For mye informasjon, for enkelte

Det er visst en sammenheng mellom migrener og mat. Og en masse artikler som forteller litt forskjellige ting om denne sammenhengen. Enkelte er bare visvas, mens andre har litt brukbar informasjon. Likevel mener jeg artikler som denne er farlige, selv om veldig få er enig med meg.

For slike artikler er vel bare nyttige, ikke sant? For det er nyttig å få informasjon om hvilke matsorter oss som lider av migrener må unngå, ikke sant? Veldig hjelpsomt å vite at det er viktig å ikke drikke alkohol eller spise salami, riktig?

Vel, nei. For de fleste av oss har hørt alt dette før. Mange ganger. Det eneste ved denne artiklen er at den forklarer sammenhengen mellom sjokolade (eller ost) og migrener, og hvorfor det ikke er noen grunn til å regne sjokolade som en ‘sikker migrene-trigger’. Bortsett fra at nesten alle greier sikkert å ignorere dette og heller konsentrere seg om det de synes er viktig, nemlig at mat og drikke trigger migrener og derfor at de som lider av migrener bare har seg selv å skylde på når de blir syke FOR DE KUNNE DA BARE LA VÆRE Å DRIKKE VIN OG SPISE SJOKOLADE!!!! SÅ DET SÅ!!!

Jeg vet ikke hvor mange ganger en eller annen person som tilfeldigvis har hørt at jeg lider av migrener har kommet opp til meg og fortalt meg at migrener er det da superlett å unngå! Bare la være å spise sjokolade! Ikke drikk vin! Ikke spis krydret mat!

Bare reinspikka sludder og vås, selvsagt. Migrenetriggere er slett ikke så enkelt som media fremstiller dem, og selv ‘universelle’ triggere som alkohol og nitrater er ikke så forbaska universelle. Jeg kan spise salami og drikke vin til uten at det nødvendigvis trigger noen migrene. Eller jeg kan spise kokt kylling og brokkoli (høres ut som noe som kan ‘godkjennes’, ikke sant?) og få et horribelt anfall. Jeg har ingen kjente triggere og det inkluderer alkohol og nitrater. Jeg vet at jeg gjentar meg selv her, men jeg har funnet det nødvendig å si akkurat dette over og over igjen; etter mange år med ‘matdagbøker’ og ‘gode’ råd har jeg ikke funnet en eneste trigger. Ikke en eneste en! Verken alkohol, sjokolade, nitrater, ost, karri eller spekepølse. Og jeg er lut lei av å bli trakassert fordi jeg lider av en sykdom ingen kan noe for.

Så når en velmenende person kommer opp til meg og pjatter i veg om at det er bare å la være å spise salami så får jeg aldri migrener igjen er det akkurat som om jeg skulle gå opp til en person som lider av køliaki og fortelle ham at det er da bare å la være å spise brød og kaker og du blir aldri syk igjen! Bortsett fra at årsaken til køliaki er godt kjent og man kan faktisk unngå å bli syk ved å la være å spise mat som inneholder gluten. Bare at det å unngå mat som inneholder gluten er ikke alltid like enkelt som det høres ut som.
Med migrener er det enda verre; årsaken er ikke kjent og selv om flere triggere har blitt identifisert finnes det ingen universell trigger.
Finnes IKKE! OVERHODE IKKE! Ikke tro på dem som sier noe annet, for de snakker rett ut av rævva.

Nå kan det selvsagt nevnes at nesten alle vil få en migrenelignende hodepine hvis de drikker nok alkohol. Bare drikk deg dritings og når du våkner neste morgen dundrer det i hodet og du føler deg kvalm og uvel og det hele ligner VELDIG på et migreneanfall. Men det betyr ikke at du har et migreneanfall. Du er bare fyllesjuk.

Jeg regner med at lignende resultater kan oppnås ved å spise for store kvantiteter sjokolade, salami, bønner, avokado, eller bananer og. Iallefall for enkelte. Men det gjør ingen av disse tingene ‘universelle migrene-triggere’. Sånne ting finnes ganske enkelt ikke.
Uansett hvor mange artikler som påstår at «forskning viser…» viser forskning fremdeles at sammenhengen mellom migrener og mat stort sett er tilfeldig. Nyere forskning har tilogmed funnet at sammenhengen mellom migrener og utvidelser av blodårene i hodet ikke er helt sikker. Og at sumatriptan (Imigran, Imitrex, etc) muligens virker for andre grunner enn hva man har trodd alle disse årene.

