Anti-terrorisme? Feminisme? Eller bare kokko?

Iblant innbiller jeg meg at verden går framover. At ting generelt blir bedre, til tross for diverse problemer som krig og global oppvarming og idiotiske politikere og diverse annet tull.

Så leser jeg om noen politimenn i Nice som tvinger en kvinne til å kle av seg på stranden bare fordi hun ikke er naken nok og noen påstår at dette er nødvendig for å beskytte frihet, kvinners rettigheter og vestlig sekularisme og jeg blir bare sittende her og riste på hodet og tenke at dette er så kokko at det stiller i en egen kategori i kokkokonkuransen.
Det er bare utrolig mye som er galt med hva som skjedde på stranden i Nice.

For det første synes jeg ikke den stranden deres er mye å skryte av. Steinete som den er skulle man tro boblebukse ville vært høvelig strandantrekk. Å sitte der i bikini ser bare vondt ut!
Og bilder tatt før politiet ankom viser ingen konflikt. Kvinnen bare sitter/ligger på stranden og tar det med ro, mens diverse andre, mer lettkledde mennesker rundt henne også ligger der og drar seg uten tegn på frykt eller opphisselse. Det er bare en alminnelig strandscene, ikke så veldig forskjellig fra hva man kan se langs stranden ved Los Angeles.
Bortsett fra at her har vi da i det minste skikkelige sandstrender!

Dessuten er det ikke noe ved antrekket til kvinnen som er særlig tilknyttet noen religion. Fra bildene ser det ut som om hun har på en lang bukse (leggings?) og en tunika med halvlange ermer. I tillegg har hun et tørkle på hodet. Enkelte media sier hun hadde et ‘slør’ men ingen bilder viser noe slør.

Kombinasjonen langbukse og tunika er, og har vært, utrolig vanlig rundt om i verden i veldig lang tid. Vikingene gikk i langbukser og tunikaer. Ghengis Khan og de mongolske hordene gjorde det. Indere og Amerikanske Indianere gjør det. Folk gikk i langbukse og tunika i middelalderen i Europa. Romerne gikk i bar rumpe under tunikaer og kjempet mot ‘barbarer’ som var kledd i langbukser og tunikaer. Nei, forresten, Romerne brukte iblant bukser, de og.
Gjennom menneskehetens historie er det sannsynlig at tunika og bukse er et av de mest brukte antrekkene noensinne. Etter bar rumpe, selvsagt. Menneskehetens historie går langt bakover i både tid og sivilisasjon.

Så å kalle dette et antrekk knyttet til religion er litt kokko i seg selv. Det er bare klær.
Men det er selvsagt mulig at kvinnen hadde det på fordi hun er muslim og derfor ikke ville gå i bikini. Jeg vet ikke. Ingen har engang sagt noe om hvorvidt kvinnen er muslim, eller hva hennes begrunnelse for påkledningen var. Jeg ser ingen grunn til at hun skulle være nødt til å forklare hvorfor hun hadde på seg akkurat disse plaggene. Da kan man likesågodt spørre hvorfor hun gikk i blått? Eller SVART bukse? I solskinnet? Hæ, lissom?

Men det er et antrekk en kvinne kunne hatt på for mange grunner. Det hender man bare går forbi stranden og har ekstra tid og derfor setter seg ned i hva man har på seg, enten det er tunika og langbukse eller cargoshorts og hettegenser (sannsynligvis det vanligste antrekket på stranden i Los Angeles).
Eller kanskje hun valgte det mer tildekkende antrekket fordi hun ville unngå å bli solbrent? Finnes ikke bedre måte å unngå solbrent hud enn å dekke den til!
Hvis noen sier at jammen hun kunne da bare bruke solkrem er svaret at folk må da kunne velge? Dessuten er det mange som får utslett av solkrem.

