BMI og likestilling

I det siste har faktisk flere oppdaget at kroppsmasseindex ikke er en god måte å finne ut om en person har for mye kroppsfett eller dårlig helse. Dette var slett ikke overraskende for de som vet hvordan KMI regnes ut og hva den egentlig måler, men likevel er det en av de mest brukte målene for nettopp å finne ut om personer er overvektige og har dårlig helse, eller i det minste er i fare for dårlig helse. Dette er kanskje ikke så lurt?

Jeg kan forresten tenke på enda en grunn til at KMI burde brukes mindre: Den er kjønnsdiskriminerende!

KMI tar jo kun forholdet mellom vekt og høyde i betraktning. Derfor vil en person som er relativt smal og lett i forhold til høyden sin ha lav KMI, mens en person som er relativt bred og tung i forhold til høyden sin vil ha høy KMI.

Ettersom menn typisk er kraftigere bygget enn kvinner vil menn normalt veie mer enn kvinner som er like høye og dermed også ha høyere KMI.
Og ettersom høy KMI regnes som problematisk, kan man si at KMI diskriminerer mot menn.

Normalvektige menn vil jo stort sett ha høyere KMI enn hva normalvektige kvinner har. Og menn som er særdeles kraftig bygget ender lett opp med KMI på over 30, og er da statistisk i høyrisikogruppen for en mengde alvorlige sykdommer.

Med andre ord, KMI ikke bare diskriminerer mot menn; det truer livet og helsa deres også!

Så la oss nå en gang for alle slutte å bruke denne misvisende standarden! Av hensyn til både menn og kvinner og likestilling.

Reklamer

Lost & Found

Ingeniører er gjerne litt distre. Det er et akseptert faktum rundt om på jobben. Enkelte ingeniører er veldig distre. Det er godt kjent rundt om på jobben hvem de er…

Det er også relativt godt kjent at ingeniører drikker mye kaffe. Enkelte drikker veldig mye kaffe. Det er også veldig godt kjent hvem de er.

Når en veldig distre ingeniør også drikker veldig mye kaffe, blir det gjerne til at han setter igjen kaffekoppen sin rundt omkring. Det er ikke bra, for da ender man opp med en opprådd ingeniør som løper rundt og leter etter noe han ikke kan huske hvor han satte fra seg, og han husker ikke nødvendigvis hvor han har vært eller når han sist hadde det savnede objektet sist. Ikke en god situasjon!

Vel. En av de distre, kaffedrikkende kollegene mine fant en fin løsning på dette problemet. Firmaet kona hans jobber for ville gjerne overbevise sine ansatte (som selvsagt vet bedre, men det er en annen sak) at de er et familievennlig firma (hahahaha!) og hadde derfor en slags familietilstelning med det resultat at kollegaen fikk et kaffekrus med bilde av seg, kona og sønnen på.

Dette gjorde det lett for dem som fant koppen hans på diverse pussige steder å vite hvem den tilhørte og hvis de var så noenlunde greie returnerte de den til ham og det var ikke lenger nødvendig for kollegaen å lete etter kaffekoppen sin og produktiviteten hans gikk opp med minst ti prosent.

Men hvor lenge var vel Adam i Paradis? Sånn rent retorisk, selvsagt.

I dag greide samme distre, kaffedrikkende kollega å legge fra seg brillene sine på ukjent sted.

Han hadde selvsagt ikke peiling på hvor han hadde dem sist (på nesa, kanskje?) eller hvor han hadde vært siden dengang. Og uten briller hadde han endel vanskeligheter med å lete etter dem og, for han kunne ikke se særlig bra!

Det var litt av en krise, som ikke ble bedre av at vi har det veldig travelt for tiden og verken Røde Kors eller nasjonalgarden rykker ut for å lete etter briller i åpne kontorlandskap.

Men de ble da endelig funnet og lettelsen var stor. Kollegaen bestemte seg for at når han stikker innom øyenlegen neste gang skal han skaffe seg to par for å forebygge slike problemer i framtiden.

Jeg er ikke sikker på at det kommer til å virke; når han en gang i framtiden roter bort det paret han sist hadde på nesa har han nok glemt hvor det andre paret er for lenge siden.

Men jeg har en fin løsning; han må skaffe seg briller med bilde av seg selv på. Det fungerte jo storartet for kaffekoppen?