Kampen mot monstrene er aldri over!

Jeg jobber så lange dager nå for tiden at jeg kan ta annenhver fredag fri, hvis jeg vil. Og i dag er annenhver fredag…

Ettersom vi har et skikkelig møkkavær i Los Angeles for tiden hadde jeg ingen store planer for dagen. Bortsett fra å sove.

Men soving blir litt trøtt etter en tid, så det ble til at jeg våknet og dro meg selv ut av sengen og inn i dusjen, dusjet, tørket meg, og så begynte jeg å tenke på å kle på meg også; det var da jeg oppdaget at rene klær ikke er så lett å finne som jeg har innbilt meg de siste ukene.
Så jeg skulte, som man gjerne gjør når man føler at en stor urett er begått og man vet hvem den skyldige er, mot skittentøykurven. Det vil si, jeg skulte mot det hjørnet av soverommet hvor skittentøykurven sist ble observert. Nå var dette hjørnet okkupert av en tidligere ukjent livsform.

En meget stor livsform. Med tentakler.
Fra lukten å dømme var dette en livsform som ikke vasker seg regelmessig.

Med andre ord; det var på tide å vaske klær.

Hadde jeg bodd i Skien eller Røros eller et annet sted hvor de fleste hus og leiligheter er utstyrt med egne vaskemaskiner og tørketromler ville ikke det vært noe problem. Men jeg bor i Los Angeles, og her er slikt en ufattelig luksus som bare de rike oppe i Beverly Hills og på TV har.
Her nede på flata har de heldige blant oss vaskerom i kjelleren, mens resten må bruke vaskerier eller dra hjem til Mamma og spørre pent.

Jeg er blant de heldige, men dessverre er det bare to vaskemaskiner og mye mer enn to beboere i bygningen. Det betyr at det er en stadig konkurranse om vaskemaskinene.

De som ikke har jobb har en fordel, for de er i mindretall og de kan bruke hele den lange arbeidsdagen på å vaske, noe som burde gi dem en god sjanse til å ha rene sokker til enhver tid. Dessverre fungerer det ikke helt sånn ettersom lørdag er den tradisjonelle vaskedagen i USA også, og folk som ikke jobber er utrolig tradisjonsbundne.

Det finnes få ting like irriterende som å sette av lørdagen for klesvasken, og så finne ut at en person som likesågodt kunne vasket på tirsdag har okkupert vaskerommet for dagen.

Heldigvis var det fredag i dag, så de tradisjonsbundne vasket ikke. Dessverre er det en dame i bygningen som vasker minst to ganger om dagen. Først tidlig på morgenen, når de virkelig desperate prøver å få litt vasking inn før de drar på jobb, og så begynner hun på igjen rundt fem om kvelden, like før folk flest kommer fra jobb med tanker om å komme seg først til vaskerommet.
Jeg regner med at hun tar inn vasken fra hele slekta, og hun har visst stor familie.

Stakkar.

Som om ikke alt dette var ille nok, er leiligheten min den som er lengst borte fra vaskerommet. Den er også så langt borte fra heisen og trappa som mulig. Dette gir alle andre i bygningen sjansen til å komme seg til vaskerommet før meg, skulle de få mistanke om at jeg planlegger å vaske noe.

Men må man, så må man. Jeg stappet monsteret ned i skittentøykurven så godt det lot seg gjøre, formanet det om å forholde seg stille og ikke stinke, og så snek jeg meg mot trappen. Å vente på heisen var ikke aktuelt.
Nede i første etasje hører jeg stemmer og skritt som går mot trappen. Kanskje flere enn meg har lagt merke til at vaskemaskinene står stille? Med hjertet i halsen løp jeg ned de siste trinnene, inn i garasjen, og følte en sterk trang til noe voldelig da jeg så at lyset var på i vaskerommet.

Heldigvis var det falsk alarm. En feil ved bryteren, sannsynligvis. Begge vaskemaskinene og begge tørketromlene var tomme. Dagen var reddet!
Jeg parterte monsteret og stappet det i vaskemaskinene, heller i liberale mengder monsterdrepende middel (andre kaller det vaskemiddel. Tullinger!) og foret maskinene med 25-cent mynter til de blir fornøyde og går med på å vaske monsteret mitt.

Herfra er alt unnabakke, fryd og gammen. Jeg kan gå tilbake til leiligheten min, spise frokost, gå ned til vaskerommet igjen uten bekymring, flytte monsteret som nå bare ligner på våte klær inn i tørketromlene, ofre flere 25-cent mynter til vaskeridemonene, gå opp til leiligheten min og lage kaffe, drikke kaffe, og med tid og stunder hente de rene, tørre klærne mine fra vaskerommet.

Så ryddet jeg opp litt i kjøkkenet, og tenkte at nå kan jeg likesågodt ta en lur…

Men det ble det ikke noe av, for sengen min var okkupert av et digert monster.

Med tentakler.
Fra lukten å dømme hadde dette monsteret nettopp badet i vaskemidlet mitt…

Reklamer

15 comments on “Kampen mot monstrene er aldri over!

    • Det ble enda verre med tiden! Akkurat nå er jeg på jobb.
      For å sette opp datamaskinen fordi harddisken min begikk selvmord på onsdag.

  1. Herlighet. Alt du skal oppleve. Illeuktende monstre på en ellers fredelig dag,som må angripes aggressivt, gripe dem mens de ennå er utslitte etter kampen,finne veien til monstertransformeringsrommet, med livet som innsats, og nå også et nylig selvmord begått på kontoret ditt. Du bor i englenes by, men Marina, det høres ikke akkurat sånn ut.. :/

    • Verst av alt, jeg tror ikke jeg fikk skikkelig has på det monsteret! Det holder på å vokse fram på nytt!