En annen grunn til at en kvinne kan velge å dekke til huden sin er selvsagt cellulitter. Men denslags vil jeg helst ikke snakke om…

Iallefall tok kvinnen diverse valg, og jeg greier ikke se hvordan valgene hennes truer noe samfunn eller individer innen samfunnet. Eller hvordan valgene hennes er verre for kvinners rettigheter og friheter enn at politiet kommer of tvinger henne til å kle av seg i full offentlighet og gir henne bot for å ha på seg noe som enten er umoralsk, uhygienisk eller usekulært.

Når man så tar de mange bildene av nonner i habitt på stranden i betraktning, blir det klinkende klart at dette har ikke noe med forbud mot religiøse antrekk å gjøre. Det har ingenting med hygiene eller moral å gjøre. Det er ganske enkelt rasisme.

Noe som tilfeldigvis også er forbudt i Frankrike. Vaffal på papiret.

Mitt siste problem

Jeg har oppdaget at jeg har et problem jeg ikke visste om før: Jeg er for pen.

Dette er ikke et problem jeg har oppdaget ved å se på meg selv i speilet. Tvert imot; når jeg ser på meg selv i speilet blir jeg ganske sikker på at her må noen ha tatt alvorlig feil!

Men altså; jeg er for pen. Og det er et problem.

Et av problemene ved å være for pen er nemlig at man ikke blir tatt på alvor av andre mennesker, som for eksempel leger. Kanskje særlig leger.

Til man faktisk trenger dem er dette egentlig helt greitt. Hvem vil da ha noe med leger å gjøre, egentlig? Man forbinder dem jo helst med sykdom, elendighet og store regninger. Ikke noe vi vil ha mer av!

Men hvis man blir syk kan de være nyttige å ha, iallefall hvis de virker. Og det er der problemet mitt kommer inn; leger virker ikke for mennesker som er for pene.

Det vil si, da jeg hadde bihulebetennelse to år siden var det ikke så stort problem. Jeg dro til legen, han spurte diverse spørsmål, tok en titt på meg og skrev ut en resept for antibiotika.
Eneste problemet er at han skrev ut en resept på en barnedose, ikke en voksendose. Etter noen uker var infeksjonen tilbake, verre enn noensinne. Da var jeg i Guatemala, hvor en (kvinnelig) farmasøyt fortalte meg at legen min er en idiot som ikke vet hvor mye amoxicillin en voksen kvinne trenger for å bli kvitt en bihulebetennelse, og solgte meg riktig dose.
Hun hadde rett. Legen min er en idiot og dosen hun anbefalte virket.

Men hvis man får bihulebetennelser til stadighet er det sannsynligvis en grunn til det, og det er der problemet med å være for pen kommer inn.

Jeg får nemlig bihulebetennelse til stadighet, og for å gjøre en lang historie litt mindre lang, tyder alt på at problemet er vegg-til-vegg teppene i leiligheten min. Når man spikrer et tykt lag syntetisk stoff over et lag skumgummi fast på gulvet lager man nemlig et fint sted for mugg og sopp og fungi og bakterier og diverse andre uting å vokse og trives. Dette skaper diverse små og store helseproblemer for mennesker (og dyr) som bor i huset eller leiligheten. I mitt tilfelle skaper det store problemer. Det betyr at jeg er enten allergisk eller på annet vis overfølsom for en eller annen av utingene som gror i teppene i leiligheten min. Slike problemer kan behandles, men da må man vite nøyaktig hva man reagerer på og nøyaktig hva reaksjonen er.

Det er her det virkelig suger å være for pen.

Løsningen på problemet mitt er selvsagt å finne en leilighet uten vegg-til-vegg tepper, men det er utrolig vrient selv i relativt oppegående Los Angeles. Amerikanerne synes nemlig at vegg-til-vegg tepper er veldig viktig; viktigere enn helsa deres og få er villig til å bo uten dem. Endel unge synes det er greitt, men de synes også det er greitt å bo i veldig små ettromsleiligheter.
Jeg trenger plass til både meg og samboeren, og det gjør det veldig vanskelig.

