Det er ikke ferie; det er familie!

Jeg er riktignok i ferd med å forlate Norge, men synes jeg må gjøre mitt for å bekjempe terror i landet og nå som «Norske myndigheter ber folk være oppmerksomme og melde fra om de legger merke til noe uvanlig.», synes jeg at jeg må gjøre mitt og melde fra om de følgende veldig uvanlige hendelsene fra de siste tre ukene:

1:  Fredag 11 juli var det overhodet ikke traffikkork på E6 mellom Lillehammer og Steinkjer.  Ikke så mye som en saktegående minivan som tok opp begge kjørefeltene!
Jeg har ingen mistanke om hva som kan ha forårsaket denne høyst uvanlige hendelsen men jeg håper det skjer igjen neste gang jeg kjører strekningen.

2:  Tremenningen min i Gjøvik (ikke alle har søskenbarn i Gjøvik, Alf!) greide å handle mat, lage middag, og tilogmed rydde litt på kjøkkenet uten å ytre så mye som et kvidder om at mannen hennes ikke gjør nok husarbeide.  Jeg var grundig overrasket, men klager ikke.
(Mannfolket er riktignok en godt kvalifisert slabbedask, men det blir ikke bedre av å syte)

3:  Det var både sol og oppholdsvær mens jeg var i Norge!

4:  Min katteelskende tremenning og hennes hundeelskende bror greide å spise middag sammen uten å starte en eneste krangel om hvorvidt katter eller hunder er best.  Absolutt en forbedring, men også veldig uvanlig.

5:  De to ovenfornevnte søskens mor greide å høre på råd fra begge to etter at hun skadet seg uten å bruke de neste tre dagene på å fortelle alle og bikkja deres at hun ikke hører på hva ungene sier og gjør ikke som de sier for hun kan tross alt huske da de begge ble født.
For å virkelig sjokkere alle tilstedeværende fulgte hun rådene fra sine barn (begge jobber i helsesektoren) uten å mukke.

Jeg ønsker alle en fremdeles god sommer, og håper uvanlige ting fortsetter å skje (så lenge de ikke involverer ting som smeller)!

Reklamer

Marina bedømmer moteekspertene: Her tar noen feil!

Jeg er ikke helt sikker på når moteekspertene begynte å ta interesse i OL, men det var vel omtrent samtidig som det ble vanlig at kvinnelige utøvere lar seg avbilde i nakenkalendere?

Og som vanlig tar de helt feil.  Det er ingenting galt med det norske OL antrekket.  La gå fargene kan få det til å se ut som om de norske utøverne kom til Sotsji og fikk utlevert bagasjen til finnene, men det er helt greitt.  Fargene er fine og klærne passer anledningen.
Eneste problemet jeg har med den sølvfargede sixpencen er at den er sølvfarget og det er olympiade.

Tenk på det. Olympiade. Sølv.

Olympiade. Sølv.

Hva i helsike er galt med gull og bronse???
Bortsett fra at sølv er stiligere, da.

Jeg gir dem 8.5 poeng, som inkluderer et halvt ekstrapoeng fordi sølv er stiligere enn gull eller bronse.

Og de franske damejakkene er ikke «veldig chic».  De ser ut som morgenkåper.  Altfor korte, vatterte morgenkåper.

Hva jeg ser her er et av disse plaggene «moteeksperter» elsker; de ser utrolig fine ut på en modell i et bilde men funker ikke for virkelige kvinner i det virkelige liv.  Case in point: dama til venstre i bildet brukt av minMote har knyttet en ekstra knute på beltet i håp om å hole jakken på plass, mens dama i midten gjorde det ikke og holder på å gå i oppløsning.

Resten av antrekket er helt greitt, så jeg gir Lacoste 6.0.  Fem poeng i minus for damejakkene, og et pluss-poeng for å ha lagt merke til at rødt, hvitt og blått er veldig vanlige flagg-farger og ha gjort noe ikke helt idiotisk med det.  Bortsett fra damejakkene.
Det kunne vært veldig stilig, men ble litt sånn halvveis.

