Mitt siste problem

Jeg har oppdaget at jeg har et problem jeg ikke visste om før: Jeg er for pen.

Dette er ikke et problem jeg har oppdaget ved å se på meg selv i speilet. Tvert imot; når jeg ser på meg selv i speilet blir jeg ganske sikker på at her må noen ha tatt alvorlig feil!

Men altså; jeg er for pen. Og det er et problem.

Et av problemene ved å være for pen er nemlig at man ikke blir tatt på alvor av andre mennesker, som for eksempel leger. Kanskje særlig leger.

Til man faktisk trenger dem er dette egentlig helt greitt. Hvem vil da ha noe med leger å gjøre, egentlig? Man forbinder dem jo helst med sykdom, elendighet og store regninger. Ikke noe vi vil ha mer av!

Men hvis man blir syk kan de være nyttige å ha, iallefall hvis de virker. Og det er der problemet mitt kommer inn; leger virker ikke for mennesker som er for pene.

Det vil si, da jeg hadde bihulebetennelse to år siden var det ikke så stort problem. Jeg dro til legen, han spurte diverse spørsmål, tok en titt på meg og skrev ut en resept for antibiotika.
Eneste problemet er at han skrev ut en resept på en barnedose, ikke en voksendose. Etter noen uker var infeksjonen tilbake, verre enn noensinne. Da var jeg i Guatemala, hvor en (kvinnelig) farmasøyt fortalte meg at legen min er en idiot som ikke vet hvor mye amoxicillin en voksen kvinne trenger for å bli kvitt en bihulebetennelse, og solgte meg riktig dose.
Hun hadde rett. Legen min er en idiot og dosen hun anbefalte virket.

Men hvis man får bihulebetennelser til stadighet er det sannsynligvis en grunn til det, og det er der problemet med å være for pen kommer inn.

Jeg får nemlig bihulebetennelse til stadighet, og for å gjøre en lang historie litt mindre lang, tyder alt på at problemet er vegg-til-vegg teppene i leiligheten min. Når man spikrer et tykt lag syntetisk stoff over et lag skumgummi fast på gulvet lager man nemlig et fint sted for mugg og sopp og fungi og bakterier og diverse andre uting å vokse og trives. Dette skaper diverse små og store helseproblemer for mennesker (og dyr) som bor i huset eller leiligheten. I mitt tilfelle skaper det store problemer. Det betyr at jeg er enten allergisk eller på annet vis overfølsom for en eller annen av utingene som gror i teppene i leiligheten min. Slike problemer kan behandles, men da må man vite nøyaktig hva man reagerer på og nøyaktig hva reaksjonen er.

Det er her det virkelig suger å være for pen.

Løsningen på problemet mitt er selvsagt å finne en leilighet uten vegg-til-vegg tepper, men det er utrolig vrient selv i relativt oppegående Los Angeles. Amerikanerne synes nemlig at vegg-til-vegg tepper er veldig viktig; viktigere enn helsa deres og få er villig til å bo uten dem. Endel unge synes det er greitt, men de synes også det er greitt å bo i veldig små ettromsleiligheter.
Jeg trenger plass til både meg og samboeren, og det gjør det veldig vanskelig.

Det er derfor det kunne vært greitt om legene var villige til å tro meg og behandle meg for hva som faktisk feiler meg, sånn at jeg kan leve der jeg bor nå til jeg finner et akseptabelt sted. Men det går visst ikke an.

Jeg kan vel legge til at det er mulig å behandle allergi og sensitivitet, selv om det er litt vrienere med folk som reagerer på sopp-sporer eller mugg, men dette kan være en lang og møysommelig prosess som krever endel tenking og mye tålmodighet fra legenes side.
Og det vil de ikke utsette seg for. Istedet vil de heller behandle meg for den, for dem, mest lønnsomme av alle sykdommer, «mild depresjon». De insisterer at siden jeg er 46 og HELT sikkert er midt i overgangsalderen (nei, det er jeg ikke, men det nekter de å høre) så MÅ jeg være deprimert. ALLE blir det, forsikrer de meg. Bortsett fra meg, forsikrer jeg dem om, selv om det egentlig er ganske deprimerende å høre slikt tull og tøys fra voksne mennesker med universitetsutdannelse.

I tillegg kommer de opp med de mest idiotiske forklaringene på symptomene mine. Et problem er at øynene mine blir veldig sensitive og lett irriterte. Legen min sendte meg til en øyelege som påsto dette skyldes defekte gener, og fortalte meg at jeg har grå stær og kommer snart til å bli blind. Javisst, ja.
Trenger jeg nevne at dette var en kvinnelig øyelege? Som er yngre enn meg og har rynker.

For å finne ut om det er noe galt med øynene mine stakk jeg innom en brillesjappe i Cozumel og fikk øynene mine sjekket. Legen der kunne fortelle meg at eneste problemet er at jeg er litt langsynt på høyre øye. Men etter tre dager i et land uten tepper (vegg-til-vegg tepper er praktisk talt ukjente i Mexico) var selvsagt irritasjonen borte. Den kom tilbake noen dager etter ferien og gjør det plagsomt å se på nesten hvasomhelst.

Så nå holder jeg meg unna leger. Det hjelper ikke på allergiene og andre problemer, men i det minste er blodtrykket mitt tilbake til normalt!

Reklamer

2 comments on “Mitt siste problem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s