var at han var litt tilbakestående, men det kan jo ha vært på grunn av sjokk eller noe.

Etter kort tid kom to nødresponsbiler fra US Forestry Service for å ta seg av de skadde.  Ettersom det er lang og kronglete vei til nærmeste sykehus hadde de allerede kalt inn et ambulansehelikopter, så det tok bare noen minutter før de var på vei, eller mer nøyaktig i luftn, til sykehuset.  Men i mellomtiden hadde en av mannskapet på helikopteret, som  tilhørte LA County Sheriff’s Department, tatt seg tid til å spørre meg om hva som skjedde.  Jeg gav ham en kort beskrivelse av ulykken, og han fortalte meg at noen fra CHP ville komme for å ta seg av ulykkesscenen.

De kom like etterpå; to unge politimenn som sannsynligvis hadde mindre erfaring med etterforskning av trafikkulykker enn hva jeg har, men de greide da å få ned informasjonen fra førerkortet, forsikringen og registreringen min og spurte noen ikke helt idiotiske spørsmål om hva som skjedde.  De tok også en veldig kvikk titt på asfalten der ulykken skjedde, og informerte bilføreren om at informasjonen han hadde gitt dem ikke var troverdig, noe jeg tok som et godt tegn ettersom han blant annet påsto at han slo på retningssignalet lenge før han svingte.
De virket lite interessert i hva lastebilsjåføren hadde å si, noe jeg syntes var rart ettersom han var eneste utenforstående vitne til i det minste deler av ulykken.  Men det er mulig de ble påvirket av at han hadde lyst til å kverke bilføreren.

Etter å ha ringt etter tauebil dro purken.  De hadde da vært på stedet i under 20 minutter, og hadde ikke engang sett på motorsykkelen min.  Jeg kan ikke engang huske at de så på kjøretøyene som var involvert i kollisjonen.

Ettersom både kameraten min og den andre karen hadde kjøpt motorsyklene sine hos samme forhandler, som ikke var veldig langt ute, fikk vi begge syklene fraktet dit.  Jeg betalte tauebilsjåføren ettersom jeg var den eneste av oss som hadde kredittkort, men fikk lovnader om at kameraten kom til å betale sin halvdel.  Det har han også tilbudt å gjøre, men jeg sa nei ettersom stakkaren er blakk.  Jeg har istedet sendt regningen til bilførerens forsikringsselskap, som enda ikke har refundert meg.

Kameraten min hadde brukket noen ribben, et ben i ankelen og etpar ben i hånden, alt på høyre side.  Etter noen dager på sykehuset var han hjemme og etter tre uker tilbake på jobb.
Den andre karen var alvorligere skadd; han hadde flere kompliserte brudd i venstre arm, brukket krageben, flere brukne ribben, punktert lunge og skader på blant annet leveren.  Han kommer til å greie seg fint, men trenger flere operasjoner og lang rehabilitering.  I tillegg har han en tildels ganske fysisk jobb, så han kommer til å være sykemeldt i minst et halvår, sannsynligvis mer.

Ettersom det er sånn man gjør det i USA har begge hyret inn advokater og forbereder seg til å saksøke dritten ut av bilføreren og forsikringsselskapet hans.  Der er jo pent nødt til det, for ellers blir de stort sett nødt til å betale sykehusregningene selv, og det dreier seg om svært store summer.

Uansett, det var det som skjedde.  Men i følge CHP skjedde det hele lenger ned i bakken, hvor veien er fin og oversiktlig, og bilføreren kjørte sakte og forsiktig, brukte signal og så seg om nøye uten å se en eneste motorsykkel.  Og så kom det plutselig to fra hver retning i vill fart, og kjørte inn i bilen hans.
Og en fikk ikke så mye som en skrape, en fikk noen små skraper på eksosrøret, og to fikk skader som tyder på at de ble påkjørt av en bil som holdt minst like høy fart som dem.

Jaja…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s