Det er derfor det kunne vært greitt om legene var villige til å tro meg og behandle meg for hva som faktisk feiler meg, sånn at jeg kan leve der jeg bor nå til jeg finner et akseptabelt sted. Men det går visst ikke an.

Jeg kan vel legge til at det er mulig å behandle allergi og sensitivitet, selv om det er litt vrienere med folk som reagerer på sopp-sporer eller mugg, men dette kan være en lang og møysommelig prosess som krever endel tenking og mye tålmodighet fra legenes side.
Og det vil de ikke utsette seg for. Istedet vil de heller behandle meg for den, for dem, mest lønnsomme av alle sykdommer, «mild depresjon». De insisterer at siden jeg er 46 og HELT sikkert er midt i overgangsalderen (nei, det er jeg ikke, men det nekter de å høre) så MÅ jeg være deprimert. ALLE blir det, forsikrer de meg. Bortsett fra meg, forsikrer jeg dem om, selv om det egentlig er ganske deprimerende å høre slikt tull og tøys fra voksne mennesker med universitetsutdannelse.

I tillegg kommer de opp med de mest idiotiske forklaringene på symptomene mine. Et problem er at øynene mine blir veldig sensitive og lett irriterte. Legen min sendte meg til en øyelege som påsto dette skyldes defekte gener, og fortalte meg at jeg har grå stær og kommer snart til å bli blind. Javisst, ja.
Trenger jeg nevne at dette var en kvinnelig øyelege? Som er yngre enn meg og har rynker.

For å finne ut om det er noe galt med øynene mine stakk jeg innom en brillesjappe i Cozumel og fikk øynene mine sjekket. Legen der kunne fortelle meg at eneste problemet er at jeg er litt langsynt på høyre øye. Men etter tre dager i et land uten tepper (vegg-til-vegg tepper er praktisk talt ukjente i Mexico) var selvsagt irritasjonen borte. Den kom tilbake noen dager etter ferien og gjør det plagsomt å se på nesten hvasomhelst.

Så nå holder jeg meg unna leger. Det hjelper ikke på allergiene og andre problemer, men i det minste er blodtrykket mitt tilbake til normalt!

Resirkulering, fra et boss-perspektiv

Så firmaet jeg jobber for har nå blitt solgt og tatt over av et større firma.  Du vet, det er en dog-eat-dog-world og alt det der…

Dette betyr at jeg har fått nye sjefer.  Nei, ikke at de gamle sjefene har blitt byttet ut med nye; jeg har fått nye sjefer i tillegg til de gamle.  For firmaet skal jo bli så mye mer effektivt nå!

Og miljøvennlig.  Firmaet mitt skal bli miljøvennlig.  Jeg må bare gjenta det for å få hodet rundt det, lissom.

Så nå har jeg ikke en bossbøtte under skrivebordet lenger.  Å hive ting i bosset er nemlig ikke miljøvennlig.  Her skal det resirkuleres!
Derfor har jeg nå en resirkuleringsbøtte under skrivebordet.  Den ser akkurat ut som den gamle bossbøtta men har et resirkuleringssymbol på siden.
Jeg har en sterk mistanke om at det faktisk ER den gamle bossbøtta med en resirkuleringssymbol klistret på siden.
Det er resirkulering, det!

Problemet med en resirkuleringsbøtte istedet for en bossbøtte under skrivebordet mitt er at jeg har overhodet ikke noe behov for å resirkulere noe ved skrivebordet mitt.  Derimot har jeg stadig behov for å hive ting i bosset.
Som en relativt typisk programvareingeniør har jeg nemlig diverse uvaner som å spise mens jeg jobber.  Det medfører en stadig strøm av peanøttposer, plastikkgafler, smørbrødinnpakning, teposer, appelsinskall, epleskrotter, ferskenkjerner, sjokoladeinnpakningspapir, og andre ting som jeg i ung alder lærte at man ikke stikker bak sofaen eller blomsterpottene og later som om man ikke vet noe om.

