Wishful thinking…

Tidlig på dagen, 20 desember 2010, på Julenissens kontor i Rovaniemi, Finland. Det er frost på vinduene men varmt innenfor. Nissen går over de siste ønskelistene sammen med gave-alven Gilbert. De er nesten ferdig med den store bunken og er ganske fornøyd med seg selv.

Julenissen har Snill-listen på iPad’en sin mens Gilbert sitter med bunken med lister.

Nissen: Har du en liste fra SuperMarina?
Gilbert: (blar litt i bunken) Ja, her er den!
Nissen: Og hva slags rådyrt datautstyr ønsker hun seg i år?
Gilbert: Ikke datautstyr, men fotoutstyr. Hun ønsker seg en Nikkor 500mm f4 AF-S II.
Nissen: AF-S II?? Vet hun hvor vanskelig de er å få tak i?
Gilbert: Vel, hun ønsker seg også en Nikkor 400mm f2.8 AF-S II.
Nissen: Omtrent like umulig! Noe annet?
Gilbert: Og en MacBook Air. 1.6GHz og 4GB RAM.
Nissen: Fremdeles for dyrt! Med mindre sponsoravtalen med Apple går gjennom før jul, da!
Men i det minste ønsker hun seg ikke fred på jord. Vanskelig kan jeg greie, umulig er en utfordring, men fred på jord er nok enda vrienere enn som så.
Gilbert: *Host!* Neste på listen hennes er faktisk fred på jord.
Nissen: Noe annet?
Gilbert: Ja. Mest av alt ønsker hun seg klar himmel over San Gabriel-fjellene gjennom hele måneformørkelsen i kveld.
Nissen: (blir blek) Hvaffornoe? Hun vil at jeg skal gjøre noe med været? Vet hun i det hele tatt hva slags krefter vi snakker om her?
Gilbert: Det vet ikke jeg heller.
Nissen: Hmmm… La oss diskutere fred på jorden over lunsj!

Advertisements

Joda, jeg skal oppdatere…

Me on Venice Beach
Det er bare så vanskelig å se dataskjermen i den sterke solen her nede, og jeg vil jo ikke risikere å få sand i den nye laptopen min.

Dessuten trenger jeg visst å slanke meg. Hoftene mine ser så brede ut gjennom vidvinkelen…

Marinas julegavetips: Del 5 – Siste liten (Don’t panic!)

Hvis man ikke har fått gavekjøpingen gjort nå har man et problem. Eller flere problemer. Køen på polet går rundt kvartalet, mange kule gaveartikler er solgt ut, og da mener jeg ikke bare Wii, og man har tusen andre ting å gjøre og man må helt sikkert innom en matbutikk eller to.

Og det er kanskje ikke så dumt, for de fleste matbutikker har ting som konfekt og annet godteri. Når jeg tenker meg om er en to-kilos sekk smågodt en utmerket gave og som jeg har nevnt før bør man ikke underestimere sjokolade. Det er ikke mange som ikke liker sjokolade.

Samme hvis man må innom polet uansett, da kan man likesågodt ta med seg en flaske til gammeltanta man glemte under kjøpekjøret tidligere i måneden. Eller gavekort. Jeg er faktisk litt imponert over å høre at det nå er mulig å kjøpe gavekort til polet. Uten tvil den perfekte gave til alle over 18!

Andre typer gavekort bør man derimot være litt forsiktig med. Det er ikke alle som kan bruke dem alle, og i USA tjener mange firmaer billioner av dollar på gavekort som kjøpes men ikke brukes.

Og disse geitene og eslene vi har hørt så mye om blir plutselig ikke bare en «snill» julegave, men en riktig praktisk en som kan kjøpes fra sofaen og sendes til mottakeren elektronisk.
Elektroniske julegaver er faktisk ganske kule, En annen god ide er programvare som kan lastes ned. Og da mener jeg ikke Firefox. For oss som bruker det kunne jo Photoshop CS3 vært en fin gave. Bare et hint, altså! Og det finnes selvsagt mye annen god programvare som folk trenger/ønsker seg. Bare en god ide hvis man vet hva mottakeren vil ha, og denslags bør nok begrenses til datakyndige mottakere.
Gavekort til nettbutikker er også bra og enkle å få tak i og sende. Hvis man ikke vet hva mottakeren vil ha kommer sikkert gavekort til en butikk som selger bøker, CDer, DVDer og lignende til å være velkommen.
Det er faktisk enda et hint. Man får jo ikke akkurat kjøpe norske bøker i butikkene her borte, og nå som dollarkursen er så elendig…

Marinas julegavetips: Del 4 – Dem som er langt borte

En av problemene med å holde seg på trygg avstand fra slektninger, er at man må sende julegavene i posten. Eller UPS, FedEx, DHL…
Det vil si, man behøver jo ikke sende dem julegaver, men det virker liksom som det riktige å gjøre. Holde kontakten, og alt det der.

