Kampen mot monstrene er aldri over!

Jeg jobber så lange dager nå for tiden at jeg kan ta annenhver fredag fri, hvis jeg vil. Og i dag er annenhver fredag…

Ettersom vi har et skikkelig møkkavær i Los Angeles for tiden hadde jeg ingen store planer for dagen. Bortsett fra å sove.

Men soving blir litt trøtt etter en tid, så det ble til at jeg våknet og dro meg selv ut av sengen og inn i dusjen, dusjet, tørket meg, og så begynte jeg å tenke på å kle på meg også; det var da jeg oppdaget at rene klær ikke er så lett å finne som jeg har innbilt meg de siste ukene.
Så jeg skulte, som man gjerne gjør når man føler at en stor urett er begått og man vet hvem den skyldige er, mot skittentøykurven. Det vil si, jeg skulte mot det hjørnet av soverommet hvor skittentøykurven sist ble observert. Nå var dette hjørnet okkupert av en tidligere ukjent livsform.

En meget stor livsform. Med tentakler.
Fra lukten å dømme var dette en livsform som ikke vasker seg regelmessig.

Med andre ord; det var på tide å vaske klær.

Hadde jeg bodd i Skien eller Røros eller et annet sted hvor de fleste hus og leiligheter er utstyrt med egne vaskemaskiner og tørketromler ville ikke det vært noe problem. Men jeg bor i Los Angeles, og her er slikt en ufattelig luksus som bare de rike oppe i Beverly Hills og på TV har.
Her nede på flata har de heldige blant oss vaskerom i kjelleren, mens resten må bruke vaskerier eller dra hjem til Mamma og spørre pent.

Jeg er blant de heldige, men dessverre er det bare to vaskemaskiner og mye mer enn to beboere i bygningen. Det betyr at det er en stadig konkurranse om vaskemaskinene.

De som ikke har jobb har en fordel, for de er i mindretall og de kan bruke hele den lange arbeidsdagen på å vaske, noe som burde gi dem en god sjanse til å ha rene sokker til enhver tid. Dessverre fungerer det ikke helt sånn ettersom lørdag er den tradisjonelle vaskedagen i USA også, og folk som ikke jobber er utrolig tradisjonsbundne.

Det finnes få ting like irriterende som å sette av lørdagen for klesvasken, og så finne ut at en person som likesågodt kunne vasket på tirsdag har okkupert vaskerommet for dagen.

Heldigvis var det fredag i dag, så de tradisjonsbundne vasket ikke. Dessverre er det en dame i bygningen som vasker minst to ganger om dagen. Først tidlig på morgenen, når de virkelig desperate prøver å få litt vasking inn før de drar på jobb, og så begynner hun på igjen rundt fem om kvelden, like før folk flest kommer fra jobb med tanker om å komme seg først til vaskerommet.
Jeg regner med at hun tar inn vasken fra hele slekta, og hun har visst stor familie.

Stakkar.

Som om ikke alt dette var ille nok, er leiligheten min den som er lengst borte fra vaskerommet. Den er også så langt borte fra heisen og trappa som mulig. Dette gir alle andre i bygningen sjansen til å komme seg til vaskerommet før meg, skulle de få mistanke om at jeg planlegger å vaske noe.

Men må man, så må man. Jeg stappet monsteret ned i skittentøykurven så godt det lot seg gjøre, formanet det om å forholde seg stille og ikke stinke, og så snek jeg meg mot trappen. Å vente på heisen var ikke aktuelt.
Nede i første etasje hører jeg stemmer og skritt som går mot trappen. Kanskje flere enn meg har lagt merke til at vaskemaskinene står stille? Med hjertet i halsen løp jeg ned de siste trinnene, inn i garasjen, og følte en sterk trang til noe voldelig da jeg så at lyset var på i vaskerommet.

Heldigvis var det falsk alarm. En feil ved bryteren, sannsynligvis. Begge vaskemaskinene og begge tørketromlene var tomme. Dagen var reddet!
Jeg parterte monsteret og stappet det i vaskemaskinene, heller i liberale mengder monsterdrepende middel (andre kaller det vaskemiddel. Tullinger!) og foret maskinene med 25-cent mynter til de blir fornøyde og går med på å vaske monsteret mitt.

Herfra er alt unnabakke, fryd og gammen. Jeg kan gå tilbake til leiligheten min, spise frokost, gå ned til vaskerommet igjen uten bekymring, flytte monsteret som nå bare ligner på våte klær inn i tørketromlene, ofre flere 25-cent mynter til vaskeridemonene, gå opp til leiligheten min og lage kaffe, drikke kaffe, og med tid og stunder hente de rene, tørre klærne mine fra vaskerommet.

Så ryddet jeg opp litt i kjøkkenet, og tenkte at nå kan jeg likesågodt ta en lur…

Men det ble det ikke noe av, for sengen min var okkupert av et digert monster.

Med tentakler.
Fra lukten å dømme hadde dette monsteret nettopp badet i vaskemidlet mitt…