Hmmm… Forresten, ettersom jeg nevnte sumatriptan; kanskje finnes det en universell migrene trigger likevel. For hvis man tar migrenemedisiner som inneholder sumatriptan flere dager i strekk får man nesten helt sikkert flere migrener i dagene/ukene som følger.
Litt skremmende, igrunnen, at det nærmeste man kommer en virkelig universell migrene trigger er en av de få medisinene som finnes for jækelskapen!

Reklamer

Anti-terrorisme? Feminisme? Eller bare kokko?

Iblant innbiller jeg meg at verden går framover. At ting generelt blir bedre, til tross for diverse problemer som krig og global oppvarming og idiotiske politikere og diverse annet tull.

Så leser jeg om noen politimenn i Nice som tvinger en kvinne til å kle av seg på stranden bare fordi hun ikke er naken nok og noen påstår at dette er nødvendig for å beskytte frihet, kvinners rettigheter og vestlig sekularisme og jeg blir bare sittende her og riste på hodet og tenke at dette er så kokko at det stiller i en egen kategori i kokkokonkuransen.
Det er bare utrolig mye som er galt med hva som skjedde på stranden i Nice.

For det første synes jeg ikke den stranden deres er mye å skryte av. Steinete som den er skulle man tro boblebukse ville vært høvelig strandantrekk. Å sitte der i bikini ser bare vondt ut!
Og bilder tatt før politiet ankom viser ingen konflikt. Kvinnen bare sitter/ligger på stranden og tar det med ro, mens diverse andre, mer lettkledde mennesker rundt henne også ligger der og drar seg uten tegn på frykt eller opphisselse. Det er bare en alminnelig strandscene, ikke så veldig forskjellig fra hva man kan se langs stranden ved Los Angeles.
Bortsett fra at her har vi da i det minste skikkelige sandstrender!

Dessuten er det ikke noe ved antrekket til kvinnen som er særlig tilknyttet noen religion. Fra bildene ser det ut som om hun har på en lang bukse (leggings?) og en tunika med halvlange ermer. I tillegg har hun et tørkle på hodet. Enkelte media sier hun hadde et ‘slør’ men ingen bilder viser noe slør.

Kombinasjonen langbukse og tunika er, og har vært, utrolig vanlig rundt om i verden i veldig lang tid. Vikingene gikk i langbukser og tunikaer. Ghengis Khan og de mongolske hordene gjorde det. Indere og Amerikanske Indianere gjør det. Folk gikk i langbukse og tunika i middelalderen i Europa. Romerne gikk i bar rumpe under tunikaer og kjempet mot ‘barbarer’ som var kledd i langbukser og tunikaer. Nei, forresten, Romerne brukte iblant bukser, de og.
Gjennom menneskehetens historie er det sannsynlig at tunika og bukse er et av de mest brukte antrekkene noensinne. Etter bar rumpe, selvsagt. Menneskehetens historie går langt bakover i både tid og sivilisasjon.

Så å kalle dette et antrekk knyttet til religion er litt kokko i seg selv. Det er bare klær.
Men det er selvsagt mulig at kvinnen hadde det på fordi hun er muslim og derfor ikke ville gå i bikini. Jeg vet ikke. Ingen har engang sagt noe om hvorvidt kvinnen er muslim, eller hva hennes begrunnelse for påkledningen var. Jeg ser ingen grunn til at hun skulle være nødt til å forklare hvorfor hun hadde på seg akkurat disse plaggene. Da kan man likesågodt spørre hvorfor hun gikk i blått? Eller SVART bukse? I solskinnet? Hæ, lissom?

Men det er et antrekk en kvinne kunne hatt på for mange grunner. Det hender man bare går forbi stranden og har ekstra tid og derfor setter seg ned i hva man har på seg, enten det er tunika og langbukse eller cargoshorts og hettegenser (sannsynligvis det vanligste antrekket på stranden i Los Angeles).
Eller kanskje hun valgte det mer tildekkende antrekket fordi hun ville unngå å bli solbrent? Finnes ikke bedre måte å unngå solbrent hud enn å dekke den til!
Hvis noen sier at jammen hun kunne da bare bruke solkrem er svaret at folk må da kunne velge? Dessuten er det mange som får utslett av solkrem.