Og problemene ved å sende julegaver er mange: det tar tid for pakken å komme fram, den kan forsvinne i posten, den kan bli ødelagt eller skadet, og det koster flesk å sende pakker. Nei forresten, det koster ikke flesk, men penger. Ofte masse penger.

Så det er lurt å kjøpe noe som ikke er stort eller tungt. Samtidig skal det være noe som ikke er lett å ødelegge. Og ikke altfor dyrt, i tilfelle det bare forsvinner i transitt. Jeg har tilogmed blitt fortalt at dyre pakker forsvinner oftere. Surprise, surprise!

Hvis man er sånn passe lat kan eslene, geitene og kyllingene være riktig praktiske. Ingenting å pakke inn, ingenting å sende, og man behøver ikke bekymre seg for om mottakeren har plass hjemme. Alt man behøver å gjøre er å betale og ønske slekta god jul.
Men enkelte slektninger er noe materialistiske og vil gjerne ha et eller annet selv. Da er det riktig nyttig at enkelte nettbutikker har begynt å tilby gavekort. Man må selvsagt finne den «riktige» nettbutikken, men selv går jeg ut fra at ting som bøker, DVDer og CDer funker for de fleste. Men det er lurt å vite endel om mottakerne selv om man lar dem velge sin egen gave, for det finnes fremdeles mennesker som ikke har DVD-spiller. Og endel av dem er selvsagt i slekt med meg. Disse slektningene handler heller ikke på nett, så der må det kraftigere lut til.

Jeg blir rett og slett nødt til å sende dem noe.

Og når man sender julegaver blir innpakning viktig. Jeg samler faktisk på bobleplast hele året, ikke for at jeg skal kunne «poppe» alle boblene når jeg får juleferie, men så jeg ikke behøver å kjøpe. Jeg samler på passe store pappesker også. Eller passe små. Man kan aldri få kjøpt dem i riktig størrelse.
Derimot kjøper jeg teip. Store ruller USPS-godkjent pakketeip. Og brunt innpakningspapir og sprittusj.
Så pakker jeg inn gavene i julepapir, med kort og sløyfer (som blir flate i transport) og minst et lag bobleplast, legger dem i en eske som er akkurat stor nok (eller fyller på med bobleplast), teiper esken igjen, og pakker det hele inn i brunt innpakningspapir, skriver på navn og addresse og teiper riktig grundig så papiret ikke kan komme av. Det hender det nemlig det gjør hvis man slurver, og da forsvinner både mottakerens og senderens navn og adresse og pakken kommer aldri fram. Samme med diverse bobleplast-konvolutter, hvis man putter noe i dem som er relativt tungt og mindre enn konvolutten. Gaven tar fart og bryter gjennom konvolutten, som kommer fram tom. Slikt skjer hele tiden, men når jeg pakker inn pakker holder de seg hele til de kommer fram, og så litt til. Jeg har blitt fortalt av diverse slektninger at jeg kunne gjerne gjøre en mindre grundig jobb når jeg pakker for de kan jo bli litt vanskelig å åpne.
For å bøte på det kjøpte jeg lommekniver til hele gjengen et år. Og de utakknemlige slektningene mine hadde problemer med de pakkene også.

Man kan aldri gjøre alle til lags!

Marinas julegavetips, Del 2: Dem man ikke har noe imot

Så ble det da mandag igjen, og Kalkun-helgen er over. Jeg tok fri i dag også fordi jeg har diverse ting jeg må ta meg av, og selv om det bare kommer til å ta etpar timer tok jeg hele dagen. Det er ingenting som å dra seg på en mandag!

Og så var det julegavetips for folk man faktisk liker, da. De fleste har jo ikke bare uvenner.

Folk man liker kan deles opp i to kategorier: De som står en nær, altså kjæreste/samboer/ektefelle, eventuelle barn, nære venner, og familie som står en nær. Alle disse er egentlig greie ettersom man kan spørre dem hva de ønsker seg, og dessuten vet man sannsynligvis hva de liker og hva de driver med, så det burde gå greitt å finne noe som passer. Om man har råd til det er en annen sak, men julehandel på kreditt er jo blitt en gammel tradisjon nå, så da så!

Den andre gruppen er folk som man kanskje ikke omgås til daglig, men likevel ikke ønsker dit peppern gror. Sånne som ungene til fettere, gamle tanter, og diverse venner som ikke befinner seg på «bestevennelisten».
Altså mennesker man vil gi julegaver til, men ofte er rådvill om hva man skal gi. Det er ikke rart, for vi er så kresne at vi helst vil kjøpe gavene våre selv, sier Aftenposten. For en gangs skyld har de rett.

