De første nerdene?

Forskere finner iblant ut de merkeligste ting. Som at neanderthalerne var ganske smarte, men visuelt orienterte og manglet sosiale ferdigheter.

Hmmmm… Høres lissom litt kjent ut. Og får meg til å lure på om neandertalerne virkelig er utdødde, for jeg er ganske sikker på at jeg kjenner noen.
Disse forhistoriske menneskene høres jo plutselig ut som en gjeng nerder?

Og stakkarene ble født sånn rundtom 50,000 år før datamaskiner ble oppfunnet. Det kan vel forklare hvorfor de døde ut?

Advertisements

Vorter og magiske formler

Da jeg var 17 hadde jeg en vorte på venstre hånd. Den begynte i det små, bare en liten flekk på huden som klødde, men etter en tid var det tydelig at det var en vorte.

Jeg visste ikke hvordan man fjerner en vorte dengang, og det var så mye mysteri knyttet til denslags at jeg spurte en slektning. Hun visste om et magisk tricks med en ulltråd som man graver ned i jorden. Ettersom det var vinter måtte tråden begraves i en blomsterpotte. Hun og en annen slektning kranglet om det var best å begrave den i potten til en begonia eller en amaryllis. Det ble med begoniaen.
Jeg har en mistanke om at det var fordi de i all hemmelighet ønsket å bli kvitt begoniaen.

Jeg ønsket å bli kvitt vorten, men den bare vokste.

Etter den tid behøvde jeg ikke spørre noen om råd om vortefjerning. De kom til meg. «Jeg hører du har en vorte?» sa de, og fortsatte med å fortelle at nå kom den til å forsvinne for de skulle gjøre ett eller annet magisk. Jeg kan ikke huske alle metodene men jeg kan huske at hønsefjær var involvert i en og en eller annen plante i en annen.
En mann i slekta mente at alt som trengtes for at vorten skulle forsvinne var at han sa at den kom til å gjøre det.
Vel, han må ha mumlet eller noe, for den forsvant ikke.

Flere måneder gikk, og hele bygda, byen og slekta slapp opp for magiske vortefjerningsmåter. Dessverre forsvant ikke vorten.
Det tar litt tid, sa de.

Og magien tok sin tid. Imens vokste vorten og ble større og gjorde mer vondt.

Så en dag var jeg innom apoteket og mens jeg var der likevel spurte jeg apotekeren om hun hadde noe mot vorter. Og det hadde hun selvsagt. Hun fant fram en liten flaske med illeluktende gugge man skal smøre på vorten to ganger om dagen, så forsvinner den etter 5-12 dager, alt etter størrelse og stahet.

Min var en 6-dagers vorte. Det vil si, etter 6 dager kom den halvveis løs fra hånden min og jeg rev den helt av. Jeg blødde som en stukket gris, men det gav seg snart og da var jeg iallefall kvitt faenskapen.

Og ord om at vorten min hadde forsvunnet spredte seg rundt om i Ytre Enfold. Hver gang jeg dro noe sted nikket folk stolt til seg selv og sa: «Hønsefjæra virker hver gang!», «Jeg sa jo den kom til å forsvinne» eller noe sånt.

Jeg sa ingenting om den stinkende guggen fra apoteket. Sånt blir for komplisert for enfoldinger. De tror på magi, men de magiske formlene deres er ikkeno’ sammenlignet med de magiske formlene til apotekeren.

Skikkelig magi stinker nemlig!

Spis deg frisk!

Etter å ha overlevd enda en forkjølelse sitter jeg igjen med en følelse av at dette kan jeg ikke la skje igjen, så nå gjelder det å holde seg frisk.

Problemet er bare hvordan man skal gjøre det? Å bli eneboer passer ikke helt, og selv de risikerer diverse sykdommer, har jeg hørt. Og etter å ha brukt en god del tid på å gjøre narr av new-agere skal jeg ikke akkurat prøve meg på noe kosmisk eller åndemaning.

Neida, jeg skal prøve meg på gode, gamle kjerringråd. Så mange gamle kvinnfolk som finnes i familien min har jeg nok å ta av, og når de kommer til kort har jeg da kjent endel andre grepa kvinnfolk som har fortalt meg et eller annet om å holde seg frisk.

Kjerringråd er stort sett sunn fornuft, har jeg blitt fortalt, og sunn fornuft er jo nettopp hva jeg vil ha. Hvis fornuften er sunn, kan ikke kroppen være syk. Håper jeg.