Det samme kan man vel si om kåpene til de russiske damene.  Halvveis er en mer nøyaktig beskrivelse enn festlig, vaffal.  Det er litt trist, for de kunne vært også vært skikkelig stilige.  Inntrykket jeg får er at lederne deres helt glemte antrekk for åpningsseremonien, og de som skulle ta seg av det forskjømte ble inspirert av en baglady som sov i et hjørne av en t-banestasjon i Moskva og fikk kåpene laget i hui og hast og så billig som mulig.
De får 7.5 for ideen, 3.0 for utførelsen.

Og amerikanernes stygge julegenser?  Den er alt annet enn «kjempefin».  Den er kanskje ikke direkte stygg, men den minner veldig mye om noe man kan forvente at en middelaldrende svigermor fra Midtvesten møter opp i en familiesammenkomst før jul i.  Samtidig er den genial, ettersom slike «stygge julegensere» har overlevd all kritikk, alle trender, og fremdeles selger tålelig bra og i tillegg har hatt en renessanse blant unge mennesker de siste årene. De synes det er «ironisk» å kle seg i gensere med stygge julemønstre.
Man kan vel si at de er en veldig god representasjon av amerikansk stil?  Jeg synes de er gode for 7 poeng, og det inkluderer et fratrekk for sokkene utenpå buksene.

Og de amerikanske utøverne får noen ekstra poeng for å faktisk ha vist seg i full offentlighet i jakkene…

Dagens agurk

Agurksesongen er godt i gang, iallefall på balkongen min. Da er det greitt å ha mer enn en oppskrift på agurksalat, sånn at man kan få litt variasjon i kostholdet.

Det er jo den klassiske norske, med rømme, gressløk og sitronsaft, men hvis man blir lei av den, er man visst ille ute for hvis mitt inntrykk er riktig bruker alle nordmenn akkurat samme oppskriften. Det er selvsagt mulig det bare gjelder dem jeg kjenner, men bare sånn i tilfelle, her er en oppskrift jeg fikk fra en venn som påstår den kommer fra Japan. Jeg aner ikke om det er sant, men jeg kaller den likevel for «Japansk Agurksalat»:

Man trenger omtrent en halv stor eller en liten agurk per person, men jeg regner med de fleste greier å justere dette helt fint.

Agurkene kuttes opp i ganske små biter i en salatbolle, og så sprinkles de med en passe mengde sesamfrø og nori-flak. På toppen av det hele heller man litt sesam-olje og riseddikk.

Hvis man vil kan man røre litt for å spre sesamfrøene og nori-flakene over alle agurkbitene.
Server med sånn omtrent hvasomhelst.

Jeg tror det er kombinasjonen av nori-flak og riseddikk som fikk vennen min til å tro at denne salaten er japansk, men uansett opprinnelse smaker den ganske bra og er en fin variasjon fra den klassiske norske varianten.

Norskkurs for nettjournalister #2, Diagnosen

Som jeg sa på Twitter etpar uker siden:

Min leilighet er en flott lokasjon i forhold til den 4de av juli Fyrverkeriet i Marina del Rey.

Hvis du ikke ser noe galt med setningen ovenfor (bortsett fra at ingen ord er feilstavet) er du sannsynligvis nettjournalist.

Jeg håper lønnen står i forhold til innsatsen, og ikke til bruken av Google Translate…

Det er vår!

Det var forbaska kaldt ute i dag, men likevel er det ingen tvil om at det offisielt er vår i California. Jeg tror vårjevndøgn kommer en gang i begynnelsen av februar her borte.

Normalt ville vår bety våronn, men det blir det nok ikke, for jeg plantet så mye like etter at jeg flyttet at nå er det knapt plass til mer på balkongen. Når jeg får tid skal jeg plante litt basilikum og kanskje oregano og noe slikt, men det blir alt.