En annen grunn til at en kvinne kan velge å dekke til huden sin er selvsagt cellulitter. Men denslags vil jeg helst ikke snakke om…

Iallefall tok kvinnen diverse valg, og jeg greier ikke se hvordan valgene hennes truer noe samfunn eller individer innen samfunnet. Eller hvordan valgene hennes er verre for kvinners rettigheter og friheter enn at politiet kommer of tvinger henne til å kle av seg i full offentlighet og gir henne bot for å ha på seg noe som enten er umoralsk, uhygienisk eller usekulært.

Når man så tar de mange bildene av nonner i habitt på stranden i betraktning, blir det klinkende klart at dette har ikke noe med forbud mot religiøse antrekk å gjøre. Det har ingenting med hygiene eller moral å gjøre. Det er ganske enkelt rasisme.

Noe som tilfeldigvis også er forbudt i Frankrike. Vaffal på papiret.

Fra Sinsen til Grensen

Mens jeg gjør narr av folk som absolutt skal vite om ting de ikke har peiling på, og da for andre grunner enn å skaffe seg peiling, kan jeg ta med disse to fra en slektning som bor i Oslo:

Hvor kommer du fra?
Grønland.
Åh! Så kult! Hvordan smaker hvalspekk?

Alternativet er selvsagt at stakkaren fra østsiden av Oslo blir beskylt for å ha utryddet hvalene, forurenset Nordishavet, eller er skyld i smeltingen av Nordpolisen.

Hvor er du fra?
Sinsen.
Ja, men hvor er du opprinnelig fra?
Sinsen! Har bodd der hele livet.
Ja, men hvor ble du født?
Rikshospitalet.
Men hvor kommer foreldrene dine fra da?
Øh… Grønland.
Å! Det er vel derfor du ikke ser norsk ut!

Mitt siste problem

Jeg har oppdaget at jeg har et problem jeg ikke visste om før: Jeg er for pen.

Dette er ikke et problem jeg har oppdaget ved å se på meg selv i speilet. Tvert imot; når jeg ser på meg selv i speilet blir jeg ganske sikker på at her må noen ha tatt alvorlig feil!

Men altså; jeg er for pen. Og det er et problem.

Et av problemene ved å være for pen er nemlig at man ikke blir tatt på alvor av andre mennesker, som for eksempel leger. Kanskje særlig leger.

Til man faktisk trenger dem er dette egentlig helt greitt. Hvem vil da ha noe med leger å gjøre, egentlig? Man forbinder dem jo helst med sykdom, elendighet og store regninger. Ikke noe vi vil ha mer av!

Men hvis man blir syk kan de være nyttige å ha, iallefall hvis de virker. Og det er der problemet mitt kommer inn; leger virker ikke for mennesker som er for pene.

Det vil si, da jeg hadde bihulebetennelse to år siden var det ikke så stort problem. Jeg dro til legen, han spurte diverse spørsmål, tok en titt på meg og skrev ut en resept for antibiotika.
Eneste problemet er at han skrev ut en resept på en barnedose, ikke en voksendose. Etter noen uker var infeksjonen tilbake, verre enn noensinne. Da var jeg i Guatemala, hvor en (kvinnelig) farmasøyt fortalte meg at legen min er en idiot som ikke vet hvor mye amoxicillin en voksen kvinne trenger for å bli kvitt en bihulebetennelse, og solgte meg riktig dose.
Hun hadde rett. Legen min er en idiot og dosen hun anbefalte virket.

Men hvis man får bihulebetennelser til stadighet er det sannsynligvis en grunn til det, og det er der problemet med å være for pen kommer inn.

Jeg får nemlig bihulebetennelse til stadighet, og for å gjøre en lang historie litt mindre lang, tyder alt på at problemet er vegg-til-vegg teppene i leiligheten min. Når man spikrer et tykt lag syntetisk stoff over et lag skumgummi fast på gulvet lager man nemlig et fint sted for mugg og sopp og fungi og bakterier og diverse andre uting å vokse og trives. Dette skaper diverse små og store helseproblemer for mennesker (og dyr) som bor i huset eller leiligheten. I mitt tilfelle skaper det store problemer. Det betyr at jeg er enten allergisk eller på annet vis overfølsom for en eller annen av utingene som gror i teppene i leiligheten min. Slike problemer kan behandles, men da må man vite nøyaktig hva man reagerer på og nøyaktig hva reaksjonen er.

Det er her det virkelig suger å være for pen.