Bortsett fra å ha på seg tørre sokker og lue, dreier kjerringråd seg stort sett om å spise riktig. Ettersom dette er en god ide uansett har jeg ikke noe problem med det. Ikke tørre sokker heller, men lue virker ofte litt overdrevet i Los Angeles.

Men her har jeg et problem som minner litt om pasienten i vitsen:

Legen: Røyker du?

Pasienten: Nei, det har jeg aldri gjort.

Legen: Synd. For hvis du røyket ville du blitt bedre om du sluttet.

Stort sett er kostholdet mitt ganske sunt, nemlig. Helt ned til grønne bladgrønnsaker og fet fisk og havregrøt. Uten sukker (jeg bruker honning).

Så her må nok kraftigere lut til, men ettersom lutfisk er meget vanskelig å få tak i her i Los Angeles må jeg prøve noe annet. Som kimchee, for eksempel.

Det var en koreansk dame jeg engang jobbet sammen med som fortalte meg om de medisinske egenskapene til denne gjærede kål- og chiligreia som er så viktig i koreansk kultur. Hun kunne fortelle meg at koreanerne spiser kimchee til omtrent hvert eneste måltid for å holde seg friske, og hvis de ikke føler seg helt bra en dag spiser de litt mer i håp om at det tar seg av basiluskene og at de blir bra igjen.

Nå må det innrømmes at den koreanske kollegaen fortalte meg om en annen gammel koreansk tradisjon, om at hvis man var syk hjelper det å spise en rett laget med hundekjøtt, men ettersom jeg ikke skal bli syk igjen trenger jeg selvsagt ikke det!

Og alle som har snakket helse med et tysk kvinnfolk, er ganske enkelt nødt til å vite om det gode, gamle tyske kjerringrådet eple-eddikk og honning i varmt vann. Drikk et glass av denne magiske eliksiren før sengetid hver dag, og man blir aldri syk. Det har jeg blitt fortalt av to tyske kjerringer, og dem tør jeg ganske enkelt ikke være uenig med så sånn må det bare være.

For noen uker siden kunne en persisk kollega fortelle meg om enda en magisk rett da han introduserte meg for syltet hvitløk. I Iran, kunne han fortelle meg, hvis man kjenner de riktige menneskene, kan man kjøpe syltet hvitløk som har godgjort seg i krukka i opptil 17 år, og da kan den kurere nesten alt og forhindre omtrent alle sykdommer.
Nå må det innrømmes at kollegaen ikke på noe sett og vis kvalifiserer som kjerring, men hvis ikke syltet hvitløk høres ut som noe både bestemor og nabokjerringa ville anbefalt, så vet ikke jeg.

Det holder sikkert vampyrer unna og, noe som dessverre er nødvendig i disse glitter-tider.

Solar Perplexus

Da jeg var liten fortalte diverse slektninger meg at jeg var altfor sta fordi jeg var en steinbukk.
Og så fortalte de meg om alle egenskapene jeg hadde fordi jeg var født på akkurat den dagen jeg ble født. Selv syntes jeg ikke det virket helt riktig, særlig ikke etter jeg forstod at dette betydde at alle som hadde samme fødselsdag som meg skulle ha de samme egenskapene. Det kunne da bare ikke gå an!

Så leste jeg en bok om astrologi og fra den fant jeg ut at jeg var da slett ikke noen steinbukk, men en vannmann! Ikke at det gjorde noe inntrykk på tantene, selvsagt. Datoene i boken stemte ikke med horoskopene i lokalavisen, så de måtte ganske enkelt være feil.
Og alle feilene ved personligheten min skyldtes at jeg var en steinbukk. Selvsagt.

Senere i livet oppdaget jeg at jeg var faktisk født mellom to stjernetegn, så jeg er verken steinbukk eller vannmann men noe imellom. Det blir vel steinmann eller vannbukk, regner jeg med.
Men det spiller ingen rolle, for astrologi er jo bare tull uansett. Og at de gamle tantene mine tror på det beviser det.

Men så lenge man lever lærer man noe nytt fra tid til annen, og nå som jeg er halvgammel og vet at det meste, ikke bare astrologi, er tull og fanteri, har jeg lært hva stjernetegn virkelig betyr. De har jo faktisk med stjernekonstellasjoner å gjøre, og hvor solen til enhver tid befinner seg i forhold til disse.
Og hva som er enda mer interessant er at dette forholdet er litt mer komplisert enn hva astrologene som fant opp dette med stjernetegn 2,600 år siden trodde. Jorden går ikke gjennom alle 12 tegnene på nøyaktig et år, som de trodde; det tar litt mer tid enn som så, og dessuten er det ikke 12 tegn, men 13!