I mellomtiden må jeg nøye meg med å skryte av at jeg har sukkererter. I Iowa var det for kaldt om vinteren og for varmt om sommeren så der kunne man ikke dyrke dem med mindre man plantet dem i kjøleskapet og det går jo ikke for da blir det ikke plass til øl! Men om vinteren i California er det sånn omtrent passe, så jeg plantet to typer sukkererter etpar uker etter at jeg flyttet inn her. Og nå har de drevet og blomstret en ukes tid og har faktisk begynt å produsere ertekolber!

Sukkererter

Sukkererter på balkongen min

Og med tid og stunder blir det nok tomater og. Jeg kunne riktignok ikke finne tomatplanter i hagebutikkene etter at vi flyttet inn her, men det ordnet seg likevel, om enn på litt pussig vis.
Da vi kom tilbake fra Guatemala i November, fant jeg noen små spirer nede i kjøkkenvasken. Jeg ante ikke hva de var, men nysgjerrig som jeg er, plantet jeg dem i en potte ute på balkongen. En ukes tid senere så jeg litt nøyere på dem, og da la jeg merke til noen bittesmå, hårete blader som jeg kjente igjen som tomatblader. Da gikk et lys opp for meg; den dagen vi dro spiste vi tomat til frokosten, og jeg regner med at vi bare skylte av enten kniven vi kuttet dem med eller skjærefjøla i vasken og ikke brydde oss med å skylle ned frøene og de diverse smulene og hva som ellers var der. Mens vi var borte lå altså tomatfrøene der og spirte, og da vi kom tilbake plantet jeg dem ut for å finne ut hva de var.
Så lenge det var kaldt vokste de meget sakte, men nå som det blir varmere har det blitt fart i veksten. Om en måned eller to kommer vi til å ha tomater.
Håper jeg.

Tomatplante

Tomatplante

Men vi har da ikke bare grønnsaker på balkongen, altså. Vi har endel planter som bare er til pynt og. Som blomkarse, for eksempel. Vi sådde dem like etter at vi flyttet inn, og de har vokst så mye siden den gang at nå begynner jeg å frykte at de planlegger å ta over makta her!

Blomkarse

Blomkarse

Betal skatten, ellers…

Man kan lære mye fra andre kulturer. Oss nordmenn har faktisk lært nesten alt vi kan fra andre kulturer, bortsett fra å gå på ski, lage lutefisk, og diverse andre småting. Selv ekstrem-norske produkter som selbuvotter og heimebrent har utenlandsk opprinnelse.

Og å snyte på skatten, selvsagt. Skattesnyteri ble oppfunnet omtrent to dager etter at skatter ble oppfunnet, og på den tiden bodde det ikke engang lemming i Norge.

Men flere og flere nordmenn snyter på skatten, har jeg hørt, så kanskje det er på tide å ta i bruk tøffere metoder for å bekjempe denne uvanen? Kanskje er det på tide å lære et tricks fra Pakistan, hvor skattesnyterne får huset sitt beleiret av en gjeng transer som liver opp nabolaget til skatten er betalt.

Når jeg tenker meg om, kunne det vært en skikkelig god ide her borte

Veiledning for sarkasmebloggere

Det har vært mye snakk om bloggplakater de siste ukene, og mens det ikke er noen tvil om at enkelte trenger noe annet enn Vancouver-OL å snakke om, er jeg litt i tvil om hvor nødvendig dette er. Bloggere som tråkker i salaten får vanligvis så mye tyn at de er forsiktige med å gjøre det igjen. Iallefall har jeg inntrykk av at det er situasjonen blant de såkalte «årntli’bloggerne». Det er fullt mulig at amerikanske tilstander herjer blant rosabloggerne. Oss seriøse bloggere leser jo ikke sånt!

Men egentlig tror jeg ikke jeg kan telle meg selv blant de alvorlige årntli’ bloggerne. Jeg er alvorligere enn som så; jeg er en sarkasmeblogger og vi er mer alvorlige enn hjerteattakk og inngrodde tånegler sammenlagt.
Iallefall når vi prøver veldig hardt.