Man hiver denslags i bossbøtta.

Men den eneste bossbøtta igjen på kontoret er den i lunsjrommet.  Så hvis jeg har noe jeg vil hive er jeg nå nødt til å ta en pause i hva jeg holder på med (å jobbe, vanligvis) og labbe over til lunsjrommet for å hive bosset mitt.  Akkurat som alle kollegene…
Dette medfører at lenge før lunsjtid begynner bosset å tyte ut og falle på gulvet og en av sekretærene må ta set tid til å ringe opp vaktmesteren og be ham komme med en ny boss-sekk og ta ut den fulle og kan vi være så snille å få en større bossbøtte?
Nei, det kan vi visst ikke…

Etter bare tre dager med denne ordningen har jeg allerede begynt å bli litt nostalgisk for den «gamle» sjefens miljøtiltak, som enklest kan beskrives som «sunnmørske».  Hvis man aldri godkjenner rekvisisjoner for nytt utstyr blir det jo ikke noe gammelt, utdatert utstyr som må resirkuleres eller sendes på fyllinga, og hvert kilo datautstyr man ikke kjøper er et kilo datautstyr kineserne ikke behøver produsere og i prosessen sparer man miljøet for hele ti kilo ganske giftig avfall.
I tillegg sparer man penger, men jeg vet ikke hvor miljøvennlig det er.

Og det er ikke akkurat som om vi har hivd cola-bokser og vannflasker i bosset eller rundt om på parkeringsplassen tidligere heller.  Neida, vi har hatt resirkuleringsbøtter for både plast, metall, papp og papir så lenge jeg har vært her, og jeg kan vel nevne at de bøttene var ikke akkurat siste mote i 2008 så jeg regner med de har vært her ganske lenge.
Samme kan sies om bossbøttene, selvsagt, men for dem ble det altså et brått karrierebytte.
Jaja.

Nå håper jeg bare at jeg ikke blir forkjølet, for DA blir det krise, altså!

Vær så snill, nettjournalister! Spar meg!

Iblant blir jeg bare matt av hva jeg leser i diverse nettaviser. Det kan få meg til å tro at jeg er den siste person i verden som både forstår mer enn ett språk og har evnen til å tenke og tilegne meg kunnskap.

Jeg vet at dette ikke er sant, men hva skal jeg egentlig tenke når Aftenposten slår til med påstander som dette i en artikkel om de siste nyhetene om Malaysia Airlines Flight 370:

Det er en ny type analyser av satellittbilder som har ført frem til konklusjonen, sa Razak.

Nei, det sa han slett ikke. Han sa at satelittDATA var blitt analysert, og at disse analysene viste at det siste SIGNALET fra flyet som ble fanget opp av satelitter kom fra Indiahavet, sørvest for Perth i Australia.
Analysen som har kommet fram til dette er en ny type analyse av satelittDATA.

Disse analysene av flyets ferd viste at Malaysian airlines MH370 fulgte den sørlige korridoren og sist dukket opp på radaren midt i det Indiske hav, vest for den australske byen Perth.

Nei, feil igjen. Flyet dukket ikke opp på noen radar i dette området, for DET FINNES INGEN RADAR I DETTE OMRÅDET! Det finnes ikke noe som helst i det området, bortsett fra vann. Vann har ikke radar innstallert, i tilfelle noen var usikre på dette.

Dette er et område som ligger langt fra noen mulige landingssteder, sa Razak, som varslet en ny pressekonferanse i morgen med mer informasjon om flyets bevegelser.

Endelig! Endelig greide Aftenpoften å få inn et sitat som faktisk er sannferdig. Det er ikke noe mulig landingssted der ute. Jeg regner med at Perth har en flyplass (eller flere) men de er altså VELDIG langt unna og flyet hadde ikke drivstoff nok til å komme seg dit.