Løsningen på problemet mitt er selvsagt å finne en leilighet uten vegg-til-vegg tepper, men det er utrolig vrient selv i relativt oppegående Los Angeles. Amerikanerne synes nemlig at vegg-til-vegg tepper er veldig viktig; viktigere enn helsa deres og få er villig til å bo uten dem. Endel unge synes det er greitt, men de synes også det er greitt å bo i veldig små ettromsleiligheter.
Jeg trenger plass til både meg og samboeren, og det gjør det veldig vanskelig.

Det er derfor det kunne vært greitt om legene var villige til å tro meg og behandle meg for hva som faktisk feiler meg, sånn at jeg kan leve der jeg bor nå til jeg finner et akseptabelt sted. Men det går visst ikke an.

Jeg kan vel legge til at det er mulig å behandle allergi og sensitivitet, selv om det er litt vrienere med folk som reagerer på sopp-sporer eller mugg, men dette kan være en lang og møysommelig prosess som krever endel tenking og mye tålmodighet fra legenes side.
Og det vil de ikke utsette seg for. Istedet vil de heller behandle meg for den, for dem, mest lønnsomme av alle sykdommer, «mild depresjon». De insisterer at siden jeg er 46 og HELT sikkert er midt i overgangsalderen (nei, det er jeg ikke, men det nekter de å høre) så MÅ jeg være deprimert. ALLE blir det, forsikrer de meg. Bortsett fra meg, forsikrer jeg dem om, selv om det egentlig er ganske deprimerende å høre slikt tull og tøys fra voksne mennesker med universitetsutdannelse.

I tillegg kommer de opp med de mest idiotiske forklaringene på symptomene mine. Et problem er at øynene mine blir veldig sensitive og lett irriterte. Legen min sendte meg til en øyelege som påsto dette skyldes defekte gener, og fortalte meg at jeg har grå stær og kommer snart til å bli blind. Javisst, ja.
Trenger jeg nevne at dette var en kvinnelig øyelege? Som er yngre enn meg og har rynker.

For å finne ut om det er noe galt med øynene mine stakk jeg innom en brillesjappe i Cozumel og fikk øynene mine sjekket. Legen der kunne fortelle meg at eneste problemet er at jeg er litt langsynt på høyre øye. Men etter tre dager i et land uten tepper (vegg-til-vegg tepper er praktisk talt ukjente i Mexico) var selvsagt irritasjonen borte. Den kom tilbake noen dager etter ferien og gjør det plagsomt å se på nesten hvasomhelst.

Så nå holder jeg meg unna leger. Det hjelper ikke på allergiene og andre problemer, men i det minste er blodtrykket mitt tilbake til normalt!

Resirkulering, fra et boss-perspektiv

Så firmaet jeg jobber for har nå blitt solgt og tatt over av et større firma.  Du vet, det er en dog-eat-dog-world og alt det der…

Dette betyr at jeg har fått nye sjefer.  Nei, ikke at de gamle sjefene har blitt byttet ut med nye; jeg har fått nye sjefer i tillegg til de gamle.  For firmaet skal jo bli så mye mer effektivt nå!

Og miljøvennlig.  Firmaet mitt skal bli miljøvennlig.  Jeg må bare gjenta det for å få hodet rundt det, lissom.

Så nå har jeg ikke en bossbøtte under skrivebordet lenger.  Å hive ting i bosset er nemlig ikke miljøvennlig.  Her skal det resirkuleres!
Derfor har jeg nå en resirkuleringsbøtte under skrivebordet.  Den ser akkurat ut som den gamle bossbøtta men har et resirkuleringssymbol på siden.
Jeg har en sterk mistanke om at det faktisk ER den gamle bossbøtta med en resirkuleringssymbol klistret på siden.
Det er resirkulering, det!

Problemet med en resirkuleringsbøtte istedet for en bossbøtte under skrivebordet mitt er at jeg har overhodet ikke noe behov for å resirkulere noe ved skrivebordet mitt.  Derimot har jeg stadig behov for å hive ting i bosset.
Som en relativt typisk programvareingeniør har jeg nemlig diverse uvaner som å spise mens jeg jobber.  Det medfører en stadig strøm av peanøttposer, plastikkgafler, smørbrødinnpakning, teposer, appelsinskall, epleskrotter, ferskenkjerner, sjokoladeinnpakningspapir, og andre ting som jeg i ung alder lærte at man ikke stikker bak sofaen eller blomsterpottene og later som om man ikke vet noe om.

Man hiver denslags i bossbøtta.

