Livet går videre

Vel, kanskje jeg kommer til å overleve denne gangen også. Utrolig hvor tøff jeg er!
Og det kan trengs, for jeg har jo fremdeles Smurf og omtrent 30 av ungene hennes. Det hender riktignok at jeg innbiller meg at Smurf ikke skaper noen problemer, men det er selvsagt bare tull. Smurf graver.

Det vil si, mesteparten av tiden graver hun ikke så mye, men når det begynner å bli tid for å skifte skall igjen, da graver hun seg ned.
Fordi hun egentlig liker å gjemme seg under tre mye bedre enn under steiner, skaffet jeg henne nettop to stykker trerot. Da jeg la den ene oppå den andre i akvariet formet de en fin hule, syntes jeg. Det syntes Smurf også og flyttet øyeblikkelig inn.
Men etter etpar uker bestemte hun seg for at hulen hennes ikke var dyp nok, så hun begynte å flytte på litt grus. Jeg har ganske finkornet grus i akvariet av hensyn til plantene mine. Dette gjør det også enklere for en liten kreps å grave.
Først flytttet hun bare litt grus unna det mørkeste hjørnet i hulen sin. Ikke noe problem med det; det var knapt merkbart. Men så fikk hun blod på tann og bestemte seg for å grave virkelig dypt.

Når man graver et hull i løs grus under vann blir det etter hvert til at grusen rundt hullet raser ned. Smurf vet det, så når hun graver et hull begynner hun med å dytte bort grusen fra et stort område rundt der hun vil ha hullet. Dette gjør hun ved å holde de store klørne foran seg og dytte som en liten bulldozer. Størrelsen tatt i betraktning er hun veldig sterk.
Etter at hun har ryddet området begynner hun å grave. Dette gjør hun ved å gripe tak i en passe mengde grus mellom klørne og brystet, hvis kreps har bryst, da! Så bærer hun det så langt unne hullet at det ikke medfører noen rasfare. Det er nesten som når mennesker bærer ting i armene, bortsett fra at vi har ikke åtte ben å gå på. Og Smurf mister ikke så mye som et gruskorn på veien. Det er nesten utrolig.

Jeg har lært at det er hensiktsløst å krangle med Smurf om gravingen hennes, så jeg lar henne bare holde på. I det minste forhindrer det at hun gjør noe verre ugagn.
Jeg har måttet plant om noen planter og flytte på en stein, og det ser unektelig litt pussig ut med et stort hull under to stykker trerot i en ende av akvariet, men det får være. Har jeg nevnt at Smurf er utrolig bortskjemt?

Om smurflingene kan jeg bare nevne at den største av dem, Anti-Smurf, nå er like stor som Smurf. Hun skiftet skall etpar dager siden, og da vokste hun minst en cm i lengde og en halv i bredden. Men hun er fremdeles like pinglete.
Jaja, kanskje neste gang?