Over the hills and far away…

Så. Blått hår er kanskje helt passende for meg nå. Jeg har nemlig offisielt blitt gammel.

Det har seg nemlig slik at mens hele verden gledet seg over at en liten landsbygd i Texas endelig fikk idioten sin tilbake og Barack Obama flyttet inn i et stort hvitt hus på Pennsylvania Avenue og motejournalistene hadde det travelt med å diskutere gult og grønt og Edward Kennedy svimte av og børsen falt ned i avgrunnen, fylte jeg stille og rolig 40.

For dem som er godt kjent med historie og matematikk betyr det at jeg ble født på samme dag som Richard Nixon ble president. Jeg vet ikke om det er mye å skryte av, men det kan jo brukes til å forklare hvorfor endel ting i livet mitt ikke gikk helt etter oppskriften. Iallefall er det mye enklere og hyggeligere enn lange forklaringer om at slekta er helt herpa og hva de ikke rotet til for meg har jeg rotet til selv.
Og hvis jeg kan si at jeg ble født på en svart dag så kan jeg legge til at ting bare har blitt bedre med tiden, noe som høres mye bedre ut enn den mye mer sannsynlige påstanden om at ting fremdeles er i ferd med å gå rett i dass.

Dessverre må jeg innrømme at alle de som i alle årene har forsikret meg om at når jeg bare fyller 40 så kommer nok jeg også til å legge på meg fikk rett. Hva de glemte å nevne var at denne vektøkningen skyldes at jeg har tatt opp langdistanseløping igjen. Når man er relativt tynn legger man nemlig merke til at muskler øker i omfang, og hvis det dreier seg om musklene i lårene og baken, som er de eneste stedene jeg har merkbare mengder fett på kroppen fra før, så blir resultatet raskt at buksene mine blir for trange.
Jeg regner med at problemet er midlertidig, men hvis det viser seg å være permanent tror jeg ikke det blir noe stort problem å finne bukser størrelse 6 istedet for størrelse 4…

Andre alderdomssvakheter har jeg ikke tid til; jeg har det altfor travelt på jobben og resten av livet mitt er omtrent samme kaoset det var da jeg var yngre. Jeg kommer selvsagt ikke til å innrømme at det plager meg at «alle» på jobben tror jeg puler kollegaen jeg bare er gode venner med, eller at den altfor unge men kjekke naboen ( han er 28 ) har forelsket seg i den spennende livshistorien min…

Hvis jeg bare hadde bøttevis med penger, slektninger med makt (huttemegtu!) og en mer glamorøs garderobe kunne det blitt såpeopera ut av dette!