Må vel ta pause nå…

Nye iDingser er annonsert! Med fancy nye funksjoner! Ikke at jeg helt vet hva disse funksjonene er, men jeg tror et fingeravtrykk er involvert.
Pussig at det skal være noe nytt og attraktivt; alle iDingsene mine har fingeravtrykk overalt og de er ikke det minste attraktive, men det er vel en annen sak? Er det nytt, så er det nytt, og da må man jo ha?

Ikke sant?

Så jeg må nok bare legge fra meg de gamle iDingsene og stille meg i kø for å kjøpe nye sånn at jeg kan være først til å ha. Akkurat som alle andre!
Og ettersom de gamle iDingsene er helt avleggs nå blir det jo bare flaut å bruke dem. Dermed blir det nok både bloggepause, twitterpause, fjasbokpause og diverse andre pauser. På den positive siden gir dette meg tid til å gjøre noe nyttig, og redder meg fra en masse fjas om 5C vs. 5S, og hvilken farge som gir mest status og kulhetspoeng.
På den negative siden kommer jeg ikke til å finne ut hvilken farge gir mest kulhetspoeng så jeg risikerer å dumme meg ut kraftig den tjuende…

Men man KAN da bare ikke fortsette å bruke utdaterte iDingser, vel? For det er jo så viktig å ha det siste!

Og når jeg endelig får den nye, fine iFonen min kan jeg si til den: «Velkommen til forbrukersamfunnet, lille statussymbol! Nyt det mens du kan, for om en ukes tid er du utdatert!»

Uff! Jeg begynner nesten å synes litt synd på den allerede, selv om den neppe er produsert enda…

Reklamer

Hva er dette?

20130826-141741.jpg

Flere av kollegene forsøkte å gjette men bommet ganske grundig, så her er noen forslag:

1 – en representasjon av fristelsene man finner på Internett.
2 – en illustrasjon på ondskapen til Microsoft/Apple/NSA (stryk det som ikke passer)
3 – min nye kollega.
4 – sjefen
5 – en billig kinesisk minnepinne.
6 – en plastikkdings jeg fant i lunsjpausen.
7 – en type kålorm som bare finnes i ørkenstrøk i Sør-California.
8 – ???

Vil ha! Vil ha!

Enkelte ting bare baller på seg som en snøball i nedoverbakke på klabbeføre. Som å kjøpe ny iPad, for eksempel. Jeg kjøpte en for tre år siden, full av forhåpninger om at denne skulle erstatte min ikke-så-bærbare 15-tommers MacBook Pro når jeg for en eller annen grunn beveget meg bort fra skrivebordet. Det gjorde den ikke, men den funker som bare fasan for mange andre ting jeg bruker mye tid på, som å cruise internett, glane på satelittbilder av fjerne steder, epost, Angry Birds og andre dumme spill, og den er riktig kjekk å ha til å oppbevare bilder på når jeg reiser. Eneste problemet var at med endel app’er og data allerede på iPadden ble det ikke alltid nok plass til bildene jeg tok. Vaffal ikke hvis fjørkledde vesen var involvert!

Så da 128 GB versjonen kom på markedet, bestemte jeg meg for å kjøpe ny. Raskere sinnafugler og dobbelt så mye plass for bilder av eksotiske fugler? Snakk om #WIN #WIN!

At den nye iPadden hadde den nye typen tilkobling gjorde jo ingenting…

Bortsett fra at den kommer bare med en eneste kort liten ledning, og jeg hadde en 3-meters ledning for den gamle. Dette medførte selvsagt at jeg måtte finne en lengre ledning for den nye iPadden!

Ettersom jeg kjøpte den gamle ledningen fra Thinkgeek var det bare naturlig at jeg begynte søket etter en ny der og. Det burde jeg selvsagt ikke gjort…

For hvem kan motstå denne fine t-skjorten?

