For mye informasjon, for enkelte

Det er visst en sammenheng mellom migrener og mat. Og en masse artikler som forteller litt forskjellige ting om denne sammenhengen. Enkelte er bare visvas, mens andre har litt brukbar informasjon. Likevel mener jeg artikler som denne er farlige, selv om veldig få er enig med meg.

For slike artikler er vel bare nyttige, ikke sant? For det er nyttig å få informasjon om hvilke matsorter oss som lider av migrener må unngå, ikke sant? Veldig hjelpsomt å vite at det er viktig å ikke drikke alkohol eller spise salami, riktig?

Vel, nei. For de fleste av oss har hørt alt dette før. Mange ganger. Det eneste ved denne artiklen er at den forklarer sammenhengen mellom sjokolade (eller ost) og migrener, og hvorfor det ikke er noen grunn til å regne sjokolade som en ‘sikker migrene-trigger’. Bortsett fra at nesten alle greier sikkert å ignorere dette og heller konsentrere seg om det de synes er viktig, nemlig at mat og drikke trigger migrener og derfor at de som lider av migrener bare har seg selv å skylde på når de blir syke FOR DE KUNNE DA BARE LA VÆRE Å DRIKKE VIN OG SPISE SJOKOLADE!!!! SÅ DET SÅ!!!

Jeg vet ikke hvor mange ganger en eller annen person som tilfeldigvis har hørt at jeg lider av migrener har kommet opp til meg og fortalt meg at migrener er det da superlett å unngå! Bare la være å spise sjokolade! Ikke drikk vin! Ikke spis krydret mat!

Bare reinspikka sludder og vås, selvsagt. Migrenetriggere er slett ikke så enkelt som media fremstiller dem, og selv ‘universelle’ triggere som alkohol og nitrater er ikke så forbaska universelle. Jeg kan spise salami og drikke vin til uten at det nødvendigvis trigger noen migrene. Eller jeg kan spise kokt kylling og brokkoli (høres ut som noe som kan ‘godkjennes’, ikke sant?) og få et horribelt anfall. Jeg har ingen kjente triggere og det inkluderer alkohol og nitrater. Jeg vet at jeg gjentar meg selv her, men jeg har funnet det nødvendig å si akkurat dette over og over igjen; etter mange år med ‘matdagbøker’ og ‘gode’ råd har jeg ikke funnet en eneste trigger. Ikke en eneste en! Verken alkohol, sjokolade, nitrater, ost, karri eller spekepølse. Og jeg er lut lei av å bli trakassert fordi jeg lider av en sykdom ingen kan noe for.

Så når en velmenende person kommer opp til meg og pjatter i veg om at det er bare å la være å spise salami så får jeg aldri migrener igjen er det akkurat som om jeg skulle gå opp til en person som lider av køliaki og fortelle ham at det er da bare å la være å spise brød og kaker og du blir aldri syk igjen! Bortsett fra at årsaken til køliaki er godt kjent og man kan faktisk unngå å bli syk ved å la være å spise mat som inneholder gluten. Bare at det å unngå mat som inneholder gluten er ikke alltid like enkelt som det høres ut som.
Med migrener er det enda verre; årsaken er ikke kjent og selv om flere triggere har blitt identifisert finnes det ingen universell trigger.
Finnes IKKE! OVERHODE IKKE! Ikke tro på dem som sier noe annet, for de snakker rett ut av rævva.

Nå kan det selvsagt nevnes at nesten alle vil få en migrenelignende hodepine hvis de drikker nok alkohol. Bare drikk deg dritings og når du våkner neste morgen dundrer det i hodet og du føler deg kvalm og uvel og det hele ligner VELDIG på et migreneanfall. Men det betyr ikke at du har et migreneanfall. Du er bare fyllesjuk.

Jeg regner med at lignende resultater kan oppnås ved å spise for store kvantiteter sjokolade, salami, bønner, avokado, eller bananer og. Iallefall for enkelte. Men det gjør ingen av disse tingene ‘universelle migrene-triggere’. Sånne ting finnes ganske enkelt ikke.
Uansett hvor mange artikler som påstår at «forskning viser…» viser forskning fremdeles at sammenhengen mellom migrener og mat stort sett er tilfeldig. Nyere forskning har tilogmed funnet at sammenhengen mellom migrener og utvidelser av blodårene i hodet ikke er helt sikker. Og at sumatriptan (Imigran, Imitrex, etc) muligens virker for andre grunner enn hva man har trodd alle disse årene.

