Hva jeg vet om kunst:

Høyrøstede mennesker som uttaler seg om ting de ikke vet noe om er iblant skikkelig morsomme. I allefall hvis man vet bedre selv…

Ikke lenge siden var jeg på Getty Center i Los Angeles. Der har de en samling fotografier tatt av Carleton Watkins, en av de første fotografene som tok bilder i California. Han tok bilder av mennesker og natur rundt om i staten fra 1851 til omtrent 1906, og da er det jo klart at det ble mest natur ettersom California ikke hadde noen stor befolkning på den tiden. Han tok særlig mange bilder i hva som senere ble Yosemite National Park.

Men ikke alle er imponert over Watkins fotografier. Mens jeg var der overhørte jeg en mann som fnyste og sa noe om at disse bildene var jo bare dårlige kopier av bildene til Ansel Adams!

Litt komisk for oss som vet at Watkins sluttet å ta bilder før Adams var født, og døde før Adams begynte å fotografere.

Men det får ikke høyrøstede bedrevitere til å holde kjeft. Neida; det skulle tatt seg ut!
Noen dager senere stakk jeg innom en fotoforretning for å ta en titt på noen ting jeg ikke har råd til. Ved siden av denne forretningen var det et galleri som blant annet har kopier av fotografiene til Adams. Tilogmed noen laget av Adams selv. Jeg behøver vel ikke nevne at jeg spurte ikke engang om prisen?
Mens jeg beundret disse fine fotografiene som faktisk er eldre enn meg, hørte jeg en skingrende damestemme som sa: «Men hvorfor brukte han ikke fargefilm? De ville vært så mye bedre i farger!»
Duverden! Kan man i det hele tatt si noe om sånne uttalelser? Selv synes jeg de står fint på egen hånd som bevis på at uvitenhet slett ikke er dødelig, og at dårlig smak er mye mer utbredt enn inngrodde tånegler.