BBC greide seg mye bedre, men selv de kommer med en ubekreftet påstand om at det er bekreftet at flyet styrtet i Indiahavet. Det er slett ikke bekreftet, men en konklusjon man kan trekke fra hva som så langt er kjent. Det er ikke mye en Boeing 777 kan gjøre der ute bortsett fra å styrte. Og når man vet hvor mye drivstoff flyet hadde ombord, hvor langt det kunne fly på dette drivstoffet, hvor flyet befant seg på et gitt tidspunkt like før det ville sluppet opp for drivstoff, og at det i tillegg har blitt observert noe som kan være vrakgods fra flyet i det generelle området hvor det ville vært da det slapp opp fra drivstoff, ja, da kan man lett trekke noen konklusjoner.
Som nesten helt sikkert er riktig, men ikke bekreftet enda.

Velkommen til uvirkeligheten…

Mens jeg studerte hadde jeg endel pussige jobber.  En av de minst pussige var kanskje en sommer da jeg jobbet i en fabrikk som laget vannski.  Da jeg senere nevnte dette til en klassekamerat, og fortalte hvilke merker vannski fabrikken produserte, ble han veldig overrasket.
Han ble ikke overrasket over at flere forskjellige merker vannski ble produsert i samme fabrikk, men at vannskiene man kunne kjøpe i sportsforretningene rundt om i byen ble produsert i et gammelt industriområde like utenfor byen.  Han trodde alle ting man kjøper ble produsert langt, langt borte.

Jeg syntes han virket litt uinformert.

Senere en gang hadde jeg en lignende opplevelse da en jente i klassen spurte hvor jeg hadde kjøpt genseren jeg hadde på meg.  Jeg svarte at jeg ikke hadde kjøpt den, men strikket den.  Hun ble veldig overrasket over at det går an å lage sine egne klær.

Jeg syntes litt synd på henne.

Og nå får jeg høre at det finnes mennesker langt inni huttiheita i Appalachia som ikke vet at det går an å spise grønnsaker rett fra planten?

Jeg er ganske sikker på at jeg har forvillet med inn i feil univers og endt opp på et sted der det er noe helt skrekkelig galt med folk og jeg håper virkelig at jeg finner veien tilbake til mitt eget univers og de fornuftige menneskene i det så fort som mulig!

Må vel ta pause nå…

Nye iDingser er annonsert! Med fancy nye funksjoner! Ikke at jeg helt vet hva disse funksjonene er, men jeg tror et fingeravtrykk er involvert.
Pussig at det skal være noe nytt og attraktivt; alle iDingsene mine har fingeravtrykk overalt og de er ikke det minste attraktive, men det er vel en annen sak? Er det nytt, så er det nytt, og da må man jo ha?

Ikke sant?

Så jeg må nok bare legge fra meg de gamle iDingsene og stille meg i kø for å kjøpe nye sånn at jeg kan være først til å ha. Akkurat som alle andre!
Og ettersom de gamle iDingsene er helt avleggs nå blir det jo bare flaut å bruke dem. Dermed blir det nok både bloggepause, twitterpause, fjasbokpause og diverse andre pauser. På den positive siden gir dette meg tid til å gjøre noe nyttig, og redder meg fra en masse fjas om 5C vs. 5S, og hvilken farge som gir mest status og kulhetspoeng.
På den negative siden kommer jeg ikke til å finne ut hvilken farge gir mest kulhetspoeng så jeg risikerer å dumme meg ut kraftig den tjuende…

Men man KAN da bare ikke fortsette å bruke utdaterte iDingser, vel? For det er jo så viktig å ha det siste!

Og når jeg endelig får den nye, fine iFonen min kan jeg si til den: «Velkommen til forbrukersamfunnet, lille statussymbol! Nyt det mens du kan, for om en ukes tid er du utdatert!»