Eller sjokoladekuler? Eller en penn som kan starte branner? Eller et mikroskop for iFonen? Eller…

Etter en halvtime hadde jeg omtrent $900 med diverse uimotståelige ting i handlekurven. Det er omtrent like mye som den nye iPadden kostet, og det var bare ikke tale om å bruke så mye på ting jeg slett ikke trenger like etter at jeg brukte så mye på noe jeg bare later som om jeg trenger!

Resultatet var at det tok meg over tre uker å få bestilt ledningen jeg faktisk har bruk for bare fordi jeg syntes det var så forbaska trist at jeg ikke kunne bestille alle de kule tingene jeg hadde lyst på.

Men jeg bestilte sjokoladekulene, da. Man vet aldri når man treffer på en sjokoladevarulv…

Råtne epler og daue batterier

De siste ukene har jeg hørt mange konspirasjonsteorier om hva Apple bruker GPS-loggen i iFoner til. Selv må jeg innrømme at det vet jeg ikke, og jeg regner med at det er tilfelle for Apple og.

Men det betyr ikke at Apple ikke er onde. Neida; det skulle tatt seg ut. Apple er ondere enn som så.

Jeg har en 3 år gammel iFon 3G. Greier seg egentlig fint for meg.

Det vil si, den fungerte helt fint til iFon 4 i hvitt kom på markedet noen dager siden. Da daua batteriet i min gamle iFon. Og nå varer en ladning bare nesten en dag, og den kan finne på å bare daue helt uten videre.

Jeg tror ikke det er tilfeldig. Tross alt, omtrent alle har en iFon nå for tiden, bortsett fra de som absolutt ikke vil ha en og noen få av dem som virkelig ikke har råd. Så hvor er markedet for de hvite iFonene? Bortsett fra noen få tullinger som absolutt vil ha den i hvit, da.

Men hvis en aldrende iFon dauer akkurat samtidig som en ny modell (om det så bare er en ny farge) kommer på markedet, da er det logisk at man erstatter den gamle med den nye modellen, riktig? Og hvis en masse gamle 3G iFoner stryker med akkurat nå, burde den nye, hvite iFonen selge ganske bra. Riktig?

Så selv om jeg ikke aner hvordan de gjør det, kan jeg bare konkludere at Apple virkelig er onde. Og at de kanskje trenger GPS-loggen for å finne ut hvor telefonen befinner seg sånn at de kan kverke den.

Eller no’ sånt…

Sinte damer og arge fjørdotter

Jeg var innom Best Buy i dag. Dette er noe jeg helst ikke gjør, men i nød spiser fanden fluer og alt det der…

Og inne i butikken sto det en dame og skjelte ut en iPad. Det vil si, hun sto der med en iPad (2, for å være nøye) i en hånd, en Kindle i den andre, og kjeftet og smelte og bar seg om hvor IDIOTISK det var at iPaden var så mye dyrere. Den er jo litt større, men ikke nok til å rettferdiggjøre den ENORME prisforskjellen, mente hun i et ordelag jeg helst ikke gjengir i bloggen min.
Skal det bannes her, skal det bannes på skikkelig vis!

Den kvisete tenåringsgutten som jobbet der prøvde å avbryte tiraden med å spørre hva slags funksjonalitet hun ville ha og hva hun skulle bruke dingsen til, men han fikk ikke noen respons.

Etter noe om regjeringens konspirasjoner til å robbe folk og et snøft slengte dama iPaden fra seg, grep Kindle-boksen og satte avgårde mot kassa med et mannfolk som tilsynelatende tilhørte henne på slep. Det siste jeg hørte fra henne var noe om at man kan jo spille Angry Birds på en bitteliten iFon-skjerm, så denne burde greie seg fint og man trenger ikke blakke seg for en større skjerm.

Og «De lurer ikke meg SÅ lett!» i skingrende røst.

Eh…

Javel.

Så jeg er vel en skikkelig sucker jeg da, som lot meg lure til å bruke hundrevis av dollar på en iPad for å spille Angry Birds på!

