Movember

Menns helse er ikke akkurat et uviktig tema.  Omtrent halvparten av verdens befolkning er jo menn, og resten av oss er stort sett kvinner og jeg regner med at de fleste av oss kjenner flere menn vi ikke ønsker skal bli overkjørt av et hurtiggående malmtog.
Eller daue av prostatkreft eller noe annet oss kvinner stort sett ikke har problemer med.

Broren min er selvsagt opptatt av menns helse, så i fjor bestemte han og noen av de mannlige kollegene hans seg for å gro barter i forbindelse med Movember.  Kvinnene pyset ut med diverse svake unnskyldninger, og beviste dermed at det finnes virkelig ting menn kan gjøre bedre enn kvinner bortsett fra å skrive navnet sitt i snøen i gult!

Unntatt litt skjeggutgroing i forbindelse med bakrus og fjellklatring har brutter’n alltid vært glattbarbert, så dette var både nytt og uvant for ham og verken han eller kollegene var helt komfortable med kjekskost-spirene de plutselig hadde midt i ansiktet.  Dette førte selvsagt til endel morsomme situasjoner på jobben, selv om det stort sett var de kvinnelige kollegene og den ene fyren som har hatt helskjegg i årevis som fant det morsomt.  Fnisingen eskalerte til kritisk nivå etter at en eller annen moroklump oppdaget at alle bartedyrkerne har trønderske aner eller er utdannet ved NTH (ja, NTH. Nettopp!).

Dagene etter kom de alle på jobb iført skinnvest.

Resultatet av denne fortrønderiseringen var selvsagt mer fnising som igjen nesten førte til et lite kjemisk eksperiment bakerst i server-rommet (der all varmen fra alle datamaskinene blir sugd ut av bygningen og erstattet med kald luft) men det ble nedstemt av hensyn til naboene.  Trønder-kjemi lukter ikke akkurat av roser.

Men altså, stort sett tok alle forandringen med godt humør.  Åffer kritisere kollegene for å gro bart når du kan flire av dem istedet, lissom?

Unntaket var selvsagt den ene manageren som ingen likte (som senere har forlatt firmaet, til stor applaus).  Han var bekymret for firmaets renomme, og innbilte seg for en eller annen grunn at barter og skinnvester kunne skade dette mer enn ufordragelige managere.  I tillegg hadde han et viktig prosjekt på gang og det første møtet med kunden skulle finne sted ved månedskiftet mellom november og desember og han var mer opptatt av at bartene skulle barberes av først enn at de tekniske forberedelsene skulle være i orden.

Så for å berolige manageren lovet brutter’n og de andre som skulle være med på første møte med kunden at de skulle barbere seg dagen før.  Kors på halsen, og ikke engang kryssede fingre.

Dagen det viktige møtet skulle finne sted møtte de alle, som lovet, tidlig på morrakvisten med glattbarberte ansikter og rutete flannelskjorter.  Manageren var selvsagt alt annet enn fornøyd med deres valg av antrekk og mer enn litt frantisk fordi det var ikke noen sjanse for å rette på det, men han fikk veldig liten gehør for bekymringene sine.  Alle andre ville heller snakke om prosjektet, som om det var det viktige!
De ignorerte manageren fullstendig og gikk istedet inn i konferanserommet for å sette opp presentasjonen sin og fortelle hverandre dumme vitser.  Manageren holdt seg i bakgrunnen og følte seg uvel.

Så kom representantene fra kunden.  Alle som en var de iført skinnvest, og alle bortsett fra en, som var kvinne, hadde de bart.  Manageren som ingen likte ble bleik, men det hele var jo hans egen feil.  Han hadde glatt oversett at all korrespondansen fra kunden var sendt fra postnummer 7000!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s