Fotogåte

Jeg ble litt inspirert av disse fotogåtene enkelte andre bloggere poster fra tid til annen, så jeg måtte bare poste en selv:
Masse små smurfekrepser

Nei, jeg tror ikke noen kommer til å ha problemer med å gjette hva dette er. Men hvor mange små blå smurfer er det på dette bildet? Og hva inni granskauen driver de med?

For ekstrapoeng kan man også gjette hva de tenker på.

Sus og dus

Jeg tror jeg har nevnt en gang eller ti at jeg bor i en leilighet utstyrt med vegg-til-vegg tepper. Det finnes sikkert verre ting i verden, men akkurat nå kan jeg ikke tenke på veldig mange.

Men i det minste har teppet i leiligheten min nå blitt skiftet ut, og tro det eller ei, det er en forbedring. Det gamle teppet var omtrent 10 år gammelt og både nedslitt og skittent, så det nye kan ikke unngå å være mer attraktivt selv om det er den samme dumme brunfargen.

I den sammenheng har jeg selvsagt vært nødt til å flytte litt på møblene mine. På mandag måtte soverommene være tomme, og i dag var det stuen som sto for tur.
Og i stuen hadde jeg det lille saltvannsakvariet mitt.

Det var ganske enkelt ikke aktualt å la korallene mine stå rundt i bøtter mens teppet ble skiftet ut, så jeg måtte bare finne et nytt, permanent sted for dem. Ettersom Smurf, den store svarte englefisken, og krepsebabyene allerede har okkupert hele kjøkkenet, hadde jeg valget mellom å sette saltvannsakvariet opp i soverommet mitt eller reserverommet. Som for anledningen var fullt av stuemøbler.

Så nå deler jeg plutselig soverom med diverse myke koraller, en hard korall, en liten fisk, en stor reke, diverse snegler og to små krabber. Og diverse lys og filtre og pumper som holder dem i livet. Blant disse er det selvsagt en proteinskummer. Fine greier, de, men ikke akkurat stillferdige. Produsentene lover riktignok at de er helt lydløse, men det hjelper ikke så lenge de vibrerer og får andre ting i nærheten til å lage bråk. Og så er ikke luftbobler i vann akkurat lydløse de heller.
Og som om det ikke er nok, så er koraller litt mørkeredde. Iallefall må de ha et «månelys» på hele natten. I det lille akvariet mitt består dette av to blå LEDer. De er ganske kraftige også.

Nå må jeg selvsagt innrømme at om dagen legger jeg ikke merke til dette bråket i det hele tatt, og det lille månelyset er helt usynlig under de kraftige dagslys-lampene. Men når klokka er halv fire om morgenen og jeg bare vil sove, da er det ikke måte på during fra luftpumpen, bobling og sus fra luftboblene, og det er månelyst i hele rommet!

Tror kanskje jeg skal sove på sofaen i natt, jeg…

Det obligatoriske bildet…

Som typiske småunger er de ikke særlig samarbeidsvillige når man vil ta et bilde av dem, men jeg knep da iallefall en mens den var i fokus.
Disse småkrypene er mye blåere enn ungene til Smurf var på samme alder, men jeg vet ikke om det betyr at de kommer til å få bedre farge som voksne. Hvis de i det hele tatt vokser opp da. Det er nemlig litt fristende å invitere den store svarte englefisken min over til krepsetanken for lunsj…

Små og blå og veldig mange…

Jeg lærer visst aldri. Etter alt strevet med de små blå smurflingene jeg hadde i fjor, lot jeg kreps av forskjellig kjønn være sammen i samme akvariet.

Dumme meg.

Nå har jeg dusinvis av splitternye små blå krepser som virker svært ivrige etter å gjenta hele sirkusrutinen. Og jeg har bare ikke hjerte til å la fiskene mine ha dem til lunsj.

Hvis noen av mine lesere ønsker seg en liten blå kreps kan de bare stikke innom om en måneds tid og hente en eller ti.
Eller alle femti.