Hvordan gå fra null til skrull på under tre dager:

Start med noe uskyldig, som å kjøpe ny, større harddisk til laptoppen. 250 GB er sikkert nok for hvemsomhelst, men SuperMarina er ikke hvemsomhelst.

Det hjelper om du samtidig må gå gjennom et digert dokument på jobben, og har bestemt deg for å gjøre dette hjemme fordi du har en større skjerm der som ikke gir deg hodepine som den knøttlille skjermen på jobben gjør.

Bestem deg for at den enkleste måten å flytte alle nødvendige filer og applikasjoner til den nye disken er å kopiere den gamle. Hvis du vil være ærlig er det greitt å innrømme at du ikke aner hvor installasjonsfilene eller diskene befinner seg, langt mindre registrasjonsnummrene.

Hvis du vil være skikkelig ærlig kan du innrømme at du ikke har installasjonsfiler, disker og registrasjonsnummere for alle applikasjonene.

Her kan jeg nevne at hvis laptoppen man ønsker å oppgradere er en MacBook Pro, kopierer man den interne harddisken ved å starte datamaskinen enten fra OSX-disken eller fra en bootable DVD med en eller annen disk-utility som Drive Genius på, med den nye disken tilkoblet via USB eller FireWire.

Stikk disken med kopi-programmet på inn i DVD-stasjonen. Når datamaskinen nekter å boote fra disken bestem deg for at det er disken som er ødelagt. IKKE DVD-stasjonen.
Ignorer det faktum at datamaskinen ofte nekter å spille av DVD-filmer. Det er jo mulig den ikke liker filmvalgene dine!

Last ned programmet fra internett igjen. Det tar jo bare en times tid.

Oppdag at du ikke har en eneste DVD-R i huset. Innse at du trenger en for å kunne lage en ny boot-disk.

Trask ned til Best Buy (eller annen butikk som iblant selger sånt) like før stengetid for å kjøpe noen disker. Det hjelper hvis Best Buy bare har dem i 50-pakninger. Eller single.
Kjøp single disker. Bestem deg for at to er nok. Gå hjem og føkk opp DVD-brenningen. TO ganger! Dette er viktig.

Klag din nød til vennen som ringer deg for å be deg med på kino. En ordentlig venn vil da øyeblikkelig hoppe i bilen med en pakke DVD-er under armen og komme til unnsetning litt raskere enn fartsgrensene tillater. Iallefall hvis du har en venn som Stjernemannen.

Det hjelper utrolig hvis din venn er en programvareingeniør som vet veldig mye om datamaskiner, men omtrent ingenting om kopiering av harddisker eller DVD-brenning. Det finnes få ting som er så galskapsfremmende som to programvareingeniører som rotter seg sammen og krangler med et stk. maskinvare.

Blåhold på at uansett hva som feiler, er det ikke noe galt med DVD-stasjonen på laptoppen. Itte på vilkår!

Når du endelig får brent en DVD som laptoppen godtar, start kopieringen. Det kommer til å ta flere timer, så du kan likesågodt gå på kino.

Når du kommer hjem igjen, har kopieringen selvsagt feilet.

Programvaren begrunner det med at det er noe galt med en av harddiskene. Godta denne forklaringen og kjør ethvert reparasjons- og verifiseringsprogram på disken. Legg merke til at de alle sier begge diskene er i god stand.

Start laptoppen om igjen fra harddisken. Kjør ethvert reparasjons- og verifiseringsprogram som kan kjøre fra harddisken.

For å skynde på galskapen, kjør defrag. Legg merke til at på en Mac må man gjøre dette fra en bootdisk, ettersom det ikke finnes noen innebygget defragmentasjonsfunksjon. Når defrag feiler, skyld på Drive Genius eller harddisken. Ikke engang tenk på at Drive Genius kanskje kjører fra en dårlig DVD-stasjon.