Hmmm… Forresten, ettersom jeg nevnte sumatriptan; kanskje finnes det en universell migrene trigger likevel. For hvis man tar migrenemedisiner som inneholder sumatriptan flere dager i strekk får man nesten helt sikkert flere migrener i dagene/ukene som følger.
Litt skremmende, igrunnen, at det nærmeste man kommer en virkelig universell migrene trigger er en av de få medisinene som finnes for jækelskapen!

Advertisements

«Hva er din mormors beste venninnes svigermors pikenavn?»

Eller noe sånt…

Altså, disse forbaska konformitetsspørsmålene igjen. Bare at denne gangen har jeg funnet en god og evigvarende løsning på styggheita!

De fleste har vel engang kommet over et sikkerhetsspørsmål de ikke kunne svare på, enten det var fordi du ikke greier å huske om du tre år tidligere kalte din favorittfarge blågrønt eller turkis, eller fordi du ikke husker hvilken bil foreldrene dine hadde da du gikk i tredje klasse på barneskolen. Disse spørsmålene gir alltid inntrykk av å ha blitt laget av noen som lever veldig kjedelige liv sånn at de ikke har noe bedre å huske enn hva mellomnavnet til klasseforstanderen i første klasse var, og i tillegg er litt treige i knotten. Hvis de faktisk vil at vi skal kunne svare ville de i det minste spurt hva slags bil foreldrene våre hadde da vi gikk tredje året på videregående! Da hadde jo de fleste av oss førerkort så vi kjørte kanskje kjerra, og kanskje bulket vi den og.
Man kan glemme mye, men ikke første gang man bulket bilen til pappa (eller hva som skjedde etterpå).

At enkelte ikke har foreldre, og at enkelte foreldre ikke har bil er en HELT annen sak.

Men neida, banker og slikt vil vite intetsigende detaljer ingen med hodet skrudd riktig på noensinne husker.

Og jeg er lei. Lut lei. Og jeg er lei av å sitte der og prøve å komme på en måte å svare på som jeg kan huske.

Så i dag så jeg rødt. Eller mer nøyaktig, jeg så spørsmål som: «What is your maternal grandmother’s maiden name?» og «What was the name of your first stuffed animal?» og diverse annet sludder det er helt urimelig at voksne mennesker flest kan komme opp med et enkelt og definitivt svar på. Så jeg begynte å svare med hva jeg synes om slikt: «Fuck off and die!» «Fuck off and die!» osv…

Halvveis gjennom de fem «sikkerhetsspørsmålene» jeg var nødt til å sette opp med svar til gikk det opp for meg at her har jeg den perfekte løsningen på problemet! Alt disse systemene krever er jo at du setter opp et svar; de ringer ikke opp mora di og spør om det stemmer. De sjekker ikke engang at svaret du gav er logisk. Alt systemet gjør er å sjekke at du har skrevet inn noe tekst som sikkert skal være mellom 5 og 50 karakterer eller noe sånt. Det sjekker ikke engang at favorittfargen din er forskejellig tekst fra fargen på bilen til sjefen i din første jobb. De sjekker ikke engang at det er en farge!
Og når systemet bruker disse spørsmålene sjekker det kun at teksten du skriver inn matcher hva du engang satte opp som svar.

Så det eneste logiske er ganske enkelt å skrive inn samme tekst som svar på alle spørsmålene, og sørge for at denne teksten er noe man kan huske. Det ville selvsagt vært enda bedre om andre ikke kunne gjette den, men det er ikke så fryktelig viktig.

Det hele er så enkelt og brilliant at jeg kan knapt tro det!

For ordens skyld kan jeg nevne at jeg brukte ikke «Fuck off and die!» som mitt universalsvar. Jeg valgte selvsagt en mer sofistikert frase enn som så.

BMI og likestilling

I det siste har faktisk flere oppdaget at kroppsmasseindex ikke er en god måte å finne ut om en person har for mye kroppsfett eller dårlig helse. Dette var slett ikke overraskende for de som vet hvordan KMI regnes ut og hva den egentlig måler, men likevel er det en av de mest brukte målene for nettopp å finne ut om personer er overvektige og har dårlig helse, eller i det minste er i fare for dårlig helse. Dette er kanskje ikke så lurt?

Jeg kan forresten tenke på enda en grunn til at KMI burde brukes mindre: Den er kjønnsdiskriminerende!

KMI tar jo kun forholdet mellom vekt og høyde i betraktning. Derfor vil en person som er relativt smal og lett i forhold til høyden sin ha lav KMI, mens en person som er relativt bred og tung i forhold til høyden sin vil ha høy KMI.

