Resirkulering, fra et boss-perspektiv

Så firmaet jeg jobber for har nå blitt solgt og tatt over av et større firma.  Du vet, det er en dog-eat-dog-world og alt det der…

Dette betyr at jeg har fått nye sjefer.  Nei, ikke at de gamle sjefene har blitt byttet ut med nye; jeg har fått nye sjefer i tillegg til de gamle.  For firmaet skal jo bli så mye mer effektivt nå!

Og miljøvennlig.  Firmaet mitt skal bli miljøvennlig.  Jeg må bare gjenta det for å få hodet rundt det, lissom.

Så nå har jeg ikke en bossbøtte under skrivebordet lenger.  Å hive ting i bosset er nemlig ikke miljøvennlig.  Her skal det resirkuleres!
Derfor har jeg nå en resirkuleringsbøtte under skrivebordet.  Den ser akkurat ut som den gamle bossbøtta men har et resirkuleringssymbol på siden.
Jeg har en sterk mistanke om at det faktisk ER den gamle bossbøtta med en resirkuleringssymbol klistret på siden.
Det er resirkulering, det!

Problemet med en resirkuleringsbøtte istedet for en bossbøtte under skrivebordet mitt er at jeg har overhodet ikke noe behov for å resirkulere noe ved skrivebordet mitt.  Derimot har jeg stadig behov for å hive ting i bosset.
Som en relativt typisk programvareingeniør har jeg nemlig diverse uvaner som å spise mens jeg jobber.  Det medfører en stadig strøm av peanøttposer, plastikkgafler, smørbrødinnpakning, teposer, appelsinskall, epleskrotter, ferskenkjerner, sjokoladeinnpakningspapir, og andre ting som jeg i ung alder lærte at man ikke stikker bak sofaen eller blomsterpottene og later som om man ikke vet noe om.

Man hiver denslags i bossbøtta.

Men den eneste bossbøtta igjen på kontoret er den i lunsjrommet.  Så hvis jeg har noe jeg vil hive er jeg nå nødt til å ta en pause i hva jeg holder på med (å jobbe, vanligvis) og labbe over til lunsjrommet for å hive bosset mitt.  Akkurat som alle kollegene…
Dette medfører at lenge før lunsjtid begynner bosset å tyte ut og falle på gulvet og en av sekretærene må ta set tid til å ringe opp vaktmesteren og be ham komme med en ny boss-sekk og ta ut den fulle og kan vi være så snille å få en større bossbøtte?
Nei, det kan vi visst ikke…

Etter bare tre dager med denne ordningen har jeg allerede begynt å bli litt nostalgisk for den «gamle» sjefens miljøtiltak, som enklest kan beskrives som «sunnmørske».  Hvis man aldri godkjenner rekvisisjoner for nytt utstyr blir det jo ikke noe gammelt, utdatert utstyr som må resirkuleres eller sendes på fyllinga, og hvert kilo datautstyr man ikke kjøper er et kilo datautstyr kineserne ikke behøver produsere og i prosessen sparer man miljøet for hele ti kilo ganske giftig avfall.
I tillegg sparer man penger, men jeg vet ikke hvor miljøvennlig det er.

Og det er ikke akkurat som om vi har hivd cola-bokser og vannflasker i bosset eller rundt om på parkeringsplassen tidligere heller.  Neida, vi har hatt resirkuleringsbøtter for både plast, metall, papp og papir så lenge jeg har vært her, og jeg kan vel nevne at de bøttene var ikke akkurat siste mote i 2008 så jeg regner med de har vært her ganske lenge.
Samme kan sies om bossbøttene, selvsagt, men for dem ble det altså et brått karrierebytte.
Jaja.

Nå håper jeg bare at jeg ikke blir forkjølet, for DA blir det krise, altså!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s