Gjør alt om igjen. Når det feiler, skyld på Apple, Prosoft, Hitachi, Seagate, Julenissen, hvemsomhelst, hvasomhelst. Bare ikke den sabla defektive DVD-stasjonen.

Prøv diverse andre ting man ofte gjør for å få orden på harddisker; repair permissions, fsck…

Det hjelper forøvrig om du samtidig spiser en hel pakke vaniljekjeks.

Etter å ikke ha sovet skikkelig på tre netter (og dager) på grunn av harddiskoppgraderingen uten å utrette en døyt, kan du trygt gå fra vettet.

Hvis du har noe igjen, da.

Nå, som du er fullstendig rablende gal kan du godt innse at problemet er DVD-stasjonen. At en ny koster $150 hjelper ikke på forstanden, akkurat. Ikke noe mer enn det hjelper på økonomien.

Samtidig kan du innse at du har ikke så mye som åpnet det digre dokumentet fra jobben. Og at møtet der du er nødt til å ha en mening om det og kjenne iallefall deler av innholdet er klokka ni i morgen.

Vel overstått?

Til jul i år fikk jeg en MacBook Air som jeg ønsket meg. Av den grunn skulle jeg til å skrive noe om hvor kjekk en fyr Julenissen er, men så sjekket jeg bankkontoen min…

Og noen hadde brukt $1543.40 fra min konto i eplebutikken i Santa Monica!

Mistanken falt selvsagt øyeblikkelig på mannen i rødt, men det kan ikke bekreftes ettersom signaturen var helt uleselig. Uansett synes jeg det var litt drøyt at jeg skal betale for min egen julegave. Har Julenissen slått seg sammen med Onkel Sam nå, lissom?

Som om det ikke var nok, får jeg ikke fri i jula heller. Ikke så mye som en dag!

Jaja, jeg må vel jobbe for å fylle opp bankkontoen igjen, sånn at «noen» får råd til å kjøpe bursdagsgave til meg i januar…

Wishful thinking…

Tidlig på dagen, 20 desember 2010, på Julenissens kontor i Rovaniemi, Finland. Det er frost på vinduene men varmt innenfor. Nissen går over de siste ønskelistene sammen med gave-alven Gilbert. De er nesten ferdig med den store bunken og er ganske fornøyd med seg selv.

Julenissen har Snill-listen på iPad’en sin mens Gilbert sitter med bunken med lister.

Nissen: Har du en liste fra SuperMarina?
Gilbert: (blar litt i bunken) Ja, her er den!
Nissen: Og hva slags rådyrt datautstyr ønsker hun seg i år?
Gilbert: Ikke datautstyr, men fotoutstyr. Hun ønsker seg en Nikkor 500mm f4 AF-S II.
Nissen: AF-S II?? Vet hun hvor vanskelig de er å få tak i?
Gilbert: Vel, hun ønsker seg også en Nikkor 400mm f2.8 AF-S II.
Nissen: Omtrent like umulig! Noe annet?
Gilbert: Og en MacBook Air. 1.6GHz og 4GB RAM.
Nissen: Fremdeles for dyrt! Med mindre sponsoravtalen med Apple går gjennom før jul, da!
Men i det minste ønsker hun seg ikke fred på jord. Vanskelig kan jeg greie, umulig er en utfordring, men fred på jord er nok enda vrienere enn som så.
Gilbert: *Host!* Neste på listen hennes er faktisk fred på jord.
Nissen: Noe annet?
Gilbert: Ja. Mest av alt ønsker hun seg klar himmel over San Gabriel-fjellene gjennom hele måneformørkelsen i kveld.
Nissen: (blir blek) Hvaffornoe? Hun vil at jeg skal gjøre noe med været? Vet hun i det hele tatt hva slags krefter vi snakker om her?
Gilbert: Det vet ikke jeg heller.
Nissen: Hmmm… La oss diskutere fred på jorden over lunsj!