Ettersom menn typisk er kraftigere bygget enn kvinner vil menn normalt veie mer enn kvinner som er like høye og dermed også ha høyere KMI.
Og ettersom høy KMI regnes som problematisk, kan man si at KMI diskriminerer mot menn.

Normalvektige menn vil jo stort sett ha høyere KMI enn hva normalvektige kvinner har. Og menn som er særdeles kraftig bygget ender lett opp med KMI på over 30, og er da statistisk i høyrisikogruppen for en mengde alvorlige sykdommer.

Med andre ord, KMI ikke bare diskriminerer mot menn; det truer livet og helsa deres også!

Så la oss nå en gang for alle slutte å bruke denne misvisende standarden! Av hensyn til både menn og kvinner og likestilling.

Fra Sinsen til Grensen

Mens jeg gjør narr av folk som absolutt skal vite om ting de ikke har peiling på, og da for andre grunner enn å skaffe seg peiling, kan jeg ta med disse to fra en slektning som bor i Oslo:

Hvor kommer du fra?
Grønland.
Åh! Så kult! Hvordan smaker hvalspekk?

Alternativet er selvsagt at stakkaren fra østsiden av Oslo blir beskylt for å ha utryddet hvalene, forurenset Nordishavet, eller er skyld i smeltingen av Nordpolisen.

Hvor er du fra?
Sinsen.
Ja, men hvor er du opprinnelig fra?
Sinsen! Har bodd der hele livet.
Ja, men hvor ble du født?
Rikshospitalet.
Men hvor kommer foreldrene dine fra da?
Øh… Grønland.
Å! Det er vel derfor du ikke ser norsk ut!

Hvor er du fra?

Når man skiller seg ut fra the hoi polloi i området der man bor, blir man ofte spurt hvor man kommer fra.  Det er greitt nok.
Iblant blir man spurt om hvor man er fra av veldig mange mennesker på veldig kort tid.  Det kan bli litt irriterende.

Og iblant blir man spurt hvor man er fra av mennesker som ikke er villige til å ta «Norge» for et svar…
Det kan bli VELDIG irriterende.

Hvor er du fra?
Norge.
Jammen, hvor i Norge?
Ytre Enfold.
Hvor er det?
I Norge.
Men hvor i Norge?
På vestkysten.
Nei, hvor i NORGE!
På vestkysten.  Norge har en vestkyst og, vettu!
Jammen, hvor på vestkysten i Norge?
Noen mil nordafor Bergen.
Hvor er Bergen?
På vestkysten i Norge.
Jammen, hva er Bergen?
En by på vestkysten i Norge.
Aldri hørt om den.  Hvor er den?
*tar fram iFonen og leter fram Bergen på kartet*
Der!
Hva er det der?
Kart over deler av vestkysten i Norge.  Med byen Bergen omtrent på midten.
Men den der er da ikke på kysten!
Joda, den der er på kysten!
*begynner å tenke på hva økser kan brukes til*
Er det langt unna Los Angeles?
Ja.
Men hvor langt?  Er det i nærheten av Canada?
Nei.
*begynner å tenke på hvor nærmeste øks befinner seg*

Så istedet forteller jeg folk at jeg kommer fra Canada.  Langt oppi granskauen i Canada.  Et sånt sted der det er snø og is mesteparten av året og folk lever av å hugge ned trær og derfor går rundt med digre økser i neven hele tiden.

For en eller annen merkelig grunn er det ingen som vil ha noen videre forklaring…

Velkommen etter, forskere!

Vel.  Jeg vil fremdeles ha nytt kamera.

Ettersom jeg egentlig tjener noenlunde bra burde jeg ha råd til det, mener jeg.  Men jeg synes lissom ikke jeg har råd til tross for at jeg har penger nok i bankkontoen og ikke veldig mye jeg trenger å bruke penger på før etter neste lønningsdag.
Så kanskje jeg egentlig ikke har så veldig lyst på nytt kamera?

Jeg har en mistanke om at det istedet er at jeg er veldig oppmerksom på at det egentlig ikke kjennes så veldig godt å bruke opp de siste pengene i kontoen.  For hvis man har $2540 på kontoen og kjøper et kamera som koster $2299, da blir det utrolig tomt på kontoen for en stund.
Og det er ikke en god følelse.

Og nå har noen altså forsket på det og funnet ut at mennesker som blakker seg blir ikke helt fornøyd med hva de kjøper.  Bare logisk, og nettopp hva jeg har visst i mange år.

Men selvsagt har jeg også funnet en måte å navigere rundt dette problemet på!  Iallefall hvis man egentlig har råd til det man ønsker seg, men ikke vil bruke de siste pengene på kontoen.