Noen som ble overrasket? Ikke meg.

Men sta som jeg er, må det litt mer enn en radikal forandring i stjernetegnene til for at jeg skal finne et som passer. Jeg er uansett født mellom to tegn.
Så det så!

Vårlig?

Våren tar sin tid i år. Det er allerede langt ut i april og i dag snødde det igjen. Så langt er det eneste vårtegnet i Iowa diverse trekkfugler som sitter i buskene og klager på været.
Med mindre vi tar med at skatteskjemaene må leveres snart, iallefall. Det er jo etslags vårtegn, det og, om ikke akkurat noe man ser fram til.

Men ettersom Sukkerspinnengelen og Goodwill tror det hjelper med sommerlige bilder i bloggen, har jeg skiftet ut det gamle som var tatt midt i et ufyselig tordenvær i Chicago høsten 2006 med et som ble tatt på en fin vårdag i fjor.

Jeg regner med at nå går det bare noen dager til det blir utepilsvær.

Ekornsikkert, eller ikke…

Dette er vel egentlig illustrasjonene jeg burde ha posted med en tidligere post? Uansett, her demonstrerer ekornene mine forskjellen mellom fuglebrett som er ekornsikre og de som ikke er det. Det er klart at ekornene egentlig foretrekker de ekornsikre. De liker jo ikke å falle ned!

Ekornsikkert fuglebrett
Dette er et ekornsikkert fuglebrett. Det tåler at ekorn klatrer på det og spiser fra det.

Ikke ekornsikkert fuglebrett
Dette er et fuglebrett som ikke er ekornsikkert. Det falt ned etter at ekornene klatret på det.

Kaffe til lunsj

De fleste av oss, iallefall oss ingeniører, vet at kaffe er en livsnødvendighet. Uten kaffe blir ikke noe som helst gjort. Med kaffe greier vi i det minste å ta etpar turer innom lunsjrommet for å fylle på.

Men nå rapporterer BBC at kaffe er enda nyttigere enn tidligere trodd. En latte inneholder nemlig mange kalorier, som gjør at den kan fungere nesten som mat. En mocha kan inneholde opptil 400 kalorier, forteller de. Det er nesten like mye som et stykke pizza. Altså kan man bare ta seg en mocha og hoppe over det evinnelige stresset det kan være å spise lunsj samtidig som flere tusen andre i samme område.

Men det er ikke så lurt å ha skummet melk i kaffen, bortsett fra at det smaker pyton, da. En latte laget med skummet melk inneholder bare 71 kalorier, mens en skummet cappucino hadde så lite som 27.

Dette bekrefter vel bare hva jeg alltid har visst; det er ingen fordel i å fjerne ting fra maten. Denslags bare lurer kroppene våre til å tro at de faktisk får næring når de egentlig ikke får det, og det fører bare til problemer. Hvis noen tviler, kan de bare ta en titt på denne artikkelen om mørk sjokolade. Det er nemlig ikke sånn at mørk sjokolade nødvendigvis er sunt.
Men det er altså bare fordi noen fjerner noe som skal være der. Fy skamme seg!

Nyttig å vite

Hvis noen sier at alkohol ikke har noen medisinsk nytte, har de tilsynelatende ikke hørt om frysevæske-forgiftning. Da jeg jobbet som mekaniker fikk vi vite at hvis noen svelget etylenglykol, så skulle man om mulig få personen til å kaste opp, og så helle i ham/henne sprit. Så mye sprit som mulig, så fort som mulig. Og få personen til doktor eller sykehus, selvsagt. Så fort som mulig.

Jeg behøvde aldri å gjøre dette, noe som er veldig bra for vi hadde selvsagt ikke sprit tilgjengelig. Ikke som vi innrømmet, iallefall.

Men det er litt morsomt å lese at sykehus bruker samme metoden, mer eller mindre. Og at de finner noe i barskapet når de slipper opp for medisinsk sprit. Det er sikkert nyttig å vite at de bruker vodka også. Det skal jeg huske på, i tilfelle jeg trenger det en gang.
Men kan noen fortelle meg om det er best å bruke Absolut, Finlandia, eller Stolichnaya? Eller kanskje er det Grey Goose eller Koskenkorva som gjør susen?
Det er sikkert også nyttig å vite!