Men den eneste bossbøtta igjen på kontoret er den i lunsjrommet.  Så hvis jeg har noe jeg vil hive er jeg nå nødt til å ta en pause i hva jeg holder på med (å jobbe, vanligvis) og labbe over til lunsjrommet for å hive bosset mitt.  Akkurat som alle kollegene…
Dette medfører at lenge før lunsjtid begynner bosset å tyte ut og falle på gulvet og en av sekretærene må ta set tid til å ringe opp vaktmesteren og be ham komme med en ny boss-sekk og ta ut den fulle og kan vi være så snille å få en større bossbøtte?
Nei, det kan vi visst ikke…

Etter bare tre dager med denne ordningen har jeg allerede begynt å bli litt nostalgisk for den «gamle» sjefens miljøtiltak, som enklest kan beskrives som «sunnmørske».  Hvis man aldri godkjenner rekvisisjoner for nytt utstyr blir det jo ikke noe gammelt, utdatert utstyr som må resirkuleres eller sendes på fyllinga, og hvert kilo datautstyr man ikke kjøper er et kilo datautstyr kineserne ikke behøver produsere og i prosessen sparer man miljøet for hele ti kilo ganske giftig avfall.
I tillegg sparer man penger, men jeg vet ikke hvor miljøvennlig det er.

Og det er ikke akkurat som om vi har hivd cola-bokser og vannflasker i bosset eller rundt om på parkeringsplassen tidligere heller.  Neida, vi har hatt resirkuleringsbøtter for både plast, metall, papp og papir så lenge jeg har vært her, og jeg kan vel nevne at de bøttene var ikke akkurat siste mote i 2008 så jeg regner med de har vært her ganske lenge.
Samme kan sies om bossbøttene, selvsagt, men for dem ble det altså et brått karrierebytte.
Jaja.

Nå håper jeg bare at jeg ikke blir forkjølet, for DA blir det krise, altså!

Rytterne i Dødens Dal

I USA var det amatørtreff ute på veiene i helga.  Memorial Day, kalles det.  Denne helligdagen feires siste mandag i mai, men hva som skal minnes er jeg ikke sikker på.  Vaffal ikke folkeskikk og trafikkregler!

Helligdagen feires stort sett ved å sette seg i bilen med campingvogn eller annen tilhenger på slep, eller helst bobil hvis man har en, og så kjøre som besatt til man må tilbake på jobb tirsdag.
Hvis man ikke kræsjer eller kjerra bryter sammen først da.  Det skjer jo iblant.

Eneste alternativet ser ut til å være å tilbringe helga på kjøpesenter og kjøpe fjorårets gassgriller og laken på billigsalg.

For å unngå alt dette bestemte mannfolket og jeg oss for å dra til Death Valley.  Om sommeren drar nemlig ingen dit.  Bortsett fra noen få gale europeere.  Og diverse motorsyklister.  Og noen få andre tullinger.

For å gjøre det klart at vi IKKE hører til blant tullingene kjørte vi selvsagt motorsykkel. Det er merkelig nok ikke noe problem i Death Valley til tross for at man gjerne tar på seg tykke klær laget av svart lær for anledningen.  Svart lær holder faktisk varmen ute mye bedre enn shorts og t-skjorte og forhindrer tilogmed solbrenthet.

Solbrenthet, ja! Det er ikke mye skygge der ute, og solen er stort sett høyt på himmelen, som stort sett er skyfri.

20140529-120529-43529494.jpg

Skyfri?   Hmmmmm….

20140529-120649-43609032.jpg

Som sagt, nesten ingen trær!

20140529-120859-43739245.jpg

Her er det vaffal VELDIG få.

20140529-121816-44296314.jpg

Men denne karen setter nok mer pris på mangelen på biler!

Velkommen til uvirkeligheten…

Mens jeg studerte hadde jeg endel pussige jobber.  En av de minst pussige var kanskje en sommer da jeg jobbet i en fabrikk som laget vannski.  Da jeg senere nevnte dette til en klassekamerat, og fortalte hvilke merker vannski fabrikken produserte, ble han veldig overrasket.
Han ble ikke overrasket over at flere forskjellige merker vannski ble produsert i samme fabrikk, men at vannskiene man kunne kjøpe i sportsforretningene rundt om i byen ble produsert i et gammelt industriområde like utenfor byen.  Han trodde alle ting man kjøper ble produsert langt, langt borte.

Jeg syntes han virket litt uinformert.