      Jeg tror englene har en masse skitt på vingene!

  2. Haha, hadde noen kommet deg i forkjøpet der hadde det nok blitt skikkelig oppvask tenker jeg 😉
    jeg kan tenke meg til åssen det er, der man kommer bevæpnet med quarters til tennene, og så er det opptatt! Jeg er forøvrig flink pike, som likesågreit vasker på tirsdag, når jeg kan det! 🙂

    • Jeg ville nok også vasket på tirsdag, hvis jeg kunne. Vaskemaskinene står jo tomme fra minst halv ti om morgenen til fem om kvelden.

      Jeg kunne selvsagt hivd vasken inn i bilen og dratt til det kommersielle vaskeriet som ikke er langt unna. Men der er det umulig å finne parkering og man må passe på som en hauk så ingenting blir stjålet. Det gidder jeg bare ikke med mindre jeg absolutt må!

  3. Åååh vaskerihelvete! Jeg har vel skrevet om det et par ganger selv. Grusomme greier! Ifjor fikk jeg endelig mulighet til å tilpasse badet så jeg kunne få inn en vaskemaskin. Livet mitt har blitt en del enklere etter det.

    Så kjipt med disse naboene som okkuperer maskinene på tidspunkt arbeidsmenneskene kunne trenge dem. 😦 Er kanskje ikke noe vits i å henge opp lapper og be pent om hensynstaking heller..? Det trigger vel bare enda mer lysten til å vaske på ettermiddager/lørdager?

    • Å be amerikanske husmødre om å ta hensyn til andre er som å be katta slutte å røyte på sofaen; de hører ikke hva du sier, hvis de tilfeldigvis skulle greie å høre, forstår de ikke et ord, og selv om de forstår ordene skjønner de ikke konseptet og det blir ingen forandring.

      Skulle ønske jeg kunne ha vaskemaskin i leiligheten, men det går bare ikke der jeg bor. Kanskje hvis jeg kjøper hus, men det blir jo styggelig dyrt!

  4. Mmmmm..et problem det der med at de ikke forstår konseptet. Dead end.

    Jeg lurte faktisk litt på om det hadde gått an å ha en sånn bitteliten vaskemaskin et sted som kan brettes ut og legges sammen etterpå. Det tar ca hundre år å vaske en og en truse, men… Alternativt kan man kanskje bruke en ombygd benke-oppvaskmaskin. Jeg så også en dame fra NY, nå bosatt i Norge som hadde funnet en glimrende måte å vaske klær på. Du tar et stykk skrap av en gammel vaskemaskin(du kan nok ha den på gata), og så kobler du en sykkel til den og tråkker. Bare mine two cents her altså.
    Og tar jeg ikke helt feil så er det ikke en helt dum forretningside heller..kan t.o.m få noen unger til å tråkke mens du tar deg en røyk eller et glass supergreen hvis du er into det i stedet….Hva sier du?

    • Nei, man kan nok ikke ha noe på gata i Los Angeles. Da blir man kjørt ned. Og man får bot.
      Og inne i bygningen er det ikke håp om noe som helst.

      Jeg satser på å bli rik i en fei og kjøpe meg hus ved stranden. Da kan jeg ha en vaskemaskin som bare er min.
      Og jeg kan ta meg en øl mens jeg tar vasken.

      Hei, forresten… Det er jo hva jeg gjør nå!

  5. Det er det verste og frekkeste jeg har hørt- først blir man påkjørt og så blir man bøtelagt for det!! Det er direkte usivilisert. Brudd på menneskerettighetene og det som verre er. Ok. Da er det bare EN ting å gjøre: Å få satt hjul på den maskinen og sykle vasken gjennom LA og huske å holde deg unna strøk du ikke skal være i. Ikke la det ta helt av liksom.
    Det blir verre med ølen. Den tror jeg må vente til ETTER jobben er gjort. Da smaker det bedre også, vel vitende om at du unngikk å bli påkjørt og bøtelagt for det. You go girl!
    Det huset får du sikkert snart sånn som du jobber, men i mellomtiden så kan man si at nøgen kvinde har lært at spinde 😉

    Og smgj: takk for at du minte meg på hva den bittelille vaskemaskinen heter igjen 😉

    • Hvis jeg skal dømme etter hvordan enkelte kjører rundt om i byen tror jeg gjerne det er endel mennesker som kjører rundt med en vaskemaskin baki de overdrevent store veltepetterne sine. Og de har visst ikke greidd å balansere vasken, for de er noe vinglete, stakkar.
      Når jeg tenker meg om er det ikke usannsynlig de har tatt seg en øl eller ti heller. Og så sitter de der og babler og snakker i telefonen mens de vingler rundt i venstre kjørefelt. Selvsagt!

  6. Hvor i all verden er det du har havnet Marina. Er du sikker på at englenes by er det rette stedet for deg? Det høres mer ut som Sodoma og Gomorra. Ikke minst fordi jeg nå for tiden ser 2.ses av Californication. Selv har jeg aldri satt mine bein på vestsiden av USofA. Jeg tror jeg har den samme følelsen for LA som Hank har for en enerverende TV-kokk dame; «Something about that woman. I wanna **** her when I kinda wanna punch her in the face, too. It’s weird…»
    Det kan man si….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s