Det er veldig enkelt også.  Man bare kjøper hva man vil ha og betaler med et kredittkort.  Så betaler man kredittkortregningen med omtrent halvparten av pengene på kontoen.  Da blir det ikke like tomt der inne.
Neste måned betaler man resten av kredittkortregningen og er ferdig med det og man har fred i sinnet, kameraet man ønsket seg og hvis man passer på har man ikke engang betalt rente.

Min neste utfordring blir vel å finne en måte å få UPS til å slutte å somle så fælt, uten å måtte betale ekstra!

Nye dingser! Yay!

Hvis noen tror jeg er så fryktelig entusiastisk om denne pressekonferansen i San Fransisco media har hengt seg helt opp i de siste dagene, tar de grundig feil.  Jeg bor i Los Angeles; ingenting som skjer nordafor Big Sur er det minste viktig. Simpelthen umulig.

Med mindre det skjer i Sendai, altså.  Sendai er nemlig litt mer enn en by som ble oversvømt av en diger tsunami noen år siden; det er jo der Nikon holder til.  Og i går annonserte Nikon sitt nyeste kamera, D750.

Først gadd jeg ikke engang å bry meg.  Det tar sikkert fine bilder, men jeg har allerede flere kameraer som gjør det.  Og kamera med Wi-Fi?  Hah! Jeg skulle ønske leiligheten min hadde skikkelig Wi-Fi!  Og fleksibelt display?  Vet ikke om noen andre husker det, men de første digitale point-and-shoot kameraene Nikon produserte hadde fleksible display.  Ordet «selfie» hadde ikke blitt oppfunnet enda, ellers ville de helt sikkert blitt kalt «selfie-disply» for det var det de fungerte som.

Men så måtte jeg vente litt på en server som tilsynelatende kommuniserer ved hjelp av et 8-baud modem…

Og jeg oppdaget at det nye kameraet var ganske kompakt, raskere enn de gamle (med unntak av D300, da. Men den bruker CF-kort), og ellers har ganske ålreite spesifikasjoner.  Det fleksible displayet er ikke laget for dumme «selfies» men for gjøre det enklere å lage fuglevideoer.  Dess mere jeg ser på det, dess mere liker jeg det.

Og jeg vil ha det.

Eneste problemet er at det koster over to tusen daler, og jeg har ikke to tusen til overs akkurat nå.  Men det er vel et midlertidig problem.  Akkurat som narkiser alltid finner penger til dop, finner fotografer alltid penger nok til det japanske heroinet sitt.

Det er ikke ferie; det er familie!

Jeg er riktignok i ferd med å forlate Norge, men synes jeg må gjøre mitt for å bekjempe terror i landet og nå som «Norske myndigheter ber folk være oppmerksomme og melde fra om de legger merke til noe uvanlig.», synes jeg at jeg må gjøre mitt og melde fra om de følgende veldig uvanlige hendelsene fra de siste tre ukene:

1:  Fredag 11 juli var det overhodet ikke traffikkork på E6 mellom Lillehammer og Steinkjer.  Ikke så mye som en saktegående minivan som tok opp begge kjørefeltene!
Jeg har ingen mistanke om hva som kan ha forårsaket denne høyst uvanlige hendelsen men jeg håper det skjer igjen neste gang jeg kjører strekningen.

2:  Tremenningen min i Gjøvik (ikke alle har søskenbarn i Gjøvik, Alf!) greide å handle mat, lage middag, og tilogmed rydde litt på kjøkkenet uten å ytre så mye som et kvidder om at mannen hennes ikke gjør nok husarbeide.  Jeg var grundig overrasket, men klager ikke.
(Mannfolket er riktignok en godt kvalifisert slabbedask, men det blir ikke bedre av å syte)

3:  Det var både sol og oppholdsvær mens jeg var i Norge!

4:  Min katteelskende tremenning og hennes hundeelskende bror greide å spise middag sammen uten å starte en eneste krangel om hvorvidt katter eller hunder er best.  Absolutt en forbedring, men også veldig uvanlig.

5:  De to ovenfornevnte søskens mor greide å høre på råd fra begge to etter at hun skadet seg uten å bruke de neste tre dagene på å fortelle alle og bikkja deres at hun ikke hører på hva ungene sier og gjør ikke som de sier for hun kan tross alt huske da de begge ble født.
For å virkelig sjokkere alle tilstedeværende fulgte hun rådene fra sine barn (begge jobber i helsesektoren) uten å mukke.

Jeg ønsker alle en fremdeles god sommer, og håper uvanlige ting fortsetter å skje (så lenge de ikke involverer ting som smeller)!