Og det er igrunnen ikke et dumt julegavetips. Vi kan spare både tid og ergrelse ved å la slekt og venner gjøre jobben for oss. Jeg har hørt de fleste byer i Norge tilbyr noe så genialt som universalgavekort. Ikke akkurat en størrelse passer alle, men man kan få dem til priser som passer de aller flestes økonomi.

For dem som har alt, har Undre en brillefin ide. Selvsagt finnes det enkelte som synes dette er galt; man prakker sine egne holdninger på andre og det er jo egentlig en anti-gave. Men enkelte av oss synes det er en fin ide.

Og så er det alle de gammeldagse sjelene der ute som synes det er stas med noe pent innpakket under juletreet. Ikke noe galt med det, men i dagens overflodssamfunn må man gå litt varsomt fram. Man vil ikke belemre folk med noe som bare tar opp plass.

Mitt tips er selvsagt å gi noe som kan brukes opp. Noe spiselig, for eksempel. Sjokolade er slett ikke til å forakte, og tradisjonen med å gi en fin boks med konfekt bør absolutt gjenopplives. Alle liker sjokolade, bortsett fra diabetikere. Samme med sprit og vin. Jeg tror ikke jeg har en eneste slektning som ikke ville satt pris på en fin flaske konjakk eller bordeux til jul. Men enkelte av dem er jo litt i yngste laget for denslags…
Hvis sjokolade eller sprit ikke passer, er det mange andre fine ting man kan gi som ikke varer til etter nyttår. Juleskinke, for eksempel. Eller fine ostesorter som folk flest kanskje ikke kjøper til daglig. Hvis man er heldig kan slike gaves kjøpes i butikker man går i regelmessig uansett. Eneste problemet er at pakkene kanskje må holdes avkjølt. Global oppvarming gjør livet virkelig vanskelig iblant!

Og hva med de gode, gammeldagse raggsokkene? Folk blir jo så rørt når de får noe du har strikket selv! Hvis du ikke har tid nok eller ikke kan strikke, finnes det selvsagt en løsning for deg og. Du kan nemlig få en sveitsisk bestemor til å gjøre jobben for deg.

Og tilslutt den dummeste ideen jeg har som kanskje ikke er så dum likevel: Julepynt. Det er jo jul, jo! Med mindre mottakeren er den sorten som holder seg til designerjulepynt kan de fleste greie ut med litt mer. Gjerne noe hjemmelaget, for det tar jo ikke mye tid. Så lenge det er noe som ikke tar stor plass eller er vanskelig å pakke vekk, så blir det kanskje den perfekte julegaven: Noe man ikke behøver å se igjen før til neste jul.

Marinas julegavetips, Del 1: Dem man ikke liker

Da jeg sto opp i går tenkte jeg at jeg skulle ta meg av litt rydding og rengjøring før jeg dusjet. Det har jo ingen hensikt å være ren når man skal ta møkkajobbene uansett.

Klokka var omtrent fire om ettermiddagen da jeg endelig kom meg i dusjen. Men da hadde jeg jo tørket støv først.
Og det var det som inspirerte meg til å skrive denne posten. Vi har jo alle en eller annen slektning vi egentlig ikke liker men likevel føler oss forpliktet til å sende julegaver til. Og hva er vel bedre enn å sende dem noe helt unyttig som bare står der og samler støv?

Hvis vi har tid til å være riktig omtenksomme i kjøperushet før jul, noe som selvsagt er for mye for de fleste, kan man jo passe på å finne noe med masse krinkler og kroker på, sånn at støvet får riktig godt tak. Hvis det i tillegg har en blank overflate som viser støv godt, og ikke tåler vann er det perfekt.
Det er også lurt å finne noe som er uknuselig. Pynteting faller jo ofte ned og knuses, og det er noe man vil unngå.

Pynteting er jo noe man kan få kjøpt overalt nå, og billige er de også. Jo billigere, jo bedre!

Denne gaveidéen passer selvsagt best for samvittighetsfulle slektninger som ikke får seg til å hive gaveartikler i søpla!

Hvordan forhindre global oppvarming?

Det later til at det er svaret på dette spørsmålet folk leter etter når de kommer til bloggen min, så jeg får vel i anstendighetens navn gi dem et svar.
Det er ganske enkelt egentlig: Forbruk mindre!

Der. Nå har jeg svart, og det tok meg mindre enn to minutter. Så enkelt er det altså å redde verden fra nedsmelting og en sikker undergang. Oss superhelter er virkelig effektive!

OK, så verden er kanskje ikke reddet enda, men hvis folk følger rådet mitt kommer det iallefall til å gå i riktig retning. Og det kan trenges, for her er det ufordragelig varmt i dag!