Vel overstått!

I England kaller de andre juledag for «Boxing Day». Da jeg var svært ung trodde jeg dette hadde noe med sporten boksing å gjøre, men det er altså feil. Andre juledag var tradisjonelt den dagen da overklassen bokset opp hva som var igjen av julemat og julegodter og tok det til fattigfolk. Det var sikkert vel ment, men i Norge var det da iallefal tradisjon at storbonden sendte julemat til husmennene sine før jul. Det virker litt mer generøst, synes jeg.

Men, hvis man har et behov kan man ikke være så altfor nøye på det, og på Boxing Day bokset jeg opp seks smurflinger og tok dem til den fiskebutikken som ikke allerede har en overflod av dem. Så fikk jeg noen småting jeg trenger i bytte, og dro hjem for å gjøre rent i akvariene mine.

Nå har jeg bare seks smurflinger igjen, så det blir plass til dem i to akvarier. I ett har jeg tre som har fått hard medfart i slåsskamper i det siste. De kan nå komme seg så de kan leveres til den andre fiskebutikken om en måned eller så.
I det andre akvariet har jeg Leopard Smurf, Mini Smurf, og Mikro Smurf. De er de minste av de små blå, og det er mulig jeg kommer til å beholde dem.

Men det beste av alt er at krepseungene ikke har bruk for min 14-gallons Bio-Cube mere. Så nå skal jeg sette opp et mini-korallrev i stuen. Ettersom jeg byttet til meg alt jeg trenger for smurflinger, er det eneste som gjenstår faktisk koraller. Og fisker, reker, snegler, og hva man enn putter i et saltvannsakvarium.
Det må bare skje meget sakte, sånn at vannkvaliteten holder seg stabil, og sånn at bankkontoen min ikke oppdager hva jeg driver med. Den kommer nemlig til å blø stygt på nyttåret, for nå tror jeg virkelig jeg trenger ny datamaskin…

Små blå bøllefrø

Fredag i forrige uke tok jeg fem krepseunger til en fiskebutikk. Etterpå var jeg litt lettet for nå hadde jeg blitt kvitt de store og aggressive så kanskje skulle det bli litt fred og ro å få for de gjenværende.

I dag tok jeg seks krepseunger til den andre fiskebutikken. Etterpå var jeg litt letter for nå hadde jeg blitt kvitt de store og aggressive så kanskje de gjenværende kan få litt fred og ro og nok plass. Det trengs, for i det siste har de hatt det så trangt at det har blitt mange slåsskamper og jeg har flere skadde krepser som trenger litt tid uten plagsomme store søsken.

Glad og fornøyd dro jeg hjem, ryddet opp og laget middag. Mens jeg ventet på at middagen skulle bli ferdig, tok jeg en titt i akvariet der jeg har de tre mest alvorlig skadde krepsene. En av dem hadde sett ut som om den kanskje kom til å få en infeksjon, så jeg var litt bekymret for den.

Heldigvis så den skadde krepsen mye friskere ut, og satt rolig i et hjørne og spiste. Det var jo lovende, og jeg la også merke til at en av de andre satt i et annet hjørne og spiste. Utmerket!
Så la jeg merke til en mye større kreps som satt på en stein like bak de to. Dette fikk meg til å sperre opp øynene, for de krepsene jeg hadde plassert i det akvariet var jo ganske nøyaktig like store, alle tre! Og denne hadde to kraftige klør, og de jeg puttet der manglet alle de store klørne sine. Det var jo derfor jeg plasserte dem sammen!

Så la jeg merke til et tomt skall som lå bak den store. Skallet var merkbart mindre enn krepsen, og hadde bare en liten klo. Vanligvis vokser ikke de store klørne ut igjen så raskt, men selvsagt, når jeg har et akvarium uten noen store bøller, så vokser en fram helt spontant.