Senere en gang hadde jeg en lignende opplevelse da en jente i klassen spurte hvor jeg hadde kjøpt genseren jeg hadde på meg.  Jeg svarte at jeg ikke hadde kjøpt den, men strikket den.  Hun ble veldig overrasket over at det går an å lage sine egne klær.

Jeg syntes litt synd på henne.

Og nå får jeg høre at det finnes mennesker langt inni huttiheita i Appalachia som ikke vet at det går an å spise grønnsaker rett fra planten?

Jeg er ganske sikker på at jeg har forvillet med inn i feil univers og endt opp på et sted der det er noe helt skrekkelig galt med folk og jeg håper virkelig at jeg finner veien tilbake til mitt eget univers og de fornuftige menneskene i det så fort som mulig!

Movember

Menns helse er ikke akkurat et uviktig tema.  Omtrent halvparten av verdens befolkning er jo menn, og resten av oss er stort sett kvinner og jeg regner med at de fleste av oss kjenner flere menn vi ikke ønsker skal bli overkjørt av et hurtiggående malmtog.
Eller daue av prostatkreft eller noe annet oss kvinner stort sett ikke har problemer med.

Broren min er selvsagt opptatt av menns helse, så i fjor bestemte han og noen av de mannlige kollegene hans seg for å gro barter i forbindelse med Movember.  Kvinnene pyset ut med diverse svake unnskyldninger, og beviste dermed at det finnes virkelig ting menn kan gjøre bedre enn kvinner bortsett fra å skrive navnet sitt i snøen i gult!

Unntatt litt skjeggutgroing i forbindelse med bakrus og fjellklatring har brutter’n alltid vært glattbarbert, så dette var både nytt og uvant for ham og verken han eller kollegene var helt komfortable med kjekskost-spirene de plutselig hadde midt i ansiktet.  Dette førte selvsagt til endel morsomme situasjoner på jobben, selv om det stort sett var de kvinnelige kollegene og den ene fyren som har hatt helskjegg i årevis som fant det morsomt.  Fnisingen eskalerte til kritisk nivå etter at en eller annen moroklump oppdaget at alle bartedyrkerne har trønderske aner eller er utdannet ved NTH (ja, NTH. Nettopp!).

Dagene etter kom de alle på jobb iført skinnvest.

Resultatet av denne fortrønderiseringen var selvsagt mer fnising som igjen nesten førte til et lite kjemisk eksperiment bakerst i server-rommet (der all varmen fra alle datamaskinene blir sugd ut av bygningen og erstattet med kald luft) men det ble nedstemt av hensyn til naboene.  Trønder-kjemi lukter ikke akkurat av roser.

Men altså, stort sett tok alle forandringen med godt humør.  Åffer kritisere kollegene for å gro bart når du kan flire av dem istedet, lissom?

Unntaket var selvsagt den ene manageren som ingen likte (som senere har forlatt firmaet, til stor applaus).  Han var bekymret for firmaets renomme, og innbilte seg for en eller annen grunn at barter og skinnvester kunne skade dette mer enn ufordragelige managere.  I tillegg hadde han et viktig prosjekt på gang og det første møtet med kunden skulle finne sted ved månedskiftet mellom november og desember og han var mer opptatt av at bartene skulle barberes av først enn at de tekniske forberedelsene skulle være i orden.

Så for å berolige manageren lovet brutter’n og de andre som skulle være med på første møte med kunden at de skulle barbere seg dagen før.  Kors på halsen, og ikke engang kryssede fingre.

Dagen det viktige møtet skulle finne sted møtte de alle, som lovet, tidlig på morrakvisten med glattbarberte ansikter og rutete flannelskjorter.  Manageren var selvsagt alt annet enn fornøyd med deres valg av antrekk og mer enn litt frantisk fordi det var ikke noen sjanse for å rette på det, men han fikk veldig liten gehør for bekymringene sine.  Alle andre ville heller snakke om prosjektet, som om det var det viktige!
De ignorerte manageren fullstendig og gikk istedet inn i konferanserommet for å sette opp presentasjonen sin og fortelle hverandre dumme vitser.  Manageren holdt seg i bakgrunnen og følte seg uvel.

Så kom representantene fra kunden.  Alle som en var de iført skinnvest, og alle bortsett fra en, som var kvinne, hadde de bart.  Manageren som ingen likte ble bleik, men det hele var jo hans egen feil.  Han hadde glatt oversett at all korrespondansen fra kunden var sendt fra postnummer 7000!