Uff! Jeg begynner nesten å synes litt synd på den allerede, selv om den neppe er produsert enda…

Unaturlig i supermarkedet

I supermarkedet noen dager siden kom en dame med en sur kommentar om tatoveringene mine. Jeg hører ikke så nøye etter slikt, men hun sa noe om at det var unaturlig.

Vel. Jeg skal ikke prøve å innbille noen at folk blir født med tegninger av drager og fønikser rundt om på kroppen, eller at slikt bare utvikler seg med tiden. Vil man ha sånt må man pent dra til en tatovør og betale for det.

Men det er andre ting som ikke kommer naturlig og man er pent nødt til å betale for hvis man vil ha det. Som silikonpupper, for eksempel. Surkommentardama hadde absolutt silikonpupper.
Hvis noen lurer på hvorfor jeg kan være så sikker, kan jeg bare si at man lærer da noe av å bo i Marina del Rey! Jeg kan også gjette at dette ikke var de første innleggene hennes. Noe ved størrelsen og måten de hadde stivnet ujevnt på fikk meg til å tro at hun hadde hatt etpar operasjoner.

I tillegg hadde hun, sannsynligvis over lang tid, fått ku-kollagen injisert i leppene, og hun hadde fått både fettinjiseringer og botox i diverse deler av ansiktet. Det så også ut som om hun har hatt en ansiktsløfting, men det er litt vanskelig å tro for hun var ikke eldre enn meg.
Hvis noen lurer på hvordan jeg kunne vite alderen hennes, så skyldes det ganske enkelt at jeg sto bak henne i kassa-køen og kunne lese fødselsdatoen fra førerkortet hennes mens hun hadde lommeboken åpen.

Og ja, hun hadde plastikk-negler, pålimte øyenvipper, påmalt brunfarge og bleket hår. Det vil si, håret hennes var jo stort sett tempelhår, men uansett kraftig bleket.

Jeg regner med at den dama visste en ting eller to om unaturlig, så jeg sa ikke en ting. Jeg lot bare øyenbrynene min uttrykke seg. Det kommer helt naturlig hvis man holder seg unna botox.

Veiene i California: CA 23 med en skikkelig dust midt i.

For å virkelig overbevise begge mine lesere om at veistandarden i California er virkelig utrolig dårlig hadde jeg planer om å laste opp litt video fra Interstate 405. Dette er omtrent den viktigste motorveien gjennom Los Angeles og samtidig den viktigste grunnen til at vi trenger bedre togdekning her. Tog går, som kjent, ikke på vei, i motsetning til busser.

Men jeg greier visst aldri å finne hvor jeg puttet den videoen på samme dag som jeg har tid til å redigere den, så den får nok bare vente.

Istedet skal jeg ta opp et annet problem vi ofte har med veiene i California: idioter.

Vi har selvsagt den vanlige sorten som surrer rundt mens de oppdaterer fjasbok-statusen sin, men i tillegg har vi en sort som stort sett fungerer som fartsdumper bortsett fra at man har ikke lov til å kjøre over dem.

Det hjelper ikke at det er mange smale, svingete veier her som fullstendig skremmer vannet av dem. De kryper avgårde i lusefart og driver andre fra vettet mens de sitter der og blåholder på rattet og griner mens de er hellig overbevist om at de kjører helt vanvittig fort og ingen kan ha noe tenkelig behov for å komme seg forbi dem.
De tar selvfølgelig helt feil!

Nå er kanskje ikke denne videoen noen særlig god illustrasjon av problemet, ettersom den ekstreme vidvinkelen til videokameraet får hastigheter til å se høyere ut og avstander til å se lengre ut enn de er.
Men her er altså en idiot som kjørte omtrent 25 km/t på en vei der motorsykkelen min liker å kjøre 80 km/t. Og det i en Targa!