Jeg vet ikke helt om jeg nå burde skrive noe meningsfullt om hvor like krepser og mennesker er, eller om jeg bare skal trøste meg med at manageren i fiskebutikken sa han kunne ta inn flere neste uke…

Leopard Smurf

Leopard Smurf
Det har vært heller stille om de små blå i det siste, noe som muligens kan skyldes at de ikke er så små og søte mere. De fleste krepseungene har faktisk dratt hjemmefra nå, enten til venner og bekjente eller til en eller annen fiskebutikk. Jeg håper de alle har det bra.

Men noen er da igjen her hos meg også. Og noen av disse er fremdeles ganske små. Dette er en av dem, og jeg kaller ham/henne Leopard Smurf på grunn av det tydelig flekkete mønsteret på skallet. Det er tydeligvis permanent ettersom det ikke forandrer seg ved skallskifte. Blå akvariekrepser er alltid litt flekkete, men jeg har ikke sett et så tydelig mønster før.

Jeg har faktisk tenkt på å beholde Leopard Smurf, og kanskje en eller to til av de minste smurfeungene. Og så skal jeg avle fram en rase av leopardmønstrete miniatyrkrepser.

Livet går videre

Vel, kanskje jeg kommer til å overleve denne gangen også. Utrolig hvor tøff jeg er!
Og det kan trengs, for jeg har jo fremdeles Smurf og omtrent 30 av ungene hennes. Det hender riktignok at jeg innbiller meg at Smurf ikke skaper noen problemer, men det er selvsagt bare tull. Smurf graver.

Det vil si, mesteparten av tiden graver hun ikke så mye, men når det begynner å bli tid for å skifte skall igjen, da graver hun seg ned.
Fordi hun egentlig liker å gjemme seg under tre mye bedre enn under steiner, skaffet jeg henne nettop to stykker trerot. Da jeg la den ene oppå den andre i akvariet formet de en fin hule, syntes jeg. Det syntes Smurf også og flyttet øyeblikkelig inn.
Men etter etpar uker bestemte hun seg for at hulen hennes ikke var dyp nok, så hun begynte å flytte på litt grus. Jeg har ganske finkornet grus i akvariet av hensyn til plantene mine. Dette gjør det også enklere for en liten kreps å grave.
Først flytttet hun bare litt grus unna det mørkeste hjørnet i hulen sin. Ikke noe problem med det; det var knapt merkbart. Men så fikk hun blod på tann og bestemte seg for å grave virkelig dypt.

Når man graver et hull i løs grus under vann blir det etter hvert til at grusen rundt hullet raser ned. Smurf vet det, så når hun graver et hull begynner hun med å dytte bort grusen fra et stort område rundt der hun vil ha hullet. Dette gjør hun ved å holde de store klørne foran seg og dytte som en liten bulldozer. Størrelsen tatt i betraktning er hun veldig sterk.
Etter at hun har ryddet området begynner hun å grave. Dette gjør hun ved å gripe tak i en passe mengde grus mellom klørne og brystet, hvis kreps har bryst, da! Så bærer hun det så langt unne hullet at det ikke medfører noen rasfare. Det er nesten som når mennesker bærer ting i armene, bortsett fra at vi har ikke åtte ben å gå på. Og Smurf mister ikke så mye som et gruskorn på veien. Det er nesten utrolig.

Jeg har lært at det er hensiktsløst å krangle med Smurf om gravingen hennes, så jeg lar henne bare holde på. I det minste forhindrer det at hun gjør noe verre ugagn.
Jeg har måttet plant om noen planter og flytte på en stein, og det ser unektelig litt pussig ut med et stort hull under to stykker trerot i en ende av akvariet, men det får være. Har jeg nevnt at Smurf er utrolig bortskjemt?

Om smurflingene kan jeg bare nevne at den største av dem, Anti-Smurf, nå er like stor som Smurf. Hun skiftet skall etpar dager siden, og da vokste hun minst en cm i lengde og en halv i bredden. Men hun er fremdeles like pinglete.
Jaja, kanskje neste gang?