Så jeg begynte å lure på hva en bloggeplakat for sarkasmebloggere ville se ut som, bortsett fra at noen helt sikkert ville tegne inn barter på den, og dette er hva jeg har kommet fram til så langt:


Ikke gjør narr av andre bloggere. Med mindre du er skikkelig morsom, altså!

Det er helt greitt å gjøre narr av politikere og rikssynsere. Faktisk er dette en av hovedoppgavene til sarkasmebloggerne!

Hvis noen tilbyr deg penger eller andre goder for å skrive om produktene deres, er dette en fin mulighet til å være sarkastisk på deres bekostning. Grip den med begge hender! Ja, for du bruker begge hender på tastaturet, riktig?

Behold dagjobben. Den driver deg kanskje fra vettet, men den er helt sikkert en fin kilde for bloggemateriale. Og inntekt.
Samme gjelder forresten nattjobben, hvis du er «heldig» nok til å ha nattjobb.

Når du gjør narr av naboer/kolleger/sjefer på bloggen er det god skikk og bruk å ikke legge ut navn, addresse, arbeidssted, eller andre identifiserende detaljer. Med mindre de virkelig fortjener det og du egentlig ikke trenger inntekten uansett.

Hvis mer enn en fjerdedel av postene i en blogg handler om katter har du rett til å kalle den en «katteblogg».
Hvis alle bloggpostene i en blogg handler om katter, dreier det seg sannsynligvis om en gal kattedame og man bør være forsiktig. Gale kattedamer er tross alt gale og man vet ikke hva de kan finne på.

Aviser er ikke bare dumme. De er også bra kildemateriale og inspirasjon og funker som bare fasan i bunnen av sandkassa til katten!

Jeg synes det mangler noe, og det er ikke bare morsomheter skriblet i margen med sprittusj. Jeg har ikke giddet finne ut hvordan man kan få til det på WordPress enda.

Jeg har visst et problem…

I dag dro jeg til sykkelbutikken for å kjøpe noen småting. Olje for sykkelkjedet, og enda en flaskeholder, blant annet.
Ettersom de hadde salg på klær, tenkte jeg at jeg kan jo likesågodt kjøpe meg et ordentlig par sykkelshorts og slutte å sykle i joggeshorts. God idé, i utgangspunktet.

Jeg regnet med at «Medium» burde passe noenlunde bra, men dama som jobbet der foreslo jeg skulle prøve «Small» også. «De skal sitte som et ekstra lag hud.» sa hun.
Javisst, ja.

Så jeg prøvde etpar par i størrelse «Small», og de passet omtrent som et ekstra lag hud for en shar-pei, så jeg gikk ut av prøverommet for å finne et par i størrelse «Extra Small». Jeg kunne ikke finne noen, og dama som jobbet der sa at nei, «Small» er minste størrelse.

Så jeg prøvde et par av hver sort de hadde i størrelse «Small» og fant en som passet så noenlunde. Ikke akkurat som et ekstra lag hud, men det er iallefall ingen fare for at de skal falle av. Ettersom dette også var en av de rimeligste shortsene de hadde, var jeg noenlunde fornøyd og tok med meg etpar topper i skikkelig offensive farger også. Man vil jo gjerne være synlig når man er ute og sykler!

Nå skal jeg ikke prøve å beskrive meg selv som stor og kraftig, men selv om jeg er relativt slank er jeg ganske høy og rumpen og lårene er hvor jeg har både de største musklene og mest ekstra fett, så hvorfor iallverden er de minste størrelsene for store for meg? Hva gjøre kvinner som virkelig er små og tynne hvis de trenger sykkelshorts? Handler de i barnebutikkene?
Eller sykler de kanskje i joggeshorts? Jeg vet allerede at de kommer i størrelse «XS», men det er tilfeldigvis fordi mine er størresle «XS»…

Jeg skjønner bare ikke dette, jeg!